Sikkerhet er visst viktigere enn handel nå

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Europas avhengighet til Russland gjennom gassrørledninger, viste seg å være et svakt punkt da Vladimir Putin brukte tilgang på energi som våpen mot Europa. Russlands invasjon av Ukraina satt sikkerhet og sårbarhet øverst på dagsorden i Europa, og alt annet ses i lys av dette.

Bergen uten bryggen

I verden av i går var handel veien til sikkerhet. Det er vanskeligere å gå til krig mot en du har vekslet håndtrykk med, og sett inn i øynene. Det er også direkte dumt å sette fyr på åkeren til bonden som gir deg mel til brødet ditt.

Hva ville bryggen i Bergen vært uten hanseatene? Silkeveien uten silke? Hvor stusselig ville ikke middagsmaten vår vært uten taco, tikka masala, pizza, men kun med norske poteter og fisk?

Handel har bidratt til økt velstand. Til å sivilisere samfunn, og gjøre nasjoner avhengige av hverandre på en god måte. Handel over kontinenter har vært kulturutveksling, gitt kunnskap, og økt forståelse for andres levemåte. Handel har knyttet vennskapsbånd - ekteskapsbånd.

• Les også på Altinget: Hilmar Rommetvedt: Mye kan skje i månedene fram mot valget

Avhengighet kan være veien til fremgang

Den europeiske union er basert på tanken om at handel er veien til sikkerhet. Etter to verdenskriger med arnested i Europa, foreslo d en franske diplomaten Jean Monnet et europeiske kull- og stålfellesskap.

Det er proteksjonisme som gjelder nå.

Tanken var å gjøre Frankrike og Tyskland gjensidig avhengige av hverandre gjennom handel med kull og stål, slik at ingen av dem kunne gå til krig alene. Dermed skulle en ny krig i Europa forhindres.

EUs indre marked, som Norge også er del av gjennom EØS-avtalen, viste seg også å føre mange medlemsland ut av fattigdom.

Altinget og ABC Nyheters EU-måling: 1 av 3 nordmenn vil inn i unionen

LES SAKEN

Den sterkestes rett

Tidligere tenkte man altså at økt handel var bra for å snu uvennskap til avhengighet. Helt til vi fikk kjenne på kroppen farene med avhengighet, som da den russiske gasskranen ble skrudd av.

Det er proteksjonisme som gjelder nå. Ut med albuene, husk å se deg over skulderen. Hold deg inne med den sterkeste gutten i skolegården, eller hold deg langt unna.

Det er proteksjonisme som gjelder nå. Ut med albuene, husk å se deg over skulderen.

Slagordet «America first» gir fortsatt gjenklang i det hvite hus i Washington. Den amerikanske Kongressen har stemt igjennom Joe Bidens forslag til Inflation Reducion Act (IRA), som trådte i kraft i januar i år. Den representerer et stort og viktig steg for det grønne skiftet, men også et voldsomt dytt til amerikanske arbeidsplasser og produkter. Flere har tatt til orde for at IRA representerer et klart brudd på den verdensomspennende handelsavtalen WTO.

Verden på et vippepunkt

EUs ambassadør til WTO, João Aguiar Machado, uttalte i desember i fjor at EU var «svært bekymret for den nylige vedtakelsen av inflasjonsreduksjonsloven.» Etter å anerkjent viktigheten av klimatiltaket, uttrykket han alvorlige bekymringer for virkningen subsidepakken har på handelen. Subsidiene «vipper spillbrettet til fordel for de amerikanske produsentene i viktige teknologisektorer», sa han og fortsatte.

– Loven risikerer å være skadelig for EUs og andre WTO-medlemmers økonomiske interesser og industrielle konkurranseevne, og risikerer å gjøre det grønne skiftet dyrere for skattebetalere og forbrukere.

EU-ekspert Georg Riekeles ved tenketanken European Policy Center, har i intervju med Altinget stilt spørsmål ved om verden nå er på et vippepunkt hvor rå maktforhold overtar stadig mer, og at internasjonalt samarbeid og regler mister sin relevans og tyngde.

