Når de gode styrer

Medlemmene av dagens regjeringspartier lar det skinne gjennom hvem som er de gode. Valg av slagordet «Nå er det vanlige folks tur» oppsummerer i grunn dette, skriver ABC Nyheters kommentator.
Medlemmene av dagens regjeringspartier lar det skinne gjennom hvem som er de gode. Valg av slagordet «Nå er det vanlige folks tur» oppsummerer i grunn dette, skriver ABC Nyheters kommentator. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Man kan være enige eller uenige om dette er riktig politikk. Men noe helt annet er å tenke på seg selv som «de gode».

Kommentar: Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant, Høyre

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Da Jens Stoltenberg var statsminister, ble hans statssekretær, Mina Gerhardsen, portrettintervjuet i Dagens Næringsliv. Hun beskrev forskjellen fra sin tidligere jobb i Røde Kors og det å jobbe ved statsministerens kontor:

«Forskjellen på Røde Kors og Statsministerens kontor, er at nå skjønner ikke alle at vi er de gode».

De gode, du. Intet mindre.

Dette er riktignok mange år tilbake. Men mange kjenner igjen holdningen fra venstresiden. Det er de som er de gode. Moralsk overlegne alle andre. Det gjennomsyrer politiske debatter, både i mediene og i stortingssalen. Medlemmene av dagens regjeringspartier lar det skinne gjennom hvem som er de gode. Valg av slagordet «Nå er det vanlige folks tur» oppsummerer i grunn dette.

Det er nok mange som tenker at dagens motgang, fallende meningsmålinger, mangelen på begeistring både i og utenfor egne partier, skyldes summen av krisene som nå rammer den globale økonomien og dermed også Norge. De føler nok at det er litt urettferdig at nettopp kraftkrise og inflasjon skulle ramme nettopp dem, nå som de skulle til å fikse Norge. Lime sammen det Erna Solberg rev i stykker. Utjevne forskjellene både geografisk og sosialt. Stoppe sentraliseringen og fraflyttingen fra bygdene. Finne på nye industrieventyr gjennom aktiv næringspolitikk. Gjøre som Robin Hood, ta fra de rike og gi til de fattige. Nå var det vanlige folks tur. De gode har inntatt regjeringskontorene.

Helt uavhengig av de utfordringene regjeringen står ovenfor nå, ville de uansett hatt en forventningskrise. Etter å ha drevet en valgkamp som både polariserte langs aksen by og land, og vanlige folk kontra oss andre, har regjeringen problemer med å levere troverdige løsninger på de problemene de selv har malt med store bokstaver og bred pensel. Da blir det litt for hult å vise til at vi i krisetider må stå sammen, slik statsminister Jonas Gahr Støre oppfordret til i sin nyttårstale. Det var for øvrig det siste han sa før han selv satte seg ned.

I mange år har Arbeiderpartiet manet til misnøye i Norge. Virkeligheten slik de ville ha den har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet brukt mye tid på å beskrive. Arbeiderpartiets historiefortelling var et land der det ble ført en villet politikk for økte forskjeller, og de med mye fra før fikk mer på bekostning av de med minst. Egentlig godt oppsummert av Jonas Gahr Støre selv si i sin landsmøtetale før valget i 2021: By står mot land. Klasseskillene øker. Landet vårt settes tilbake.

Med dette selvbildet er det ikke rart Arbeiderpartiet drives fra skanse til skanse fra sak til sak.

I de samme årene, med våre feil og mangler, ble Norge kåret til verdens beste land å bo i. Virkelighetsbeskrivelsen og virkeligheten hang ikke i hop, selv om det selvsagt er utfordringer i Norge og problemer vi må gjøre noe med.

Den forventningskrisen regjeringen nå møter har de faktisk skapt selv. Når man først har begynt å fyre opp under misnøye, skal det mye til for å gjøre misfornøyde folk til lags. Særlig når forventningene er skrudd så høyt opp, og løsningene ser ut til å utebli. Det er som å få tannkremen tilbake i tuben når den først er klemt ut.

Det er ikke regjeringens skyld at ettervirkningene av pandemien fortsatt skaper varemangel og inflasjon, eller at Russlands krig i Ukraina forsterker dette og topper det hele med energikrise og høye strømpriser? Er det ikke på tide å gi regjeringen litt slack, som det heter? De er jo de gode. Tross alt.

Med dette selvbildet er det ikke rart de drives fra skanse til skanse fra sak til sak. Krisene er ikke deres skyld, de hadde andre planer. Nå må de i stedet styre landet ut fra virkeligheten slik den er, ikke virkeligheten slik de ville ha den. Men til regjeringens forsvar, så er de bare halvannet år og knapt nok det, inne i sin regjeringsgjerning. Ting kan snu.

Men det som ikke ser ut til å snu, er selvinnsikt og selvbilde. Vi på høyresida er vant til svartmalingen fra venstresida. At vi bare gir mer til de som har mye fra før, når vi sørger for skatteletter for å fremme verdiskaping og sikre norske arbeidsplasser. At vi tar fra de som har minst fra før, når vi gjør helt nødvendige endringer i velferdssystemer både forskning og erfaringer viser at ikke fungerer etter hensikten. Man kan være enige eller uenige om dette er riktig politikk. Men noe helt annet er å tenke på seg selv som «de gode».

Politikere som setter seg selv og sin egen politikk på en pidestall, skaper avstand. Ikke minst polariserer også dette. De som ikke mener det samme som dem, må jo automatisk være slemme og onde. Da hjelper det lite å snakke om verdien av fellesskap og samhold i nyttårstaler. Underforstått at vi, de onde, som ikke deler Arbeiderpartiets politiske retning, for husfredens skyld skal legge fra oss våre egne meninger og slutte opp om deres politiske prosjekt. Nå er det jo tross alt de gode som styrer. I et Norge der by tidligere sto mot land. Klasseskillene økte. Landet vårt ble satt tilbake. Nå virker det jo som at alt går på skinner. Så da kan vel også vi sette oss ned.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).