Vil vi ha kvinner på topp?

Den samme statistikken slår mot oss, i år som i fjor. Hele 99 prosent av all risikokapital investeres i mannlige gründere. 83 prosent av daglige ledere i norske aksjeselskap er menn. Menn eier 79,1 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs. CORE Topplederbarometer viser at på toppen av norsk næringsliv er bare 15,5 prosent av administrerende direktører kvinner. I ett av verdens mest likestilte land henger kvinner fortsatt etter menn i lønn, ledelse og eierskap.

Utviklingen går så sakte på dette området at det er som å se maling tørking. Eller egentlig ikke. Maling som tørker er langt raskere enn som så!

Det er flere grunner til at det er slik, men det er dessverre stadig flere grunner til at det kan komme til å forbli slik. Man må nesten ha arvet en formue eller være rik fra før, for å drive næring fremover.

Med både økt formuesskatt og økt utbytteskatt blir det vanskeligere å være gründer i Norge. Formuesskatt må som kjent betales av verdiene i bedriften uansett om du går med overskudd eller ikke. Til tross for at venstresida nærmest lager det til et problem at folk er rike i Norge, så er det dessverre ikke så mange som har så mye penger på konto at de kan betale skatteregningen sånn uten videre når den kommer. Dersom de må ta ut utbytte, tappe selskapet for penger, for å betale skatteregningen, har selskapet mindre egenkapital igjen til å investere i ny teknologi eller nye ansatte.

• Les på Altinget: Tove Linnea Brandvik: Funksjonshemmede kvinner opplever dobbel diskriminering
  
  

Når det tradisjonelt har vært menn som sitter på kapital, gjerne på grunn av historiske skjevheter som har hindret kvinner i å motta arv eller i å arbeide, så forplanter disse skjevhetene seg i generasjoner. Det til tross for at kvinner nå utgjør flertallet på høyere studier og prestere like godt eller bedre enn gutter. Faktisk så mye bedre, at nå har det blitt et problem at guttene faller fra. Da jentene presterte dårligere på skolen, ble det avvist med at vi bare ikke var smarte nok.

Ett sted er vi overrepresentert, nemlig innen helse og omsorg.

En liten digresjon. Frem til 1959 fikk jenter færre timer i norsk og matte på skolen for at det skulle være plass til husstell på timeplanen, men de ble likevel utsatt for de samme prøvene. Når de presterte dårligere ga det vann på mølla til at kvinner ikke var egnet for teoretiske fag. De ble forventet å prestere bedre til tross for mindre undervisning. Tenk det!

FN-sjefen: Det vil ta 300 år før verden oppnår likestilling

LES SAKEN

Kvinner er underrepresentert på studiene til STEM-fagene (forkortelse for Science, Technology, Engineering, Mathematics), noe som kan forklare hvorfor vi også er underrepresentert blant teknologi-gründere, den grenen der de store mulighetene og de store formuene i dag skapes. Men ett sted er vi overrepresentert, nemlig innen helse og omsorg.

Med den nært forestående eldrebølgen, burde også det gi store muligheter, for behovene innen helse- og omsorg kommer bare til å øke, samtidig som vi blir færre i arbeidsfør alder som deltar i arbeidslivet og kan bemanne til behovet. Fordi vi får færre varme hender, trenger vi flere kloke hoder for å løse disse utfordringene. Og vi gründer gjerne på det vi kan fra før. Dermed burde vi ha flust av kvinnelige gründere klare til å tenke nytt innen alle deler av omsorgssektoren. Det var påtakelig at det langt oftere var kvinnelige ledere og styremedlemmer da private barnehager vokste frem på 2000-tallet. Gjennom konsolideringer og oppkjøp er mange av disse barnehagene i dag i større kjeder hvor de nyter godt av fordelen ved å ha kapital i ryggen, tilgang på oppdatert pedagogikk og intern opplæring som gjør dem mindre sårbare. Kvinnene er fortsatt representert, men gründerne er gjerne kjøpt ut. Hvorfor reinvesterer de ikke pengene i noe nytt?

Gjør de det, havner de gjerne på listen over velferdsprofitører. Mens menn kan selge sin teknologi og sine tjenester med overskudd til offentlig sektor uten problemer, er den sektoren der kvinner dominerer med sin kunnskap og kompetanse stigmatisert og uønsket. Hvorfor ofre omdømme og kapital på å levere kvalitetstjenester til unge og eldre med omsorgsbehov, når risikoen du tar og jobben du gjør blir så lite satt pris på?

Regjeringen utreder nå hvordan de kan kvitte seg med private innen helse- og omsorgstjenester, eller i hvert fall sørge for at de ikke går med overskudd (og dermed redusere deres mulighet for innovasjon og nytenking). Kvinner sitter på mindre kapital enn menn, men skal altså ikke få ta ut utbytte i selskapene de gründer eller jobber i. I tillegg stemples de som velferdsprofitører i den politiske debatten.

Regjeringen skal utvidet kravet om kvinner i børsnoterte selskaper, til å gjelde vanlige aksjeselskap. Det til tross for at målet med kvinner i ASA-styrene ikke var å fylle en lovpålagt 40-prosentskvote, men at disse skulle bidra til flere kvinnelige ledere i selskapene. Antallet har knapt beveget seg. Så en politikk som ikke har fungert i ASA-ene, skal nå utvides til aksjeselskap. Dermed binder vi opp dyktige kvinner som styremedlemmer, i stedet for å dytte de opp og inn der de kan påvirke organisering, ledelse, rekruttering og organisasjonskultur – nemlig som ledere av selskapene.

Regjeringen stiller likestillings- og mangfoldskrav til norske bedrifter

LES SAKEN

De som snakker høyest om likestilling, driver kontraproduktiv politikk med helt feil virkemidler. Hadde det ikke vært for at de samtidig førte en politikk som skremmer formuende og arvinger ut av Norge, skulle man nesten tro at det var kun denne gruppen de ville se på topp i Norge. For selv om kvinner heies frem i debatten, så heies de ikke frem på sine naturlige arenaer eller blir gitt økonomisk mulighet til å kunne stå i eierskapet.

Vil vi egentlig ha kvinner på topp?

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).