Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
( Denne kronikken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Når Erna Solberg stiller til gjenvalg som leder i Høyre på partiets landsmøte, vil løpet bli lagt for et rekordlangt partilederskap. Erna Solberg ble Høyre-leder i mai 2004, og neste år vil hun passere selveste Einar Gerhardsen, som var formann i Arbeiderpartiet i 20 år.
Det var vel ingen som trodde dette da hun ble valgt til Høyre-leder i mai 2004. Det begynte ganske dårlig. Velgeroppslutningen dalte og etter nesten to år med Erna Solberg i lederstolen, nådde Høyre et absolutt lavmål med 11,7 prosent av stemmene i gjennomsnitt på meningsmålingene i april 2006.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Etter hvert skulle det imidlertid gå oppover, men stortingsvalget i september 2009 ble ikke den helt store suksessen. Høyre fikk 17,2 prosent av stemmene ved valget, men det var betydelig mer enn de rundt 14 prosentene partiet fikk på meningsmålingene i månedene før valget. Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg med 35,4 prosent av stemmene, og Jens Stoltenberg kunne fortsette som statsminister.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArbeiderpartiets velgeroppslutning ble imidlertid redusert etter valget. Det gikk atskillig bedre for Høyre. Under Erna Solbergs ledelse økte partiets oppslutning til hele 33,9 prosent i oktober 2012. Det var bare to tiendedels prosent mindre enn Høyres absolutte toppnotering på 34,1 prosent i gjennomsnitt på målingene i august 1986.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRekordmålingen kom høsten etter at Kåre Willoch hadde gått av som statsminister, og Rolf Presthus hadde avløst Erling Norvik som Høyre-formann.
Stortingsvalget i september 2013 ble paradoksalt nok både en nedtur og en opptur for Høyre. Etter å ha fått 32 prosent på meningsmålingene så seint som i juni det året, endte valget med 26,8 prosent av stemmene for Høyre. Et solid valgresultat for Fremskrittspartiet (16,3 prosent) og samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre, la imidlertid grunnlaget for at Erna Solberg kunne overta som statsminister etter Jens Stoltenberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenVelgeroppslutningen dalte og etter nesten to år med Erna Solberg i lederstolen, nådde Høyre et absolutt lavmål med 11,7 prosent i april 2006.
Etter dette gikk det oppover for Høyre. Toppunktet i Erna Solbergs tid som statsminister ble nådd i januar 2014 med 29,1 prosent på meningsmålingene. Men så gikk det nedover igjen til 21,3 prosent i februar 2015. Før valget i 2017 så det ikke spesielt lovende ut. Høyre lå lenge i overkant av 23 prosent på meningsmålingene, men endte på 25 prosent ved stortingsvalget i september. Framgangen fortsatte etter valget, til 28,6 prosent på meningsmålingene i februar 2018.
Det går som kjent både opp og ned i politikken. I februar 2020 sa bare 19 prosent av de spurte i meningsmålingene at de ville stemme på Høyre. Det var det svakeste resultatet Høyre oppnådde mens Erna Solberg var statsminister. Men så kom imidlertid pandemien. Håndteringen av denne fra helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solbergs side var tydeligvis svært tillitvekkende. I april–mai sa henholdsvis 26 og 26,7 prosent av velgerne at de ville stemme på Høyre.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette holdt imidlertid ikke til valget i september 2021. Høyre fikk 20,4 prosent av stemmene. Selv med et svakt valg for Arbeiderpartiet (26,3 prosent), kunne Jonas Gahr Støre overta som statsminister. Det skyldtes først og fremst gode valgresultater for Senterpartiet (13,5 prosent), SV (7,6 prosent) og Rødt (4,7 prosent).
Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten har de to partiene gått kraftig tilbake. For Høyre har dette gitt ny framgang. Siden november 2022 har gjennomsnittet av meningsmålingene vist over 30 prosent for Høyre.
Oppsummert viser gjennomsnittet av flere institutters månedlige meningsmålinger at Høyres velgeroppslutning har variert mellom 11,7 og 33,9 prosent i den tiden Erna Solberg har vært partileder. Mens Solberg var statsminister, varierte Høyres oppslutning mellom 19 og 29,1 prosent. Til sammenligning kan nevnes at Høyres oppslutning varierte mellom 25,9 og 33,1 prosent mens Kåre Willoch var statsminister, og mellom 18,9 og 22,4 prosent i Jan P. Syses ettårige statsministerperiode.
Artikkelen fortsetter under annonsenVelgerne kommer og går, selv om partilederen består!
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
