Det skjebnesvangre bonde-løftet

Våren 2021 opprettet fem driftige bønder Bondeopprør21 og skapte nærmest er jordskjelv i jordbrukspolitikken. De fikk enormt gjennomslag i media og nesten 57.000 medlemmer på Facebook.

De fikk SV på laget og utløste en politisk prosess som så ut til å gå deres vei også i Senterpartiet.

Men så skjedde det noe som gjør at saken fortsatt er en verkebyll.

Opprøret oppsto et halvår før stortingsvalget. Forventningene var høye til at et regjeringsskifte fra Solberg-regjeringen til en rødgrønn, ville oppfylle målet, en opptrappingsplan for bøndenes inntekter som garanterte følgende:

• En tidfestet opptrapping av bøndenes inntektsmuligheter til gjennomsnittlig inntektsnivå i Norge i løpet av stortingsperioden.
• Beregningene som brukes i forhandlingene, reflekterte ikke virkeligheten og måtte legges om så de viste reelle tall.
• Vederlaget bonden får for arbeidet, måtte skilles ut fra avkastningen fra den innskutte kapitalen, og kapitalen måtte få en avkastning.

Situasjonen for mange er kritisk. Som bladet Vesterålen skriver om en bonde: «Hvis Rolf-André ikke følger påleggene, må han stenge fjøsen. Hvis han følger påleggene, har han ikke råd til å fortsette.»

Siste ord var ikke sagt

Løfte-politikerne kan puste lettet ut – lufta ut av bonde-ballongen

LES SAKEN

Bølgene gikk høyt i Bondelaget, som kviet seg for å legge så høyt forventningspress på sine venner i Senterpartiet. På årsmøtet i juni 2021 unnlot styret og representantskapet i sitt forslag til resolusjon å stille noe krav om inntektsnivået. Deres innstilling ble forkastet. I stedet ble et benkeforslag som sluttet seg til Bondeopprørets krav, vedtatt:

En forpliktende opptrappingsplan for å få inntektene i landbruket opp på linje med øvrige grupper i løpet av stortingsperioden som lå forut.

Neste bøyg, skulle det overraskende vise seg, var Senterpartiets ledelse. Vedum & co. var lenge tause om bondeopprøret, selv om det grep direkte inn i en av partiets kjernesaker, landbrukspolitikken.

Mange trodde at partileder Trygve Slagsvold Vedum skulle komme med et utspill på landsmøtet i juni; men nei. Det gikk ikke hull på verkebyllen der heller.

Neste anledning var da Stortinget i juni 2021 skulle behandle jordbruksoppgjøret. Men i næringskomiteen var det bare ett parti som i sine merknader sto på for opprørernes krav, SV ved deres Torgeir Knag Fylkesnes. En overraskende motstander av et slikt bonde-løfte var Senterpartiet.

Sp og Ap stemte imot en tidfestet opptrappingsplan.

I parentes bemerket må dette være første gang Senterpartiets stortingsgruppe har vært på kollisjonskurs med Bondelaget i en så viktig sak.

I stortingsgruppa forsøkte Per Olaf Lundteigen å få partiet til å snu. Forgjeves. Men siste ord var ikke sagt.

En plan i det blå

Presset på Senterpartiet var stort. Men så sent som på et sentralstyremøte 21. juni 2021 holdt partiledelsen fast på å unngå tidfesting av en bindende opptrappingsplan for bondeinntekten.

Trygves tøffe tilbaketog

LES SAKEN

Så – ut av det blå – spredte Sp bare fire dager seinere et utspill der Senterpartiet likevel gikk inn for «en forpliktende og tidfestet plan for økonomisk jamstelling av jordbruket og andre yrkesgrupper ...». Dette skulle skje på fire til seks år. Det er ikke kjent at rundsnuen var behandlet i noe organ i partiet.

Med Rødt og MDG på laget var det dermed fire partier som støttet planen idet Støre-regjeringen startet på sine fire år.

Men Arbeiderpartiet ville ikke vite av noen bindende likestilling inntektsmessig for bøndene. I den nye regjeringens Hurdalsplattform møtte Senterpartiets ferske og overraskende snuoperasjon dermed sitt første hinder.

