Ingen Bergstø-effekt for SV
Sosialistisk Venstrepartis nye leder Kirsti Bergstøs utfall mot Kjell Inge Røkke forrige helg skapte mye debatt. Men oppslutningen falt.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Lørdag 18. mars ble Kirsti Bergstø valgt til ny leder i SV.
Hun overtar etter en populær SV-leder gjennom elleve år, som likevel aldri greide å ta SV til de høyder partiet oppnådde under forgjengerne.
Tvert imot opplevde partiet under Audun Lysbakken sin laveste oppslutning siden 1981, da de i juni måned både i 2014 og 2015 lå på en gjennomsnittlig oppslutning på målingene på fattige 3,5 prosent.
Og mens SV under forgjengerne Kristin Halvorsen, partileder fra 1997 til 2012, og Erik Solheim, partileder fra 1987 til 1997, oppnådde topper på henholdsvis 20,9 og 17,8 prosent, var Lysbakkens toppunkt det halve, 9,5 prosent i april 2021.
Det viser en gjennomgang Norce-forsker Hilmar Rommetvedt har foretatt.
Opinions måling på vegne av ABC Nyheter og Altinget
- Partibarometer april 2023 (endring fra forrige måling i prosentpoeng)
Ap: 16,2 prosent (+0,2)
Høyre: 34,2 prosent (+1,7)
Sp: 5,8 prosent (-0,2)
Frp: 12,5 prosent (-1,2)
SV: 8,1 prosent (-1,1)
Rødt: 6,1 prosent (-0,8)
Venstre: 5,4 prosent (+1,5)
MDG: 2,9 prosent (-0,5)
KrF: 3,99 prosent (+0,5)
Andre: 4,9 prosent (-0,1)
- Opinions partibarometer for april 2023 er basert på telefonintervjuer av et tilfeldig utvalg av 1006 personer
- 70 prosent har avgitt svar om partipreferanse
- Telefonintervjuene er gjennomført i perioden 21. – 27. mars
- Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?» – «Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»
- Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.
På Altinget og ABC Nyheters litt påsketidlige aprilmåling får SV en oppslutning på 8,1 prosent, ned 1,1 prosent fra den siste målingen under Lysbakken. Bakgrunnstallene viser også at lojalitetsprosenten – som forteller hvor mange av velgerne ved sist valg som fortsatt ville stemt på partiet nå – er på 54 prosent. Den har pleid ligge på rundt 70 for SV.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet ble altså ingen landsmøteeffekt for SV. Det ble ingen Bergstø-effekt.
Røkke-utfall
I stedet ser det ut som velgerne ber partiet gjøre omtrent det samme som Kirsti Bergstø ba Kjell Inge Røkke gjøre i sin landsmøtetale på sin dag to som partileder: Ryke og reise!
Bergstø utfall mot Norges syvende rikeste – som ifølge Kapital, og er god for over 45 milliarder kroner – skapte mye debatt, og mye kritikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet spørs om det er lurt av SV å rote seg inn på Rødts gebet
«Røkke ranet kysten og stakk av til Sveits. Han kan ryke og reise for min del!» sa den ferske SV-lederen.
«Vi kan gjerne rope skjellsord og moralisere over dem som har flyttet. En klokere tilnærming er å sette seg inn i årsakene til at de flytter og spørre seg selv: Kan det norske skattesystemet utformes på en bedre måte?» svarte for eksempel Civita-leder Kristin Clemet.
Nato og kompromissvillighet
Rådgiver i Opinion, Martin Stubban, tviler på at utfallet mot Røkke og skatteflyktninger og forsvaret av formueskatten er årsak til uteblivelsen av en Bergstø-effekt etter partilederskiftet i SV.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det er krass ordbruk, men, nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke deres velgere reagere veldig på at en SV-leder går hardt ut mot en riking», sier han til ABC Nyheter.
Stubban peker i stedet på andre aspekter ved landsmøtet og partilederbyttet:
«Det er ikke utenkelig at det har med landsmøtet å gjøre. Velgerne kan være usikre på Kirsti Bergstø og hennes hennes kompromissvillighet. SV vedtok også en ny holdning til Nato, at de ikke lenger er for utmelding. Det kan ha gjort noen av de eldre kjernevelgerne usikre».
SV vs Rødt vs. Arbeiderpartiet
Kirsti Bergstø har et uttrykk som virker hardere enn Lysbakkens, i hvert fall slik bergenseren har fremstått etter han tok over som partileder 26. mars 2012 – tre uker etter at han måtte gå som statsråd etter ureglementert å ha gitt Jenteforsvaret, en nyopprettet undergruppe av Sosialistisk Ungdom (SU), et tilskudd på 154.000 kroner. Sånt kan man jo bli litt ydmyk av.
Artikkelen fortsetter under annonsenSV konkurrerer med Rødt om velgerne til venstre. Lite skiller partiene – bortsett fra Ukraina og Nato nå – men SV har markert seg sterkere på miljø og klima, mens Rødt har vært en sterkere stemme for arbeiderrettigheter og for å skattebelaste de rikeste mer.
Det spørs om det er lurt av SV å rote seg inn på Rødts gebet. Det spørs om det er en velgerkamp de kan vinne.
Skjønt, det er fortsatt 16,2 prosentpoeng Ap-velgere å kjempe om.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).