Altinget og ABC Nyheters februarmåling:Ingen våpensmell for Rødt

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Beskyldninger og personangrep har haglet fra begge leirer i Rødt de siste ukene – både i kommentarfelt i sosiale medier, på blogger, i debattspalter – og i interne grupper. Fortsatt toner ikke partileder Bjørnar Moxnes flagg i spørsmålet om Rødt kan støtte Norges våpenleveranser til Ukraina. Han vil ikke å legge lokk på debatten, som partiet først skal avklare på vårens landsmøte – lenge etter at våpenforsendelsene er vedtatt av Stortinget og effektuert.

I den bredere offentlighet var det mange som lot seg sjokkere da tre av Rødts medlemmer i til dels sentrale posisjoner, forklarte sitt nei til våpenforsendelser.

Hos NRKs Debatten og på Dagsnytt 18 i midten av januar mente sentralstyremedlem Joakim Møllersen at Nato har en egeninteresse av at denne krigen skal vare.

Rødt-komité sier nei til våpenhjelp til Ukraina

LES SAKEN

Tidligere nestleder Marielle Leraand fremmet ideen om at krigen mellom Russland og Ukraina er en proxy-krig og at våpen fra Vesten bare forlenger den.

Rødts gruppeleder i Oslo, Siavash Mobasheri, mente det ville ha vært fredsforhandlinger i Ukraina allerede i april dersom ikke Nato-land hadde engasjert seg.

• Les også på Altinget: Maria Moræus Hanssen: Vi løser neppe kraftkrisen med kraftnasjonalisme

Februarmåling med små krusninger ...

Rødts nåværende standpunkt er et nei til våpen. Det har de stemt imot i to omganger på Stortinget. Men nå har en rekke av Rødts fremtredende politikere snudd. Den russiske angripermakten er så brutal at flere finner det vanskelig å forsvare standpunktet om skuddsikre vester og hjelmer er tilstrekkelig bistand til en hardt prøvet ukrainsk hær.

Opinions partimåling for Altinget og ABC Nyheter for februar gir den første pekepinnen på hvordan velgerne til Rødt har reagert etter at debatten kom til overflaten for alvor. Og svaret er at Rødts velgermasse foreløpig er relativt stabil.

I januar lå partiet på 6,9 prosent. Februar-målingen viser 6,5. Endringen er dessuten innenfor feilmarginen, så ingen konklusjon kan trekkes bastant.

Betyr det at Rødts velgere er likegyldige til våpendebatten? Eller at en stor andel av partiets velgere er enig i linja som forfektes av Leraand, Mobasheri og Møllersen?

... men tallene viser et dramatisk fall

Bakgrunnstallene viser langt flere nyanser.

Lojaliteten har falt markant. Rødt har lenge hatt svært stabil velgermasse, og høy lojalitet. I Opinions måling for januar hadde Rødt en lojalitet på 81 prosent – altså oppga åtte av ti av velgerne som stemte Rødt ved forrige valg, at de ville ha stemt på dem også i dag. Dette er selve kjernetallet for et parti mellom valgene. De vil gjerne beholde de velgerne de allerede har. Det er vanskeligere å overbevise nye.

Men i februar har lojaliteten dalt til 47 prosent. 28 prosent av Rødt-velgerne har satt seg på gjerdet. Der satt kun 6 prosent i januar.

Altså er en relativt stor del av partiets velgere byttet ut på en måned. Oppslutningen reddes av at Ap, SV og Sp låner Rødt noen nye velgere. På denne målingen er det kun Ap og Sp som har like lav lojalitet og SV faller noen hakk etter toppmålingen i januar.

• Les også på Altinget: Veslemøy Hedvig Østrem: Langt mellom bompengepartienes politiske seire

Nato-skepsisen er dyp

Ja, visst er Nato-skepsisen dyp i store deler av partiet. For mange er det helt utenkelige å skulle være enig med Natos generalsekretær i noe som helst. Særlig blant de velgerne som husker både Vietnam og Libya, men også blant yngre medlemmer, oppleves våpenspørsmålet som svært krevende.

