Hvorfor er folkehelse så usexy?

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Nordmenn har god folkehelse sammenlignet med de fleste andre land. Likevel er det fortsatt mye som kan gjøres for å unngå at vi dør tidligere og er mer syke enn vi hadde trengt.

Tirsdag presenterte FHI sine siste funn om folkehelsen vår. På et åpent seminar i Oslo gikk fagperson etter fagperson på scenen og fortalte om hvordan det står til med oss. Vi dør fortsatt for tidlig av det de kaller «ikke-smittsomme sykdommer», som er kreft, kols, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Vi er fremdeles for lite fysisk aktive, og vi både røyker og drikker mer enn vi bør.

Men på mange områder går det bedre. Ungdommer røyker nesten ikke mer, og barn er i snitt fysisk aktive i én time per dag, slik anbefalingen sier. Den samlede dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer (altså det vi før kalte livstilssykdommer) har gått ned med 17 prosent fra 2015 til 2021 blant personer i alderen 30–69 år.

• Les også på Altinget: Elisabeth Gjems: Fortellinger om trang økonomi er vanskelige å stå fram med

To av ni internasjonale mål utenfor rekkevidde

Rundt omkring i kommunene og fylkeskommunene sitter det folkehelsekoordinatorer som har som jobb å tenke ut hvordan innbyggerne skal få bedre helse. I 2011 kom Folkehelseloven, som ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg har vært en dundrende suksess. Tilføy at vi har en av verdens beste velferdsstater, en høyt utdannet befolkning og mindre sosiale forskjeller enn de fleste andre land.

Hvorfor går ikke den positive utviklingen enda raskere?

Hvorfor går ikke den positive utviklingen enda raskere? Hva er det som gjør at Norge ikke er i nærheten av å innfri to av ni mål som vi har forpliktet oss til gjennom FN og WHO? Målene skal gjøre det mulig for oss å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent fra 2015 til 2030.

For to av ni mål lyste rødt på presentasjonen til seniorforsker Inger Ariansen ved FHI under tirsdagens seminar. Vi er ikke i nærheten av å redusere fysisk inaktivitet med 15 prosent for barn og unge. Og når det gjelder å stoppe økningen i andelen med fedme og diabetes, går det helt feil vei for diabetes. Samtidig er det fortsatt økning i fedme, selv om det er tegn på en mindre bratt økning, ifølge Ariansen.

• Les også på Altinget: Ada Møretrø: Lakseskatt er det siste vi trenger

«Det ble 0 av 5»

Stilt overfor en fastlegekrise og blinkende rød sykehusøkonomi, er det kanskje ikke så rart at politikerne ikke satser på et folkehelseløft i år. Nasjonalforeningen for folkehelsen var skuffet da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem.

«Det ble 0 av 5», tvitret generalsekretær Mina Gerhardsen og la ut bilde av ønskelisten hun hadde laget på forhånd. Den omfattet blant annet gratis skolemat og daglig fysisk aktivitet på skolen. På listen sto også avgift på brus med sukker, som ifølge regjeringen selv kunne innbrakt én milliard årlig i inntekter til staten.

Regjeringen sier den satser på folkehelse, men gjør det ikke i praksis, mener Gerhardsen. Og det ble ikke så mye lettere å få øye på en folkehelsesatsning etter at regjeringspartiene hadde blitt enige med SV om en budsjettavtale. Selv om det både i Hurdalsplattformen og i SVs program tas til orde for gratis skolemat og daglig fysisk aktivitet for elevene.

• Les også på Altinget: Guro Hansen: «Sandra Borch, jeg er en av «ekkogjengen». Tidligere så jeg på landbruket med stor fremtidstro»

Store omveltninger påvirker folkehelsen

Et annet tegn på at folkehelse ikke er det som ligger fremst i pannebrasken på politikerne akkurat nå, er reduksjonen i bevilgningene til Folkehelseinstituttet. Den raske nedgangen i bevilgninger etter at instituttet i to år har fått tilført ekstra midler som følge av pandemien, har skapt et behov for å nedbemanne 300 ansatte.

En liten stund hørtes Stoltenberg ut til å ha forvekslet manus med broren sin.

Før budsjettavtalen ble inngått på Stortinget, advarte FHI-direktøren klart og tydelig om konsekvensene: Dårligere beredskap og mindre ressurser til å løse instituttets andre oppgaver. Blant disse oppgavene er folkehelsearbeid.

Midt i nedbemanningen hadde Camilla Stoltenberg likevel tatt seg tid til å avslutte seminaret om folkehelse. Med et håndskrevet manuskript holdt hun et flammende innlegg om hvordan store omveltninger i samfunnet påvirker folkehelsen, og hvordan det utløser behov for tiltak lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

• Les også på Altinget: Veslemøy Østrem «Nær folk i hele Norge», sa Vedum. «Helt fjernt», svarte folket

En optimistisk FHI-direktør

FHI-direktøren ramset opp pandemi, klimaendringer, migrasjon, krig, skjøre stater, mangel på demokrati, økonomisk tilbakegang, økende ulikhet, fattigdom, sult, sterk folkevekst sør for Sahara og en eldrebølge vi aldri har sett maken til. En liten stund hørtes Stoltenberg ut til å ha forvekslet manus med broren sin.

Dette vil gi utfordringer for folkehelsen som norske kommuner må løse, sa hun. De har ifølge FHI-direktøren begrensede virkemidler i dag, men det er det mulig å bøte på gjennom økt kunnskap og mer samarbeid.

Stoltenberg sa at vi må bruke den fantastiske forbedringen i folkehelsen til å utvikle oss videre, og hun hørtes direkte optimistisk ut. Særlig med tanke på at hun har startet den utakknemlige jobben med å kvitte seg med nesten en firedel av staben på Folkehelseinstituttet.

• Les også på Altinget: Silje Sjursen Skiphamn: Det er en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og EØS-motstand

Folkehelse vinner ikke valg

I en tid med store omveltninger i samfunnet, som vi vet kan påvirke helsen vår negativt, skulle man kanskje tro at politikerne ville tenke på forebygging. Problemet er bare at man ikke vinner valg på folkehelsetiltak.

Da er det annerledes med en eldremilliard, som Frp har lovet i årevis. Eller et sykehusløft, som flere partier har hatt i programmene sine. Det egner seg bedre i valgbrosjyren enn tiltak for røykekutt og avgifter på usunn mat.

Folkehelse er rett og slett ikke politisk sexy nok.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).