«Ekkokammer-debatten»:Fortellinger om trang økonomi og vanvittige arbeidsmengder er vanskelige å stå fram med

Traktorer har ankommet Oslo 11. mai i fjor, i forbindelse med jordbruksoppgjøret.
Traktorer har ankommet Oslo 11. mai i fjor, i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Foto: Terje Pedersen / NTB

Vi bønder kan gjerne bryne meninger mot hverandre, men vi er ikke tjent med å bygge opp en hatsk stemning internt.

Stemmer: Elisabeth Gjems
Fylkesleder i Innlandet Bondelag

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Javisst er det trist i landbrukets ekkokammer. Trist som fy faderullan. For så vidt like trist som i de fleste andre ekkokamre i sosiale medier.

Jeg er blant dem som kaster meg ut i debatter med liv og lyst, og jeg har diskutert med folk som har et annet syn enn meg både på rovdyr og hva god dyrevelferd innebærer. Der er det som kjent noen ytterpunkter som fører en rimelig usaklig tone, det vet alle som går inn i de debattene.

Jeg liker best en god debatt der argumentene blir lest og forstått av motstanderen, kanskje flytter ståsteder seg litt underveis. Internt i landbruket har vi mange debatter. Jeg diskuterer både med andre medlemmer i Bondelaget, folk som er medlemmer andre steder eller står utenfor. Meninger brynes både i fysiske møter og via tastatur og nett.

For egen del kommer jeg aldri til å glemme sveipet jeg gjorde gjennom Innlandet den dagen traktorene passerte. Det var folk og heiagjenger OVERALT!

Noen ganger får jeg og mine meningsfeller gjennomslag for en sak, andre ganger ikke – slike avklaringer skjer ved avstemninger i årsmøter. Eller som politiske gjennomslag. Greit nok. På nettet er det vanskeligere å avgjøre hvem som har flertallet bak seg. Man kan høste mange tomler opp, og det er jo et tegn. Men hvem trykker på tommelen? Og hvem er de som byr på et latterfjes når du har gjort rede for synet ditt?

Vanskelig å stå fram med fortellingene

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Fortellinger om trang økonomi og vanvittige arbeidsmengder er vanskelige å stå fram med. Noe av det nettgruppa #bondeopprør21 bidro med, var at flere turte å åpne opp om hvor tøff hverdagen er. Det var veldig viktige bidrag for å få en god virkelighetsforståelse fram mot jordbruksoppgjøret i 2021 – det vil si: Bruddet.

I mobiliseringen og traktorkolonnene i dagene etter bruddet var det ingen tvil om at grasrota følte at de var med i et ekte bondeopprør. For egen del kommer jeg aldri til å glemme sveipet jeg gjorde gjennom Innlandet den dagen traktorene passerte på vei inn til Oslo. Det var folk og heiagjenger OVERALT!

Mange påpekte at et viktig tegn på stemningsskifte i folket var fingeren folk langs veien viste traktordemonstrantene: det var tommel opp, ikke langfinger.

Så fulgte valgkamp, regjeringsskifte og Hurdalsplattformen med løfter om opptrappingsplan og tetting av inntektsgap for landbruket. Mange tegn pekte i riktig retning.

Men samtidig slo en kostnadstsunami inn, først med priser på kunstgjødsel og byggevarer, så steg strømprisene, så steg alt. Det ble igjen viktig å fortelle om situasjonen. Fra Innlandet strømmet rapportene, vi tillitsvalgte i Bondelaget fikk telefon på telefon fra fortvilte medlemmer, og vi formidlet dette videre gjennom media, direkte til politikere og internt i organisasjonen.

Utfordringene sto i kø

Etter nyttår 2022 var det frenetisk virksomhet og bekymring for bondekolleger. Vi hadde blitt møtt fra regjeringa med tilleggsforhandlinger og strømstøtte, men utfordringene sto i kø. Februarutbetalinga av produksjonstilskudd fikk en påplussing fra tilleggsforhandlingene, og strømstøtte begynte å komme inn på kontoene, men like fullt var situasjonen svært vanskelig. Og debattklimaet, joda, det var rimelig hardt.

Samtidig som man sto på for medlemmene alt remmer og tøy kunne holde, kunne man stadig lese hvor håpløs både organisasjonen og vi tillitsvalgte var. Vel vel, når krybben er tom, bites hestene. Litt må man tåle.

Men noen episoder sitter igjen, slik som raljeringen etter et velment oppslag i ei lokalavis. Her prøvde jeg som fylkesleder i bondelaget å gi gode råd om hvordan en kan takle situasjonen, både i forhold til å kontakte kreditorer og finne løsninger, men også å ta vare på seg sjøl – koble litt av og få frisk luft, bruke tid med familien og logge litt ut fra sosiale medier. Selvsagt ikke som alternativ til at organisasjonen skulle jobbe med løsninger på situasjonen, men for å holde motet oppe mens arbeidet pågår. Dette oppslaget ble latterliggjort delt i mangfoldige facebookgrupper. Jeg må ærlig innrømme at jeg tok det tungt.

Utfallet av jordbruksoppgjøret var et være eller ikke være

Men det var ikke tid til å dvele for mye ved sånt i vinter. Vi nærma oss tidenes mest avgjørende jordbruksoppgjør. Utfallet var et være eller ikke være for næringa. Vi fikk et historisk godt oppgjør. Samlet sett har regjeringen sikra at norsk matproduksjon ikke har havna i skifteretten dette året. Vi har et forhandlingsinstitutt som har vist seg svært tjenlig når det fins politisk velvilje for å sikre matproduksjonen.

Og her har jeg vært innom to røde kluter i ekkokammeret: historisk jordbruksoppgjør og å slå ring om forhandlingsinstituttet. Telefoner fra opprørske stemmer har argumentert for at det skulle vært brudd i forhandlingene for å se hva som var å hente i Stortinget. Jommen sa jeg smør: alternativene handla bare om kutt! Kutt i målprispåslaget fra Høyre og økte kraftfôrkostnader fra SV. Kun subsidiært fikk jordbruksavtalen flertall! Hvilken logikk ligger bak å svekke forhandlingsinstituttet etter en slik stortingsbehandling?

Det har vært trangt lenge

Likevel er det langt igjen til målstreken: bondens inntekt på samme nivå som andre. Mange bønder står i en skikkelig økonomisk skvis – sjøl om andre fikk gode kornavlinger og kom greit gjennom sommeren og høsten. Investeringer i mjølkeproduksjonen ser ut til å ha bremsa kraftig opp, enda det haster å få løsdrift i alle fjøs. Landbruket har hatt det trangt lenge, og de fleste har lite å tære på. Det går ut over framtidstru og satsingsvilje, og er ikke det vi trenger for å nå målet om 50 prosent sjølforsyning – noe som er viktigere enn noen gang. Det er nå høring på rapporten til inntektsutvalget i jordbruket, men pengene kommer ikke automatisk sjøl om vi får et bedre tallgrunnlag.

Regjeringen har svært viktige punkter om landbruk i regjeringserklæringa si. Nå må vi få en opptrappingsplan på bordet, slik stortingsflertallet ba om høsten 2021. Jeg velger å bruke energien på å få på plass dette. Vi bønder kan gjerne bryne meninger mot hverandre, men vi er ikke tjent med å bygge opp en hatsk stemning internt. Det er bare å gyve løs på arbeidet med å få tetta inntektsgapet – oppnå jevnstilling. Det er liten tvil om at det er ved å stå sammen vi står sterkest.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).