Å holde tilbake EU-midler stopper ikke Orbáns avdemokratisering av Ungarn

Ungarns statsminister Victor Orban har utsatt ratifiseringen av det svenske og finske Nato-medlemskapet etter at det ble avslørt at 13,3 millliarder euro øremerket landet, fortsatt skal holdes tilbake.
Ungarns statsminister Victor Orban har utsatt ratifiseringen av det svenske og finske Nato-medlemskapet etter at det ble avslørt at 13,3 millliarder euro øremerket landet, fortsatt skal holdes tilbake. Foto: Alex Halada / AFP / NTB

Foreløpig er lommeboken lukket. Men hvis EU på et tidspunkt må frigi midler til Ungarn fordi landet har gjenopprettet rettsstatsprinsippene, vil det være lurt å betale dem ut i små porsjoner slik at Orbán ikke bare kan endre lovverket tilbake over natten.

Stemmer: Vibe Termansen
Journalist, forfatter og historiker

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Nylig skrev den ungarske statsministeren Viktor Orbán direkte til den finske statsministeren Sanna Marin på Twitter, at Ungarn aldri har og aldri vil koble noe annet tema med utbetalingen av EU-midler:

«Kjære Sanna Marin, mellom ekte venner er det ingen grunn til å be om å få renset luften: Ungarn har aldri blandet andre saker inn i spørsmålet om EU-midler og vil aldri gjøre det».

«Det gjelder også Finlands inntreden i Nato, blant andre ting. Den ungarske regjeringen støtter det, og parlamentet vil plassere ratifiseringen på sin dagsorden, så snart 2023-sesjonen starter».

Og da må det stemme.

Men det var likevel veldig bra at han skrev det. Man kan være i tvil.

Midler holdt igjen

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ratifiseringen av det svenske og finske Nato-medlemskapet i det ungarske parlamentet var satt til 7. desember, dagen etter at EU skulle ta stilling til om midlene til Ungarn, som er holdt igjen på grunn av landets systematiske problemer med rettsstaten og korrupsjonen, skal forbli frosset.

Og det kunne onde tunger hevde kunne se ut som utpressing.

Da noen i EU-kommisjonen nylig lekket til pressen at de 13,3 milliarder euro som er øremerket til Ungarn fortsatt vil bli holdt tilbake, og at møtet 6. desember kunne bli utsatt til senere, ble ratifiseringen av det svenske og finske NATO-medlemskapet i Det ungarske parlamentet ble også plutselig utsatt – til februar 2023.

Ungarn og Tyrkia er de siste NATO-landene som må ratifisere de to skandinaviske landenes opptak i den militære forsvarsalliansen.

Aber dann haben wir anderen Methoden

På EUs finansminstres bord ligger det en global minimumsskatt på multinasjonale selskaper og en hjelpepakke til Ukraina verdt 18 milliarder euro klar.

De må bare vedtas. Enstemmig.

Og så lenge det finnes vetorett i Rådet for Den Europeiske Union, har Viktor Orbán (og andre) et sterkt pressmiddel. Onde tunger kan til og med kalle det utpressing.

Tsjekkia, som har presidentskapet i EU til nyttår, har lenge jobbet for å overbevise Orbán og hans regjering om å droppe de annonserte vetoene mot minimumsskatten og hjelpepakken, men det er ikke slik man spiller med Orbán. Man kan ikke koseprate, forklare, overbevise eller beordre en mann som Orbán til noe som helst som ikke åpenbart tjener hans interesser.

Så nå vil det tsjekkiske presidentskapet, ifølge EU-mediet Politicos kilder, også bruke «anderen Methoden»: minimums-skatten, Ukraina-hjelpepakken og godkjennelsen av ungarsk gjenopprettingsplan (altså planen for hvordan Ungarn vil bruke 5,8 milliarder fra EUs gjenopprettingsfond, hvis de bli utbetalt), kommer på samme dagsorden, på samme møte – men med minimumsskatten og Ukraina-hjelpepakken først.

