Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe bannet i kjerka 6. januar.
Denne første fredagen i året kunngjorde Statkraft og Nel en avtale som skal føre til storstilt produksjon av hydrogen ved hjelp av ren kraft.
Den tyske visekansleren Robert Habeck (De Grønne) næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) kastet glans over lanseringen, som skjedde på Nels helautomatiske elektrolysørfabrikk på Herøya.
Nel skal produsere utstyr som Statkraft kan bruke til å produsere hydrogen ved hjelp av elektrolyse basert på utslippsfri kraft. Hydrogenet kan så erstatte fossile engergikilder, for eksempel i tungtransport, skipsfart eller personbiler.
Elektrolyse innebærer at man sender strøm gjennom vann, slik at det blir skilt ut hydrogen og oksygen.
Vinn-vinn, altså: Verdiskaping og arbeidsplasser, og midt i blinken for det gørnne skiftet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMinistrene var begeistret for de to selskapenes planer om en verdikjede for grønt hydrogen i Norge. Ikke nok med det: Dagen før undertegnet den tyske ministeren og den norske regjeringen en avtale om samarbeid mellom Tyskland og Norge om å opprette verdikjeder av hydrogen.
Så kom gledesdreperen Ola Borten Moe samme ettermiddag på sin facebookside med en real kalddusj for prosjektet.
Borten Moe kalte Statkraft og Nel sine planer «lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig». Han resonnerte med at vi ikke har ubegrenset tilgang på fornybar og rimelig strøm i Norge, og må bli mer bevisst på hva vi bruker strøm til, så vi ikke kaster bort for mye.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Hydrogen er sikkert bra til mye, men faktum er at det er et høyeksplosivt lagringsmedium med store energitap i begge ender av prosessen. ... Vi trenger all den energien vi har og får til langt mer fornuftige ting enn å fyre for kråka», skrev han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer er Borten Moes facebook-innlegg:
Ifølge Borten Moe går halvparten av energien tapt når man ved elektrolyse produserer hydrogen. Om du videre skal bruke dette hydrogenet i en brenselscelle, for eksempel i en bil, taper du ytterligere 50 prosent. Skal hydrogenet produsert av strøm brukes til å generere strøm igjen, vil tapet i turbinen bli 70 prosent.
Altså et samlet energitap på opptil 85 prosent!
Med andre ord, ifølge kunnskaps- og høyere utdanningsministeren, går mesteparten av strømmen til produksjon av hydrogenet, «rett i dass».
Nå kan det se ut til at regnestykkene ikke er helt riktige, noe jeg skal komme tilbake til.
Først hva som skjedde etter Borten Moes utblåsing:
Han måtte ty til en forsmedelig selvkritikk etter en heftig runde i Stortingets spørretime. Der sa statsminister Jonas Gahr Støre at hans regjeringskollega tar feil.
Artikkelen fortsetter under annonsenDermed måtte Borten Moe krype til korset:
– Det var forhold jeg ikke hadde oversikt over da jeg skrev det innlegget. Det gjorde at jeg bommet litt, sa han til Dagbladet, og nevnte to punkter:
Det ene var at han ikke var klar over at statsrådene deltok på seansen til Statkraft og Nel, trass i at det var behørig omtalt i pressemeldingen han lenket til. «Det gjorde innlegget mitt litt ustilig.», sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet andre punktet Borten Moe ifølge seg selv bommet på, var en viktig presisering olje- og energiminister Terje Aasland kom med. Nemlig at
hydrogenproduksjonen skal skje ved bruk av kraft som ellers ville gått til spille.
– Da er det åpenbart mer fornuftig å lage hydrogen enn å la vannet renne ut, sa Sp-nestlederen etter korreksen fra Støre.
Tror Borten Moe på dette selv, at man skal starte industriell hydrogenproduksjon som skrus av og på etter som det er kraftoverskudd man må kvitte seg med, eller ikke? Neppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenHva med olje- og energiminister Terje Aasland, som sto bak den ideen?
– Er det bedre å la vannkraften renne ut i havet? Eller er det bedre å stoppe vindmøllene når det blåser for mye og man ikke trenger kraften? Da er det bedre å omsette den, lagre den og sørge for at vi får en utvikling også i hydrogenproduksjon, sa Aasland til NTB 10. januar.
Det førte til at jeg spurte Olje- og energidepartementet om regjeringen kunne, eller ville, innføre regulering av hydrogenproduksjon slik at den kun brukte overskuddskraft.
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understreker at det er riktig, produksjon av hydrogen alltid vil gi et energitap , og det er viktig at det brukes der det er den beste, og kanskje til og med den eneste løsningen.
Etter et par runder bekreftet han:
Myndighetene kan som utgangspunkt ikke pålegge noen forbrukere å ikke bruke strøm, med unntak av under rasjonering. Det er derfor riktig at myndighetene ikke kan pålegge hydrogenprodusentene å bruke strøm kun i de timene kraftprisen er svært lav. Det statsråden viste til i sin uttalelse er at hydrogenprodusenter kan redusere driftskostnadene, og dermed øke lønnsomheten sin ved å tilpasse produksjonen til timer med lave kraftpriser.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet gjenstår å se om industriproduksjon vil skje som Aasland beskriver for å slå ned på Ola Borten Moes resonnement om mye bortkastet strøm når man produserer hydrogen.
Når det er sagt, viser en gjennomgang faktisk.no har gjort av regnestykkene hans at Moe overdrev tapstallene.
Energitapet ved kraft brukt til hydrogenproduksjon ved elektrolyse ligger mellom 20-40 prosent, ikke 50 prosent som Borten Moe hevdet.
Derimot gir faktisk.no Borten Moe rett i at tapene ved å omgjøre energien i hydrogenet til strøm, kan ligge på 50-70 prosent.
Dermed kan strøm brukt i en elbil utgjøre bare 25-35 prosent av strømmen som opprinnelig gikk med til å produsere hydrogen.
Ola Borten Moes varsko om edruelighet ved bruk av strøm til å produsere hydrogen, står seg uansett hva statsministeren sier i Stortinget, og uansett Borten Moes selvpisking.
Artikkelen fortsetter under annonsenI en omlegging fra fossil til utslippsfri energi, vil hydrogen likevel være en viktig energibærer. Ikke minst der det ikke er lett å erstatte fossilt drivstoff, som i skipsfart og tungtransport.
Og som statssekretær Andreas Bjelland Eriksen understreker overfor meg: hydrogenproduksjon kombinert med havvind kan på sikt bli en god kombinasjon.
Hydrogen-spørsmålet er et eksempel på problemer med det grønne skiftet: Også det er underlagt termodynamikkens andre lov. Ved omforming av energi, forvandles den alltid til å bli mindre anvendbar. Det vil kreve mer energi å tilgjengeliggjøre den igjen, enn det man sitter igjen med.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonklusjon: I stedet for å være klimapolitisk korrekt og slå ned på advarsler om sløsing med kraft, burde regjeringen være lydhør og prøve å prioritere anvendelsen av hydrogen til de smarteste formålene.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen, men, men. Igjen er det markedet, og ikke den samfunnsmessige styringen som vil få siste ord også på dette området, er jeg redd.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
