Toppverv i utlandet

Kommentator Heidi Nordby Lunde håper Erna Solberg (t.v) etter hvert vil gå i Torbjørn Jagland, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenbergs fotsport, og søke seg til et internasjonalt toppverv.
Kommentator Heidi Nordby Lunde håper Erna Solberg (t.v) etter hvert vil gå i Torbjørn Jagland, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenbergs fotsport, og søke seg til et internasjonalt toppverv. Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten daglig dukker det opp meldinger om at norske politikere ikke bryr seg om annet enn å posisjonere seg for toppverv i utlandet. Sannheten er at det ikke er mange nok nordmenn i slike posisjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant, Høyre

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist uke ble det kjent at Erna Solberg har takket nei til flere toppverv i utlandet for å fortsette som Høyres partileder og stille som statsministerkandidat i 2025. Det gjør neppe inntrykk på alle de som bruker nettopp toppverv i utlandet som skjellsuttrykk i kommentarfeltene i sosiale medier.

Nesten daglig dukker det opp meldinger om at norske politikere ikke bryr seg om annet enn å posisjonere seg for toppverv i utlandet. Av og til dukker det også opp i mails form. Som rett før jul, da et ektepar sendte mail til alle på Stortinget med oppfordring om å lese vedlegget til mailen og slutte å bare bry oss om toppjobber i utlandet. Slike passivaggressive innledende ord motiverer jo selvsagt sjelden til å åpne vedlegg fra ukjente avsendere og sette meg grundig inn i deres innspill. Men jeg bestemte meg for å utfordre avsenderne ved å spørre dem om hvor mange tidligere norske stortingsrepresentanter har fått toppverv i utlandet siden valget i 2013. Rundt regnet så er det omtrent 70 nye representanter ved hvert valg, så det betyr omtrent like mange som enten frivillig eller ufrivillig har gått ut av Stortinget. Siden 2013 skulle det da utgjøre rundt 210 personer. Dette høres jo ut som et omfattende problem, så da bør jo lista være lang. For å hjelpe de litt på vei så nevnte jeg uoppfordret Jens Stoltenberg, som ble generalsekretær i Nato.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter flere mailutvekslinger klarte de å grave opp Gro Harlem Brundtland , som gikk ut av Stortinget i 1997 og ble generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon (WHO) året etter, samt Torbjørn Jagland, som gikk ut av Stortinget i 2009 og ble generalsekretær i Europarådet samme år. Men etter Brundtland, Jagland og Stoltenberg, ble det fort tomt.

Selvsagt er det flere fremtredende nordmenn, herunder tidligere toppolitikere, som har eller har hatt internasjonale verv. Men ikke mange nok til de stadige beskyldningene om at det eneste norske politikere bryr seg om, er topplederjobber i utlandet.

Jeg forsøkte å introdusere ideen om at kanskje de fleste norske politikere faktisk først og fremst var opptatt av norsk nasjonal politikk. Dette ble egentlig umiddelbart avvist med at vi andre bare var for dumme til å være attraktive til toppjobbene. Så det var ikke viljen det sto på, men evnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den dagen Erna Solberg gir seg med aktiv politikk så håper jeg hun aktivt søker seg til internasjonale verv.

Nå er det nok først og fremst regjeringsmedlemmer og partiledere som får disse beskyldningene mot seg. Men til gjengjeld florerer de i kommentarfeltene deres og hos nettavisene. De er verken nye eller kom med Internett. Men som alt annet, forsterkes påstander og beskyldninger når det går viralt. For vi må jo anta at de som kommenterer mener at mange norske politikere kun jobber for å få seg toppverv og dermed tar beslutninger som ikke er i norske interesser for å fremme seg selv. I så fall er det få av dem som lykkes med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet alternativ er at mange norske politikere jobber for andres interesser, fordi vi tror mer på FN, EU, WTO eller [sett inn din konspirasjonsinstitusjon her] enn Norge og våre institusjoner, og senere derfor kan bli belønnet med toppverv. Et tredje er at vi er plantet av nevnte institusjoner for å jobber for deres interesser, og at senere toppverv ville avslørt oss, så derfor får vi dem ikke. Mulighetene er jo mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At norske politikere genuint er opptatt av nasjonale interesser og gjør en så god jobb både med å utvikle Norge til et land som topper nær sagt alle kåringer om verdens beste land å bo i, og derfor blir attraktive fordi de faktisk fremmer norske verdier og interesser, ser ikke ut til å være et alternativ. Ei heller tanken om at det er et gode at norske toppolitikere får internasjonale verv, hvor de kan fortsette å jobbe for norske interesser og fremme norske verdier internasjonalt.

Vi burde faktisk ønske at flere nettopp av den grunn kvalifiserte til tunge internasjonale verv etter at de var ferdige i politikken her hjemme. Et lite land som Norge er helt avhengige av at andre ivaretar våre interesser, når vi ikke er tilstede selv. Slik Sverige gjorde, da de sikret Norge deltakelse i EUs vaksineprogram under coronapandemien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var norske politikere i både Ap, Sp og Frp som ville at Norge skulle kjøpe seg frem i vaksinekøen, og inngå egne avtaler direkte med produsentene. En slik strategi kunne ført til at vi nå satt med 8 millioner ubrukelige AztraZeneca-doser på lager, samtidig som vi ble kastet ut at EUs vaksineprogram for å bryte den gjensidige solidariteten om fordeling av vaksiner landene mellom. Det er ikke slik at de som snakker høyest om å sette norske interesser først, faktisk fører en politikk som er best for Norge. Internasjonalt samarbeid og samhandling er helt nødvendig for at interessene til et lite land som Norge blir ivaretatt. Det forstår de fleste norske politikere. Derfor er alle for en eller annen form for internasjonalt samarbeid eller solidaritet. Ikke for å få internasjonale verv. Men fordi det sikrer nasjonens interesser. Og flere norske politikere burde jobbe nettopp for å få internasjonale verv etter endt karriere her hjemme, for å fortsette arbeidet for å sikre norske interesser der ute.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så den dagen Erna Solberg gir seg med aktiv politikk så håper jeg hun aktivt søker seg nettopp til internasjonale verv. I mellomtiden er jeg ekstremt fornøyd med at Jens Stoltenberg gjorde nettopp det. I den krisen og krigen vi nå opplever i Europa så er jeg veldig glad for at det er en sindig nordmann med en solid forankring i norske verdier og interesser som er generalsekretær i Nato.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).