«Man gjemmer konfekten til sist», som en anonym EU-diplomat uttalte seg til Politico.

Men kan Rådet overhode tilbakeholde midlene til Ungarn?

Allerede i september meldte den polske statsministeren Mateusz Morawiecki klart at Warszawa «med all sin styrke» vil bekjempe alle utspill fra EU, «hvor målet er å frata en medlemsstat, spesielt Ungarn, EU-midler ulovlig».

Vinden har blåst kaldt mellom de to landene etter at Russland invaderte Ukraina, med Polen tydelig på Ukrainas side og Ungarn med en så pro-russisk holdning at landet har blitt beskyldt for å være Putins trojanske hest i EU og Nato.

For øvrig har vinden blåst kaldt mellom de to landene etter at Russland invaderte Ukraina, med Polen tydelig på Ukrainas side og Ungarn med en så pro-russisk holdning at landet har blitt beskyldt for å være Putins trojanske hest i EU og Nato.

Spørsmålet er om EUs hjelpepakke til Ukraina vil være viktigere for Polen enn å stå skulder til skulder med Ungarn i rettsstatskrisen? EU holder igjen 36 milliarder euro til Polen i gjenoppbyggingsmidler.

Ny venn i Sør

Selv om Polen og Italia, hvor den nye regjeringen har sendt mange slengkyss til Ungarn, ender opp med å støtte Ungarn i denne saken, vil det ikke være nok. Fordi tilbakeholdelse av midler for et EU-medlemsland, som både har problemer med korrupsjon og med rettsstaten, krever ikke enstemmighet (minus det landet som det handler om).

Det er nok med kvalifisert flertall. Det betyr at 55 prosent av medlemsstatene, med til sammen minst 65 prosent av EUs befolkning, kan stemme for.

Rettsstatsmekanismen er altså en metode som er skapt, tatt i bruk og som er nyttig mot medlemsland som bevisst demonterer sin egen rettsstat – og samtidig jukser med EU-midler.

Så er det bare å sette i gang

20. november meldte EU-kommisjonen at de opprettholder sitt forslag fra september om å holde tilbake 7,5 milliarder euro, da det er en «pågående risiko» for «juridisk uavhengighet og beskyttelse av EU-budsjett».

Samtidig har kommisjonen godkjent Ungarns gjenopprettingsplanen, men også de 5,8 milliarder euro fra den skal fryses til Ungarn overholder reglene. Rådet har nå tiden frem til 19. desember for å ta stilling til EU-kommisjonens forslag.

Det er en avgjørelse som er like riktig som den var forventet. Det vil trolig ikke stoppe Orbán i hans avdemokratiseringsprosjekt, men så blir det i det minste ikke finansiert av EU.

Både korrupsjonen og de alvorlige bruddene på rettsstatsprinsippene i Ungarn er veldokumenterte. I september besluttet Europaparlamentet at Ungarn ikke lenger kan kalles et demokrati. Det er heller ikke et diktatur – ennå – det er noe midt i mellom. Et hybridregime, eller et valg-autokrati.

Mye reisevirksomhet

Men da den ungarske regjeringen før sommerferien så de mange fristende EU-milliardene forsvinne lengre og lengre ut i horisonten, startet et intensivt arbeid. Justisminister Judit Varga har fløyet frem og tilbake til Brussel og forhandlet mange tekniske detaljer, sånn at Ungarn kunne oppfylle de 17 såkalte milepælene som EU-kommisjonen anbefalte at Ungarn måtte endre før midlene kunne utbetales.

Ungarn hadde frist til 19. november og regjeringen har spydd ut lover, som parlamentet, hvor Fidesz har to-tredjedels flertall, har godkjent i en rasende fart frem til denne datoen.

Europaparlamentet var ikke imponert. I deres undersøkelse fant de at de ungarske reformene ikke var nok til å si at rettsstaten var gjeninnført. Dessuten var de dårlig implementerte.

