Dette prinsippet er avgjørende for om Terje Aasland klarer å gjenreise tilliten etter Fosen-saken

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Ting tar tid. Noen ganger tar det tiår å få godkjent en ny veistubb eller en rørledning. Konsesjoner er også årelange prosesser med mange faser. Det er det gode grunner til. Natur skal beskyttes, eiendomsforhold avklares. Areal-dialoger er heftige saker, ikke bare i reinbeitedistrikter.

Når det er slik som kommunal- og forvaltningskomiteen fikk fortalt på sin tur til Finnmark i forrige uke, at kun 12,5 prosent av alle konsesjonssøknader i Finnmark får ja, mens rundt 40 prosent aksepteres sør i landet, kan man peke på «krevende reineiere med særretter».

Men man kan også peke på at forvaltning og politikk forholder seg ekstra varsomt til flere sårbarheter i våre nordligste fylker. Det handler om menneskerettigheter beskyttet av både internasjonale konvensjoner og Norges Grunnlov, om urfolks rettigheter til kulturutøvelse, og det handler om sårbar arktisk natur og klimaendringer.

• Les også på Altinget: Knut Einar Rosendahl: Som man roper i skogen, får man svar?
  

Frp-, SV- og MDG-utspill

Flere partier har de siste ukene tonet flagg og foreslått nye politiske løsninger:

Frp-leder Sylvi Listhaug tar til orde for å gjennomgå alle norske lover for å lete etter steder der «enkelte etniske gruppers særrettigheter går på bekostning av storsamfunnet» (Politisk kvarter mandag morgen).

SV og MDG har tatt til orde for at vindturbiner må rives og at reindriftseiere må få veto-rett i konsesjonssaker der reindriftsområder er berørt.

Det er tydelig at Aasland ikke kan regne med at dette blir noen «walk in the turbin-park».

Et sted midt mellom disse standpunktene og med en menneskerettighetsdom som ikke kler et regjeringsparti hengende over seg, må Terje Aasland (Ap) lete etter en politisk løsning som balanserer svært mange motstridende hensyn.

Det er krevende, det er betent, og det kan virke nokså umulig. Og løsningen er ikke noen uker unna, selv om utålmodige aksjonister aller helst vil ha revet vindturbiner neste uke. Men etter samtaler med en rekke kilder både i det samiske og det politiske miljøet, er det tydelig at Aasland ikke kan regne med at dette blir noen «walk in the turbin-park».

• Les også på Altinget: Bård Vegar Solhjell: Varig tilbakeslag for kvinner sine rettar?

Frps utspill ville også ha endt i «grå politikk»

Sylvi Listhaug har gått rett på og sier «det mange mener». Hun har rett i at det i Finnmark, der man har levd med arealkamper i årtier, er svært mange som applauderer hennes utsagn om «like lover for alle».

Lørdag tok Frp-leder Sylvi Listhaug til orde for å gjennomgå internasjonale konvensjoner slik at loven ble lik for alle. Hun mener Fosen-saken har vist at enkelte etniske grupper har særrettigheter. Foto: Pia Sønstrød / Frp

I hvert fall i første runde.

Mange i nord er oppgitt over at spotlighten fra hovedstadspressen nok en gang sveiper over landsdelen og fanger opp de klassiske elementene: Rein, kofter og sårbar natur. Men at lyset slukkes når de kjemper for å utvikle arbeidsplasser og lokalsamfunn.

MDG skuffet over Aaslands Fosen-redegjørelse

LES SAKEN

Men når den første responsen har lagt seg, og Sylvi Listhaug må forklare hva hennes forslag ville betydd av praktisk politikk, fremstår ikke Frp-koden som like fristende: Hun foreslår å sette ned et utvalg som kan gå på jakt i vårt eget lovverk etter det hun beskriver som særrettigheter basert på etnisk bakgrunn.

Det en erfaren politiker som Sylvi Listhaug selvsagt vet, er at en slik prosess ville tatt tiår. Skal du forandre Grunnloven, må du ha god tid og du må vinne valg. Internasjonale konvensjoner, i dette tilfellet FNs menneskrettskonvensjon, er dessuten noe Putin og hans type statsledere velger å ikke forholde seg til, men som de aller fleste vestlige demokratier har implementert i eget lovverk. Samenes rettigheter har vært grunnlovsfestet lenge. Så i denne saken handler det ikke om hvorvidt du liker samer eller ikke, slik Frp-lederen understreker at hun gjør, men om du vil som politiker vil forholde deg til et rettsstatsprinsipp som sier at det enkelte ganger er likhet for loven å behandle folk ulikt.

• Les også på Altinget: Veslemøy Hedvig Østrem: Norske forsvarsinvesteringer i stampe. På tide å trekke kølapp hos missil-fabrikken?

Kan man gjenoppbygge tillit på noen uker?

Da Terje Aasland redegjorde om Fosen-saken på Stortinget på mandag, tok han seg tid til å gjennomgå en møysommelig prosess år for år. Kort fortalt startet den med et problem som trengte en løsning – det var for lite strøm i Midt-Norge. Så fulgte en langdryg prosess der man gikk fra 29 konsesjonsprosesser i området – til to utbygginger på Fosen. Så kom rettsprosessen som endte med den mye omtalte Høyesterettsdommen, aksjonene og spørsmålet «hva nå?».

Veien videre består av prosesser, dialoger – og balansegang. Dessuten må regjeringen vise at de mestrer både den kortsiktige kommunikasjonen – som de ikke har vært spesielt gode på frem til nå – og en mer langsiktig gjenoppbygging av tillit fra de samiske miljøene.

Det er særlig tre veier videre:

• Dialogen er ikke brutt. Sametinget blir en sentral aktør de neste uker og måneder. Der finnes det fortsatt møtepunkter og dialog. Det finnes også kompetanse i å håndtere både arealsaker og motsetningsforhold mellom majoritet og minoritet. Sametinget er i ferd med å få en mer sentral plass i norsk offentlighet, og vil bruke den posisjonen til å vise at de er en konstruktiv og kompetent part.

• Sp og Ap har partigrupper på Sametinget. Disse har ikke alltid hatt like tett dialog, eller tillit til Oslo-makta. Her er det både mulig å øke konfliktene og å dempe dem, alt etter hvilken strategi man nå velger.

• Det finnes store elefanter i dette rommet, og det er et helt klart behov for å debattere de spørsmålene som Fosen-saken har aktualisert. Prinsippene er det ganske bred enighet i sentrum av norsk politikk, med Ap, Sp, Høyre, KrF og til dels Venstre som tyngdepunkt, at næringsutvikling, klima og natur må kunne sameksistere også i områder med reindrift. I disse partiene er man opptatt av at saklighet og nøkternhet er det mest fruktbare svaret på det som oppfattes som polariserende retorikk fra begge sider av det politiske landskapet.

• Men når dagen er slutt, er det i hovedsak ett sentralt prinsipp som avgjør om man lykkes med å finne en løsning for fremtiden: Det er den som har brutt tilliten, som har ansvaret for å gjenopprette den. Reineiere har bak seg en årelang kamp, der motstanderne har vært den mektige norske stat. De skulle passet på dyrene sine, men har måttet sitte i møter og i rettssaler. Da er det ikke snakk om likhet for loven – men David mot Goliat. Meldingen nå er at det ikke er den parten det er begått et menneskerettighetsbrudd mot som skal strekke ut en hånd, det er Aasland og regjeringen.
  

Se video: Her får Terje Aasland så hatten passer:

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).