Som man roper i skogen, får man svar?

31. august 2021 presenterte Jarand Rystad og Jo Husebye rapporten om utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel. Rapporten var bestilt av Norsk olje og gass (nå Offshore Norge) – et faktum som ikke betyr at rapporten er upålitelig, men som heller ikke er irrelevant for rapportens resultater, skriver spaltist og professor i samfunnsøkonomi, Knut Einar Rosendahl.
31. august 2021 presenterte Jarand Rystad og Jo Husebye rapporten om utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel. Rapporten var bestilt av Norsk olje og gass (nå Offshore Norge) – et faktum som ikke betyr at rapporten er upålitelig, men som heller ikke er irrelevant for rapportens resultater, skriver spaltist og professor i samfunnsøkonomi, Knut Einar Rosendahl. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er klimaeffekten av norsk oljeproduksjon? Svaret avhenger av hvem du spør.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Knut Einar Rosendahl
Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne kronikken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

For snart ti år siden skrev jeg og fire kollegaer i SSB en kronikk i Aftenposten med tittelen «Oljekutt er effektiv klimapolitikk» . Basert på et nylig avsluttet forskningsarbeid (publisert internasjonalt i 2017) konkluderte vi at kutt i norsk oljeproduksjon ville føre til noe lavere globale CO2-utslipp. Vi kom også fram til at redusert oljeproduksjon var billigere klimatiltak enn mange innenlandske tiltak, gitt at målet var å redusere globale utslipp.

Studien vår fikk mye oppmerksomhet, men svært blandet respons. Miljøbevegelsen og andre som ønsket å bremse norsk oljeproduksjon, trykket den til sitt bryst. De som heller ønsket å «utvikle, ikke avvikle» norsk oljeproduksjon, valgte å enten ignorere studien eller tvile på konklusjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lenge var dette den eneste norske studien i sitt slag. Noen få internasjonale studier dukket opp – med lignende konklusjoner: Kutt i et lands oljeproduksjon reduserer globale utslipp, selv om forholdet ikke er 1:1.

Rystad-rapporten

Så kom valgkampen i 2021, og partilederdebatt i Arendal ledet av Fredrik Solvang. Da Une Bastholm (MDG) viste til SSB-studien, trakk Solvang opp av hatten en upublisert rapport fra Rystad Energy. Denne kom visstnok til motsatt konklusjon av SSB-studien. Ingen andre hadde hørt om denne rapporten, som det selvsagt var umulig å forholde seg til i debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rystad Energy fikk altså oppdraget med å vurdere rapporten fra Rystad Energy!

Det viste seg at Rystad-rapporten var bestilt av Norsk olje og gass (nå Offshore Norge), og et par uker senere ble den lagt fram med stort presseoppbud. Der ble SSB-studien sterkt kritisert av Rystad, og journalistene begynte å ringe. En velinformert journalist fortalte meg da at Rystad sitt syn på denne saken hadde vært kjent i lang tid i bransjen. Så da Norsk olje og gass bestilte rapport fra Rystad Energy, er det grunn til å tro at de følte seg trygge på hva hovedkonklusjonen ville bli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Betyr dette at Rystad-rapporten var et bestillingsverk, og at Rystad var «kjøpt og betalt»? Nei! Min vurdering er at Rystad Energy har stor kompetanse og høy integritet. Samtidig illustrerer denne saken at hvem som er oppdragsgiver, ikke er irrelevant. Det fins mange analysemiljøer med høy kompetanse som kommer til ulike konklusjoner fordi man gjør ulike vurderinger og vektlegger ting forskjellig. En oppdragsgiver som representerer en særinteresse, enten det er petroleum, havbruk eller miljø, vil derfor forsøke å velge en utreder som antas å komme til en ønskelig konklusjon. Eksempel: Jeg har fått flere henvendelser fra miljøbevegelsen, men ingen fra Offshore Norge.

Noen ganger bommer man imidlertid og får en rapport i fanget med en uønsket konklusjon. Da er det fristende å putte rapporten i skuffen, og håpe at ingen oppdager den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rystad-rapporten om Rystad-rapporten

Jeg har i mange år etterlyst en offentlig utredning av klimaeffektene av norsk petroleumseksport. Utslippene fra vår olje og gass utgjør omtrent ti ganger Norges samlede CO2-utslipp. I høst valgte omsider Olje- og energidepartementet (OED) å sette i gang en slik utredning, som følge av Høyesterettsdommen fra 2020 («klimasøksmålet»). En sentral del av oppdraget som ble utformet, var å foreta en vurdering av studiene fra Rystad Energy og SSB. Da skulle man jo tro at OED ville velge noen helt andre enn Rystad og SSB, men valget falt på førstnevnte. Rystad Energy fikk altså oppdraget med å vurdere rapporten fra Rystad Energy!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Var OED spent på resultatet i den nye rapporten fra Rystad Energy? Eller regnet de med å få omtrent samme svar som i den forrige rapporten? Olje- og gassnæringen skal «utvikles, ikke avvikles», som det gjerne heter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For et par uker siden ble rapporten publisert og presentert. Den nye Rystad-rapporten har et enda mer positivt syn på norsk olje og gass – sett med klimabriller – enn den første rapporten. De er åpne på at det er flere usikre faktorer som ligger bak konklusjonene, og gjør godt rede for sine valg. En del av antakelsene som legges til grunn er imidlertid høyst diskutable, noe vi må komme tilbake til en annen gang (blant annet som faglig innspill til OED).

Hva med vurderingen av de tidligere studiene fra Rystad Energy og SSB, som var en del av oppdraget? Den delen har tydeligvis blitt droppet.

Oppdragsgiver ikke en irrelevant faktor

Som nevnt over er det ikke irrelevant hvem som er oppdragsgiver når en ny studie offentliggjøres. Det gjelder enten det er næringsinteresser eller miljøbevegelsen. Samtidig er det verdt å minne om at det er en betydelig skjevhet i hvilke ressurser ulike særinteresser har til rådighet. Pengene miljøbevegelsen har er lommerusk sammenlignet med pengesekken til for eksempel petroleums- og havbruksnæringene. Et eksempel på dette er et nylig oppstartet forskningsprosjekt om skattlegging av offshore-næringene, der Offshore Norge står for finansieringen. Prosjektet har en ramme på rundt 30 millioner kroner. Hvilke forskere er med på prosjektet? Det er naturlig nok ikke forskere som har vært kritiske til oljeskattepakken eller ivret for grunnrenteskatt på havbruk. Igjen: Dette betyr ikke at forskerne i dette prosjektet mangler integritet, men at resultatene kunne blitt annerledes om andre forskere hadde fått oppdraget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.

En lignende problemstilling har man i forbindelse med konsekvensutredninger, der utbygger selv velger hvilket selskap som skal stå for utredningen. Selv om selskapene har stor integritet, vil utbygger ha insentiv til å velge et selskap som man tror vil komme med en utredning som faller i god jord hos utbygger. Flere har derfor tatt til orde for å bryte båndet mellom utbygger og utreder.

Miljøbevegelsen har varslet at de har bestilt en ny rapport om klimaeffekten av norsk olje og gass, fra Vista analyse. Det er bra å få enda en gjennomgang av dette spørsmålet – fra et tredje analysemiljø. Det som er sikkert er at hverken Rystad Energy, SSB eller Vista analyse sitter på fasiten.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).