Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne kronikken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Prisen på strøm, kraftoverskudd eller -underskudd og kraftutveksling til Europa er temaet alle i Norge har ment noe om det siste året. Jeg kan ikke huske når jeg sist var i et middagsselskap hvor ikke dette kom opp som diskusjonstema i løpet av kvelden.
Det er mange som opplever det som om vi står i en kraftkrise – her i Norge. Men samtidig kåres Norge ute i Europa til vinner i det som globalt omtales som «Den europeiske kraftkrisen».
Det er først og fremst Norges rolle som olje- og gassnasjon, og nå Europas største leverandør av naturgass, som gjør at vi har tjent gode penger på kraftkrisen. Eksporten av norsk naturgass endte ifølge SSB på 1.357 milliarder kroner i 2022, noe som var nær en tredobling fra 2021. Et beløp som tilsvarer cirka 10 prosent av verdien av Oljefondet, som i dag er verdsatt til noe over 13.000 milliarder kroner. Og dette kun i løpet av ett år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen Norge som nasjon tjente også penger på eksport av kraft til utlandet selv om vi da snakker om betydelige lavere verdier.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
I oppsummeringen av kraftåret 2022 kan man lese at strøm for 45 milliarder kroner ble sendt ut av landet, godt over dobbelt så mye som året før.
Det ble eksportert 26 TWh med strøm, cirka 18 prosent av Norges samlede produksjon. Målt i TWh var eksporten i 2022 nesten den samme som i 2021, men prisoppgangen på strøm resulterte i den kraftige økningen i eksportverdien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtvekslingskablene ble også benyttet til import, og Norge importerte strøm for mer enn 22 milliarder kroner i 2022, over fire ganger så mye som i 2021. Importert volum var på 13 TWh.
Resultatet av Norges kraftutveksling med Europa i 2022 var en nettoeksport på 13 TWh. Verdien av dette var 23 milliarder kroner. For å sette det i perspektiv, var verdien av for eksempel norske aluminiumeksport 59 milliarder kroner i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå selv om det er eksport av naturgass som virkelig gjør Norge til vinneren av energikrisen i Europa, er norsk kraft også en betydelig eksportvare som bidrar til handelsoverskuddet. Norge er i normalår nettoeksportør av kraft og i fjor tjente vi spesielt gode penger på eksporten – fordi europeiske kraftpriser er direkte koblet til den selvsamme prisen på naturgass.
Vanligvis vil et handelsoverskudd være gode nyheter. Men det er de samme høye europeiske strømprisene som nå møter norske forbrukere. Private husholdninger slet med høye og uforutsigbare priser, men norske myndigheter fikk raskt på plass en av Europas mest generøse strømstøtteordninger som dempet de verste effektene. Nå er det norske bedrifter som sliter mest – og klager mest. De sliter fortsatt med høye og uforutsigbare prisene og de sliter med å omstille seg til en ny hverdag der fastpriskontrakter og strømeffektivisering blir viktige elementer.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen norske «kraftbyråkrater» og norske politikere sliter også, og her kommer jeg til selve budskapet i min artikkel:
Artikkelen fortsetter under annonsenNorske «kraftbyråkrater» (og her inkluderer jeg for enkelthets skyld ledere og fagfolk i 100 prosent statseide selskap som Statkraft og Statnett) og politikere jobber helst sikkert med å finne de gode løsningene for hvordan vi skal løse kraftkrisen. Men samtidig sliter de med å forklare oss, velgerne, hvordan kraftsystemet og strømmarkedet virker.
En forlokkende ide som ofte nevnes er å skalere ned på kraftutvekslingen mot Europa. Men mange, med meg, mener det kan få store negative konsekvenser for Norge, både for omdømmet, men også fordi den norske kraftproduksjonen er veldig væravhengighet.
Det meldes stadig om nye behov for fornybar kraft. Som en del av det grønne skifte skal gammel industri elektrifiseres og det presenteres planer for ny industri slik som storskala batteriproduksjon. En stor utfordring er den norske olje- og gassektoren som må elektrifiseres dersom Norge skal greie å levere på sine klimamål.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå nå spør den norske befolkning seg om hvordan dette skal kunne skje. Ikke bare oppfatter de fleste i Norge det som om vi står midt oppe i en kraftkrise i dag, men i tillegg kreves det mye mer fornybar kraft – helst i går!
Forrige gang det var krisestemning i Norge var det korona som var utfordringen.
Mange opplevde at korona-krisen ble lette å akseptere da regjeringen og helsebyråkratene begynte med sine jevnlige pressekonferanser. Fagfolk og eksperter sto frem og forklarte oss hva som skjedde, hva som kunne gå galt og hvorfor de tok de valgene de gjorde. Ikke alle var enige, men opplevelsen var at kritikken roet seg. Nordmenn fikk «folkekjære» favoritter blant helsebyråkratene og Erna Solberg ble «landsmoder».
Artikkelen fortsetter under annonsenNå mener jeg det er på tide å kreve at regjeringen og fagfolk og eksperter på strømmarkedet på samme måte står frem og forklarer oss hva som skjer.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå mener jeg det er på tide å kreve at regjeringen og fagfolk og eksperter på strømmarkedet på samme måte står frem og forklarer oss hva som skjer.
Vi fortjener å bli forklart hvordan det norske strømmarkedet virker, og hva det er som er begrensningene i det kraftsystemet vi har. Kraftsystemet og strømmarkedet er komplisert. Vi kan regne oss til kraftoverskudd og -forbruk på årlig basis slik som jeg gjorde i innledningen til denne artikkelen, men de fleste av oss vet nå at det handler like mye om hvordan vi regulerer og balanserer systemet gjennom dagen, hele året, uavhengig av hvor mye det regner og hvordan været skifter.
Vi kan alle mene noe om hva vi synes er en fornuftig strømpris og tenke at myndighetene burde ordne opp for oss og vi kan drømme om norsk kraftoverskudd og -nasjonalisme, men vi, «vanlige folk», løser neppe kraftkrisen på denne måten. Nå må det være lov å forlange at fagekspertisen forklarer oss alle hva som er vanskelig og hvordan ting henger sammen.
Artikkelen fortsetter under annonsenVi mener for mye og forstår for lite. Vi er ikke dumme. Vi kan lære. Men noen må forstå at jobben deres er å forklare oss, velgerene, hva som skjer – og hvorfor.
Kjære kraftbyråkrater og politikere med olje- og energiministeren i spissen; Vi trenger felles forklaringsmodeller som vi kan samle oss om og diskutere.
Dette vil kunne legge grunnlaget for bred oppslutning om de store politiske grepene som må tas fremover, være seg om det er store investeringer i kraftnettet som må finansieres over statsbudsjettet, eller vindkraftparker som vi må tillate bygget ut i norsk natur, eller norsk sokkel som skal elektrifiseres via kraft fra land. God gammeldags folkeopplysning som kan legge grunnlag for vanskelige, men viktige beslutninger.
Og mens vi venter på at politikere og byråkrater forstår at vi trenger felles kunnskap og gode forklaringer – la oss komme i gang med det som de fleste er enige om; nemlig energieffektivisering, styrking av kraftnettet samt ny fornybar kraftproduksjon. Det trengs nok dessverre uansett!
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
