Oppgaveglidning mellom profesjon – og sektor?

I helseministerens tale til sykehusene var hun klokkeklar på at helsepersonell er livsnerven i helsetjenesten og viktigheten av å legge enda bedre til rette for god bruk av fagfolks kompetanse i møte med store helseutfordringer. Men på spørsmålet om hvordan dette skal skje i praksis, var hun vag. La oss håpe at Helsepersonellkommisjonen gjør jobben for henne. Vi trenger ikke bare en fleksibel oppgaveglidning mellom fagprofesjoner. Den må også skje mellom fagfolkene i offentlig og privat sektor.

Om kun få dager vet vi svaret. Da presenterer Helsepersonellkommisjonen sin rapport om hvordan vi skal «utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjeneste i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt».

Vi vet at kommisjonen allerede har én hovedkonklusjon: Vi må gjøre mer, med færre hender.

Det store spørsmålet er imidlertid hvordan. Selv om vi som jobber med helse mener det er få yrker som er så meningsfulle som i helsetjenesten, er det ikke realistisk at én av tre som går ut av videregående velger helseyrkene, slik Perspektivmeldingen skisserer behovet til å være – dersom vi fortsetter å løse oppgavene som i dag.

Støres sugerør

LES SAKEN

Oppgaveglidning fra offentlig til privat sektor

I jakten på flere folk peker enkelte på at helsepersonell ikke burde jobbe hos private helseforetak. Men er vi sikre på at helsetjenesten totalt sett blir mer effektiv hvis alle jobber i samme sektor? Og er det gitt at de som i dag velger å jobbe privat automatisk vil søke seg til det offentlige? Jeg mener nei.

Måten vi drifter på går ikke ut over medarbeiderne, som enkelte kritikere mistenker. Tvert imot.

Som det er bra med mangfold alle andre steder i samfunnet, er det også det i helsetjenesten. Offentlige og private helseaktører har ulike funksjoner og roller. Burde vi ikke heller tenke en oppgavefordeling og glidning mellom offentlige sykehus med alle dets funksjoner og private aktører der det tjener både samfunnet og pasientens interesse? Den offentlige helsetjenesten er full av dyktige helsepersonell som står på hver dag for pasientene. Kirurger som jobber i Aleris, forteller at de ofte opplever å gjøre færre operasjoner i et offentlig helseforetak enn det de gjør hos oss. Det skyldes ikke at den offentlige helsetjenesten ikke gjør en formidabel innsats. Det kommer av at vi som private helseaktører har en fordel: Vi har bare planlagt pasientbehandling og relativt enhetlig aktivitet ved små og oversiktlige enheter.

Mer helse for hver krone

Norge ligger i toppsjiktet av OECD-landene i helsepersonell-dekning. Framover blir vi nødt til å tenke oppgaveglidning mellom offentlig og privat sektor – når det tjener både pasienten og samfunnet. Private helseaktører som Aleris har lenge kunnet vise at vi på enkelte områder kan produsere like gode helsetjenester som de offentlige sykehusene – til en lavere kostnad.

Måten vi drifter på går ikke ut over medarbeiderne, som enkelte kritikere mistenker. Tvert imot, viser våre medarbeiderundersøkelser svært høy tilfredshet og stolthet blant våre medarbeidere, som også sier de tør å si hva de mener og rapportere om egne feil. Vi har også lavere sykefravær enn den offentlige helsetjenesten – og pasientene våre gir oss gode tilbakemeldinger. De nasjonale kvalitetsregistrene som vi rapporterer til, dokumenterer også at vår kvalitet absolutt er på høyden med det offentlige.

Tenke nytt

Vi skal snart skal diskutere Helsepersonellkommisjonens anbefalinger. La oss varme opp med å stille nøkkelspørsmålene: Hva er best for pasientene? Og hvor får vi mest igjen for fellesskapets midler? Når vi har dette som utgangspunkt, kan vi ikke bare se på oppgavefordelingen mellom profesjoner i samme helseforetak, og mellom ulike offentlige helseforetak, men også mellom privat og offentlig sektor: Hva gjør at vi får ned de offentlige køene? Hvordan skal vi klare å få pasientene raskere tilbake til hverdagen slik at de både blir kvitt plager og smerter og kan gå tilbake i jobb og tjene samfunnet? Og i egne helseforetak må vi gjøre det samme: Hva er den optimale arbeidsdelingen mellom medarbeiderne våre? Hva kan kirurgen få hjelp til, slik at hun kan fokusere på pasienten? Hvilke oppgaver kan tas av skuldrene til operasjonssykepleieren, slik at han gjør mer av det han har spesialkompetanse på? Hvordan planlegger vi enda bedre for å utnytte stuekapasiteten vår best mulig – og samtidig unngå uplanlagt overtid?

Det er svaret på disse nøkkelspørsmålene som burde være rettesnoren for hvordan vi bruker offentlige helsekroner og det samlede antall fagfolk i og utenfor den offentlige helsetjenesten. Når utfordringene i helsetjenesten ikke kan løses med flere hender, må vi tenke nytt!

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).