Det er heller ikke utenkelig at det er mange nordmenn som frykter eskalering av krigen, og som setter pris på at Rødt snakker høyt om sin våpenskepsis og sitt våpen-nei.

Partiet har en internasjonal politikk som i stor grad er bygget på visjonen om et fremtidssamfunn der samfunnsstrukturene er helt annerledes enn de er i dag. Men med en angrepskrig i et av våre naboland blir det vanskeligere å være prinsipiell og ideologisk. Så det er en sannsynlig forklaring at en god del velgere opplever Rødts våpen-nei som for krevende – og setter seg på gjerdet til saken er avklart i partiet.

• Les også på Altinget: Åslaug Haga: Har politikerne abdisert i energipolitikken?

Andre saker kan være mer avgjørende

Men denne enkeltsaken er nok ikke den viktigste for alle Rødts velgere. For det første er ikke Rødts mening avgjørende, gitt at mer våpen allerede er på vei til Ukraina. Altså er spørsmålet som rir partiet nå, av mer symbolsk enn realpolitisk art.

Arbeiderpartiet litt ned på Altinget og ABC Nyheters partimåling

LES SAKEN

For det andre er det sjelden at internasjonale spørsmål eller forsvarspolitikk avgjør hvor velgerne lander. Ser vi på temaer som velgerne var mest opptatt av da de gikk til urnene for halvannet år siden, er knapt forsvar og sikkerhet på listen. Ei heller energi og strøm.

Og selv om dette er de to temaene som fullstendig dominerer den offentlige debatten nå, betyr ikke det at alle velgerne har glemt sine kjernesaker: At landet ledes av politikere som kan sørge for god økonomisk styring, et helsetilbud til alle, et arbeid å gå til og en skole som gir barna et godt grunnlag.

Rødts fokus på kraft og fattigdom treffer

Det er mange grunner til å bli en Rødt-velger. Særlig fordelingspolitikken har truffet mange. Her har Rødt markert seg denne budsjetthøsten. Partiets alltid engasjerte stortingsgruppe manøvrerer i en tydelig opposisjonsrolle.

At mange Sp-velgere går til Rødt, slik bakgrunnstallene viser med denne målingen, var det kanskje ikke så mange som ville sett for seg for halvannet år siden. Sps velgere har beveget seg i ulike retninger, mange av dem fortviler over at partiet det siste året har måttet forsvare utenlandskabler og strømpriser med EØS-argumenter. Og mange Ap-velgere syns fordelingspolitikken er feilslått når de fattigste nå får enda mindre å rutte med på grunn av renter, inflasjon og strømpriser. Det kan være noe av forklaringen til lekkasjen fra regjeringspartiene til Rødt.

• Les også på Altinget: Aud Hegli Nordø: Equinor bør ikke få sponse morgendagens skihelter mens vinteren smelter

Ikke engang Rødt vet hvem velgerne er

Da Bjørnar Moxnes ble partileder i 2012, var medlemsmassen på rundt 1900. I dag er det 14.000 medlemmer i partiet, og de siste årene har vært preget av ro og harmoni. Dette er en av de første sakene som åpent har synliggjort at det er dype forskjeller i partiet. Rødts vekst og stabile målinger er selvsagt til stor glede for partiledelsen. Men det gir også grunnlag for noen rynker i panna. For ikke engang Rødt vet helt hvem partiet består av i dag, hva de engasjeres av og hvor de ønsker at partiet skal gå.

Ledelsen vet heller ikke med sikkerhet hvor en tøff våpendebatt vil ende på landsmøtet. Partiets delegatsstruktur er et usikkerhetsmoment. De neste ukene vil det også komme flere målinger, som kan gi et enda dypere bilde av hva en så krevende sak kan bety for et parti med en viss grad av voksesmerter.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).