Samtidig er den positive siden av USAs nye klimaengasjement så nødvendig og kjærkomment, at andre land neppe vil trekke i gang WTOs apparat for sanksjoner mot konkurransevridende subsidier.

Fortsatt økning

Etter en real trøkk under koronapandemien, viser tall fra WTO at verdenshandelen skjøt i været til nye høyder da restriksjonene ble fjernet. Krigen i Ukraina ga imidlertid verdenshandelen et nytt skudd for baugen. Men fortsatt er den i økning sammenliknet med før-pandemisk tid.

Aktørbildet synes å være at Kina og USA kjemper om stormaktstittelen. Utenfor ringen prøver Europa intenst å henge på det amerikanske laget. Samtidig jobber Europa med å koble seg selv av sin avhengighet av kinesiske råvarer og produkter.

Utviklingslandene lider under Ukrainakrigens følger, og er også utsatt for klimakrisekonsekvenser. Og er det noen som vil tape økonomisk på det grønne skiftet og subsidiekamp mellom USA og resten av verden, så er det dessverre disse landene. De har dårlige forutsetninger for å være omstillingsdyktige, og opplever ofte hjerneflukt til rikere deler av verden.

USAs forsvarssjef: – Russland har tapt

LES SAKEN

India kommer....

Er det noen gode nyheter i det hele tatt? Kanskje kan nye markeder vokse opp og holde liv i handelen. India og Brasil er to gode nye kandidater.

I Brasil har Luiz Inácio Lula da Silva igjen entret verdensscenen som Brasils president, og han har åpnet døren til Europa. Det var etisk vanskelig å handle med den tidligere presidenten Bolsanaro, som var en regnskogversting. Men Lula er regnskogens beskytter, og har gjeninnsatt styret i Amazonasfondet.

I et svar til Stortinget forrige uke skriver Næringsministeren at regjeringen er positiv til de nye signalene fra brasilianske myndigheter. Det gjenstår å se om presidentskiftet får konsekvenser for EFTA-landenes forhandlinger om en frihandelsavtale med Mercosur (som består av landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay).

India er, i hvert fall på papiret, et demokrati. Landet har en befolkning på 1,4 milliarder mennesker, og antas vokse forbi Kina i befolkningstall i løpet av 2023.

Næringsminister Jan Christian Vestre var på besøk i India denne uken, for å promotere norsk næringsliv.

– India er et enormt marked, som fortsatt er i sterk vekst. Norsk næringsliv må være med å bidra til Indias grønne omstilling og jobbe for å sikre seg markedsandeler. Det er store muligheter for norsk teknologi og norske investeringer særlig innen ren energi, grønn maritim industri og sirkulærøkonomi, dette er også områder der India har store ambisjoner, er næringsminister Jan Christian Vestre sitert i pressemeldingen.

• Les også på Altinget: Johan Giertsen: Denne lekkasjen må regjeringspartiene tette igjen for å beholde makten

Mindre kunnskap om hverandre

Sikkerhet er viktig, og selvsagt må vi tenke oss om hvem vi deler seng med. Det er helt naturlig at Norge ikke handler med en krigsmakt som går løs på et uskyldig land, eller en autoritær stormakt som er ute etter kontroll.

Samtidig er det et dilemma at når vi slutter å handle, kutter vi også en viktig kommunikasjonstråd til det russiske folk, som kanskje får et enda dårlige forhold til vesten.

Å strupe handel med Kina innebærer mindre muligheter for kunnskapsutveksling, og gir mindre mulighetsrom for påvirkning med vestlige demokratiske verdier.

I vurderingen av ulike verdier opp mot hverandre, vil det alltid oppstå dilemmaer. Og det som kan virke riktig på kort sikt, kan få konsekvenser vi ikke ser i dag. At verden blir mer polarisert og har mindre kontakt med hverandre, vil også på sikt kunne utgjøre et sikkerhetsproblem.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Sikkerhet og trygghet viktigst for Vedum i 2023

LES SAKEN