Noen ganger bør en flere tusen år gammel nyhet sette dagsorden
Dyrking av hvete er en flere tusen år gammel nyhet. Men det som er en rykende fersk og svært god nyhet er at over 70 prosent av hvetemelet vi brukte her i landet i fjor, var laget av norsk hvete.
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarberid med).
Hvete er blant de eldste kulturplantene i verden og har en sentral plass i myter og fortellinger.
«Å skille klinten fra hveten» brukes i Bibelen som et bilde på å skille det gode fra det vonde.
Knut Hamsun beskriver i «Markens Grøde» hvordan Isak Sellanrå blotter hodet i respekt når han sår sitt korn.
At kornet fremdeles har en sentral posisjon i jordbruket og i politikken, er mildt sagt fascinerende. Kornavlinger er, og har alltid vært, noe langt mer enn gule aks på en åker og antall tonn i en statistikk. Korn er en uunnværlig ressurs som metter millioner av mennesker, og som er lett å lage og flytte. Derfor er korn politikk. Slik har det vært i uminnelige tider, og den politiske betydningen er ikke blitt mindre det siste året. Tvert imot.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Les også på Altinget: Guro Hansen til Sandra Borch: Jeg er en av «ekkogjengen». Tidligere så jeg på landbruket med stor fremtidstro
Målretta politikk gav resultater
Den 2. mars i fjor møtte jeg kornbransjen på et møte i Askim. Usikkerheten i salen var stor. Det var en uke siden invasjonen i Ukraina, gjødselprisene var historisk høye og kornprisene på verdensmarkedet skjøt i været. Det var nødvendig for meg å sende et tydelig signal om at det ville komme tiltak i jordbruksoppgjøret som kom til å styrke norsk kornproduksjon og selvforsyning.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Vi leverte i jordbruksoppgjøret. Målprisene for korn fikk et betydelig løft og det ble gjort tiltak for at importert prisvekst på råvarer til fôr ikke skulle få svært dramatiske følger for norsk husdyrnæring.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKornprodusentene leverte på åkeren, både før, under og etter jordbruksoppgjøret. At værgudene i tillegg leverte med gode vekstforhold i de sentrale kornområdene, var akkurat som det skulle være.
- Les også på Altinget: Pernille Bonnevie Hansen: Når begynte vi å velge vipe foran vei her til lands?
Tall og trender jeg kan like
Hvete er det dominerende matkornet i Norge. Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at 72 prosent av hvetemelet vi brukte i fjor, var laga av norsk hvete. Dette er fantastisk med tanke på at vi til langt utpå 70-tallet knapt produserte mathvete her i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom følge av krigen i Ukraina, var kornprisene på verdensmarkedet høye og uforutsigbare i hele fjor. Prisutviklingen vil fortsatt være usikker, men det samla behovet for import blir mindre på grunn av den gode norske kornhøsten.
Dette er tall og trender jeg kan like og som i aller høyeste grad viser at korn er politikk. Økt andel av norsk hvete, og av norsk korn generelt sett, kan knyttes opp mot helt sentrale mål og ambisjoner i regjeringas jordbrukspolitikk: økt selvforsyningsgrad, bedret matvareberedskap og styrket konkurransekraft mot import.
Å fjerne tollvernet er ingen løsning
Jeg har nettopp deltatt på møte i Global Forum for Food and Agriculture.
Jeg blir skremt over hvordan enkelte her hjemme forsøker å skåre billige poeng gjennom å foreslå og fjerne tollvernet.
Min kollega fra Sør-Sudan fortale om dramatiske klimaendringer som utfordrer matproduksjonen. Områder som før var fruktbare er på kort tid forvandlet til ørken. Dette gjør sterkt inntrykk og setter våre hjemlige utfordringer i perspektiv.
Artikkelen fortsetter under annonsenI mitt innlegg i møtet la jeg vekt på betydningen av nasjonal og lokal produksjon for matsikkerheten. Jeg opplever at stadig flere ser betydningen av dette. Jeg blir skremt over hvordan enkelte her hjemme forsøker å skåre billige poeng gjennom å foreslå og fjerne tollvernet. Det hjelper hverken norske forbrukere eller verdens fattige å bygge ned norsk matproduksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Les også på Altinget: Sandra Borch: Det er på høy tid at vi framsnakker den politiske konflikten. Den har fått et ufortjent dårlig rykte
Mål om 90 prosent norsk
Det går mot en ny våronn med nye muligheter for norsk korn. Hele verdikjeden fra kornbonde til handelsstand har gjennom «Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein» blitt enige om at 90 prosent norskprodusert matkorn innen 2030 er en realistisk ambisjon. Slikt blir en landbruks- og matminister svært glad for å høre.
Alle aktørene har en viktig jobb å gjøre, men aller viktigst er de norske kornbøndene som nok en gang satser og har trua på en god avling. De står i en stolt tradisjon og de er uunnværlige.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).