EU-Kommisjonen var enig. Ved fristen var det ikke lengre 17 milepæler å nå. Det var 27.

Det er veldig teknisk. Grunnlovsforskerne Kim Lane Scheppele og Gábor Mészarós fra Princeton University har analysert lovene det ungarske parlamentet har vedtatt for å oppfylle EU-Kommisjonens anbefalinger.

De er heller ikke imponerte.

Den ungarske regjeringen har gjort de mange nye lovene så innviklende, at selv ungarske jurister har vansker med å lese og forstå dem. Det må derfor være rimelig å anta, at det også sitter minst et par politikere i det ungarske parlamentet som ikke helt har forstått hva de har stemt for.

Kanskje regjeringen heller ikke selv har forstått de nye lovene. Noen av dem ble i hvert fall revidert allerede et par uker senere.

Innholdet i de nye lovene er også problematisk

Et enkelt eksempel: Det nye byrået for revisjon av EU-midler, som skal hindre korrupsjon med EU-midler i Ungarn, heter det samme som det gamle revisjonsbyrået, EUTAF. Direktøren skal være politisk utnevnt, og det har Orbán faktisk allerede gjort.

Han valgte … den gamle direktøren.

Den gamle direktøren, fra den gamle EUTAF, som dermed også er den nye direktøren i det nye EUTAF, skal bestemme organisasjonsstrukturen, lage alle regler, ansette alle de ansatte og kan blande seg inn i deres arbeid helt ned til den enkelte revisjonsoppgave.

Hvis det ikke ligner en and, ikke går som en and og ikke høres ut som en and, ja, så er det jo en vis risiko for at det ikke er en and – eller, i dette tilfellet, en effektiv mekanisme mot korrupsjonsbekjempelse.

I tillegg kan man også argumentere, slik tyskeren Daniel Freund som sitter i Europaparlamentet for De Grønne har gjort, at dersom det fantes en effektivt fungerende rettsstat i Ungarn, ville det ikke vært behov for en antikorrupsjonsenhet i det hele tatt. Da vil eventuelle korrupsjonssaker kunne behandles i domstolene.

Har man derimot ikke et effektivt fungerende, uavhengig rettssystem, kan du fylle alle de nye/gamle revisjonsenhetene med nye/gamle styremedlemmer som du ønsker. Det kommer ikke til å endre noe.

Unntakstilstand siden mai

Men hva hvis den ungarske regjeringen faktisk endret alt som EU-kommisjonen bad dem om, for å få utbetalt EU-midlene? Alt? Til fingerspissene?

Blir midlene på et tidspunkt frigitt til Ungarn, vil det derfor være klokt å utbetale dem i små porsjoner, så lovene ikke bare blir endret tilbake i løpet av natten eller helgen.

Ja, da kunne Orbán fortsatt endret lovene tilbake igjen like hurtig som han fikk dem vedtatt. Han har to-tredjedels flertall i parlamentet og en imponerende parti-disiplin i Fidesz. Skulle det glippe, kan han styre per dekret. Siden mai har det vært unntakstilstand – denne er definert som en «tilstand av fare» – i Ungarn på grunn av krigen i nabolandet Ukraina og den økonomiske situasjonen, som helt klart er nedslående.

«Faretilstanden» med tilhørende mulighet for å styre per dekret, avløser en rekke andre unntakstilstander. Faktisk har Ungarn vært i unntakstilstand siden flyktningkrisen i 2015.

Blir midlene på et tidspunkt frigitt til Ungarn, vil det derfor være klokt å utbetale dem i små porsjoner, så lovene ikke bare blir endret tilbake i løpet av natten eller helgen.

For som Kim Lane Scheppele og Gábor Mészarós skriver:

«I Ungarn skifter lovene hele tiden, men det blir ikke bedre. Inntil det problemet er fikset, vil enhver anti-korrupsjonsprogram, EU-institusjonene blir enige med den ungarske regjeringen om, være bygget på sand».

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).