Riktignok lovet regjeringen der å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Problemet var at plattformen unnlot å si noe om når.

Først ble det sagt at en slik tidfestet opptrappingsplan skulle legges fram før jul i 2022. Så ble det skjøvet ut i en ukjent framtid. I november i fjor stilte SVs Torgeir Knag Fylkesnes et skriftlig spørsmål til Senterpartiets landbruks- og matminister Sandra Borch om når planen ville foreligge. Han fikk ikke svar.

Fylkesnes kalte det «oppsiktsvekkende» at Borch ikke hadde levert noen plan for å øke bøndenes inntekt.

Og der står vi nå.

Mye penger som fyker rett ut

Tidenes jordbruksoppgjør – og så blir det bruduljer likevel

LES SAKEN

I mellomtida har Senterpartiet gitt ut en egen skrytebrosjyre om viktige grep i regjering. Ett av punktene lyder: «Historisk god jordbruksavtale som gir norske matprodusenter muligheter til å satse for framtida. Landbruket inkludert i strømstøtteordninga».

Ja, fjorårets jordbruksoppgjør var garantert bedre enn hva en Solberg-regjering ville spandert. Men det ville være mer korrekt å si at oppgjøret var historisk stort. Selv med en ekstra krisebevilgning på høsten var oppgjøret langt fra å utløse noen giv i landbruket. Årsaken er at regjeringen i tillegg til økte gjødsel- og dieselpriser har et annet viktig politikkområde:

Forsvar av det liberalistiske EØS-kraftmarkedet som gjør at norskprodusert strøm selges i Norge til priser påvirket av det til enhver tid dyreste tilbud på strøm i Europa. Mye av vinninga går dermed opp i spinninga for bøndene.

Siste stikk til Vedum – men hva da?

Dette bakteppet gjør at det brygger opp til et skjebnesvangert jordbruksoppgjør til våren, både for bønder som veier for og imot å fortsette med matproduksjon, og regjeringen.

En av de fem bondeopprørerne, Tor Jacob Solberg, ble i november valgt av et begeistret landsmøte til ny leder i Bonde- og Småbrukarlaget. Han reiser land og strand rundt og forkynner med stor retorisk kraft sitt budskap. Hans opprører-kollega Sven Martin Håland hadde for øvrig stilt som styrekandidat i Bondelaget, men ble forkastet.

– Den norske bonden må jobbe 1845 timer per årsverk, og sitter igjen med 212.000 kroer for strevet. Politikken er bygd på løgn og billige løsninger, mindre og mindre kobla til det norske ressursgrunnlaget, var Solbergs beske statusoppdatering da han 8. januar talte til Senterpartiet i Buskerud.

Solberg lovet et hett oppgjør og fikk tilslutning fra Bondelagets 1. nestleder Egil C. Hoen: – Jordbruksoppgjøret i år blir minst like viktig som i fjor.

Når jordbruksoppgjøret sparkes i gang har Støre-regjeringen brukt halvannet av sine fire år. Etter krumspringene har Trygve Slagsvold Vedum så langt vunnet gjennom med sitt primærstandpunkt – ingen tidfestet plan for økonomisk likestilling av matprodusentene.

Vanlige folk har ikke tapt nok, ennå

LES SAKEN

Forventningene er der likefullt om at et alvorlig jafs skal tas i år. Et skritt i retning av utjevning innebærer at jordbruksoppgjøret må gi betydelig mer i kroner og øre, enn tariffoppgjørene for lønnstakerne. Ikke minst må summene overstige de voldsomme prisøkningene på innsatsfaktorene i landbruket og økende rentenivå.

Det må skje i en tid da regjeringens erklærte politikk er å holde fast på det europeiske strømprismarkedet og dermed høy inflasjon, samtidig som de kniper igjen på statsbudsjettet og Norges Bank skal operere med høy rente.

Det er nok ikke tilfeldig at Vedum og Senterparti-ledelsen strittet og stritter imot noe bindende bondeløfte. Men hva blir da jordbrukets framtid i Norge?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).