Klimavern mot naturvern:Sjekk politikernes jakkemerke!

Denne helga avsluttes to ukers klima-toppmøte i egyptiske Sharm El-Sheikh, det 27. i rekka siden en optimistisk verden avholdt sin store konferanse om bærekraftig utvikling i Rio i 1992.

Mange privatfly er fløyet, kommaer flyttet, bisetninger redigert for å følge opp FNs klimakonvensjon. Virkelige klimatiltak skjer over hele verden, men da som følge av andre beslutninger enn produksjonen av tekst i Egypt.

Naturpanelet legger fram rapport: – Vanvittig skremmende tall og meldinger

LES SAKEN

7. desember er det naturens tur. Da arrangerer Canada det 15. partsmøtet i det som var et annet viktig resultat fra Rio, FN-konvensjonen om vern, bærekraftig bruk og deling av gevinstene fra naturens mangfold. Her håper man å komme fram til en «Paris-avtale» for naturen. I den grad det er noe ambisiøst mål.

Naturen er i krise. Nedbygging til byer, veier og infrastruktur, brenning av skog, klimaendringer – tallet på utryddingstruede arter er skremmende, var konklusjonen i FNs naturrapport som kom i 2019.

Natur-toppmøtet kommer kort etter klima-toppmøtet, men naturen har ingen sjanse. I klimaspørsmålet har de vanlige miljø-ødeleggerne fått en ny alliansepartner. Klimaforkjemperne.

Sammen er de uovervinnelige.

Vi vil ha behov for ENORME mengder kraft, og dermed enorme mengder råmaterialer til det grønne skiftet.

Et tegn i tida er at landsmøtet til Unge Venstre forrige helg endret sin politikk til å ønske utbygging i vernede vassdrag. De vil nå i sin politiske plattform «åpne for kraftutbygging i nye vassdrag, samt skånsom utbygging i vernede vassdrag der det ikke forringer verneverdiene.»

Mye vann har rent gjennom turbinene siden formannen i Unge Venstre anno 1970, Venstre-høvding Odd Einar Dørum, var med på de første aksjonene i landet for å verne urørt natur. Mardøla-aksjonene innevarslet en naturvern-æra som nå står i fare for å ebbe ut.

Vi bare MÅ gjøre det

Flere nordmenn bekymret for tap av natur

LES SAKEN

Dilemmaene Unge Venstres vedtak er spisseksempel på, er så visst reelle. Vi MÅ bygge store veianlegg, ødelegge flott fjellnatur i Norge og andre land for å sette opp gigantiske vindkraft-konstruksjoner. Vi MÅ dekke store arealer med disse monstrumene og vi MÅ, i hvert fall globalt, dekke enorme områder med solcellepaneler. Og vi MÅ til sjøs med ulike kraftinstallasjoner.

Samtidig må vi harve opp havbunnen i jakta på mineraler som må til i det grønne skiftet. Og i alle andre land enn Norge, der naturvernere og samiske rettigheter ikke vil tillate gruvedrift, må det hentes uante mengder sjeldne jordmetaller som de tekniske klimatiltakene er avhengige av. Det kan vi jo skaffe fra Kina, Kongo, Russland og Den sentralafrikanske republikk.

For vi vil ha behov for ENORME mengder kraft, og dermed enorme mengder råmaterialer til det grønne skiftet. Den økonomiske veksten skal jo fortsette i rike land, samtidig som de fattige skal ha mye større vekst for å oppnå utjevning. Samtidig skal verden få 2 milliarder nye innbyggere i løpet av få år. Og alle skal ha fornybar energi, mens fossilkildene i en ukjent framtid skal få ligge i fred.

Ikke bare klimatiltak og mange andre former for utbygging og infrastruktur, men også klimaendringer, undergraver natur. Og ødelagt natur gir økte klimautslipp. Catch 22.

Les også: – Klimatiltak er nå en større trussel for naturen, enn klimaendringer.

Klima- og natur-paradokset

Arealendringer som innebærer ødeleggelse av natur, er også en viktig årsak til økte klimautslipp, var konklusjonen i en 1500 sider lang spesialrapport fra FNs klimapanel IPCC, som kom i 2019.

Ny IPCC-rapport endrer ikke Elvestuens syn på vindkraftverk

LES SAKEN

I arealendringer inngår paradoksalt nok klimatiltak i form av omfattende ødeleggelse av natur til vindkraftanlegg og «åkre» av solcellepaneler, samt infrastrukturen rundt dette.

Seniorforsker Eric Nævdal ved Frischsenteret oppsummerer i DN ett av paradoksene for Norge tilknyttet EUs energimarked og energibyrået Acer:

«Når vi må øke kraftproduksjonen for å elektrifisere norsk sokkel, slik at vi kan selge gass til Europa, slik at de kan lage strøm som vi kan importere, så har komedien bikket over i det tragiske».

Det grønne skiftet kan bli farlig

LES SAKEN

Kronprins Haakon med bærekraft-pin under åpningen av Klimahuset i Botanisk hage i Oslo i juni 2020. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Er alle fargene på plass?

Hvordan verdens og Norges lederere vil veie de ulike hensynene opp mot hvrandre, blir skjebnesvangert.

Har du lagt merke til det mystiske jakkemerket mange politikere pynter seg med på jakkeslaget? En sirkel med mange farger. Det er merket til FNs 17 bærekraftsmål.

Bærekraftsmål nummer 13 er å «Stoppe klimaendringene». Det har fått mørkegrønn farge.

Bærekraftsmål nummer 15 er lysegrønt, og har ikke en like aktivistisk tittel: «Liv på land».

Med utbygging av vindturbiner til havs og kommende jakt på mineraler til det grønne skiftet på havbunnen, kunne vi også ta med det lyseblå bærekraftsmål nummer 14, «Liv under vann». For ikke å snakke om at innfrielsen skal skje samtidig med å tilfredsstille 10´ern, «Mindre ulikhet» og det som står først av alle: «Utrydde fattigdom»

Så neste gang du treffer på en politiker, ta en titt på jakkeslaget. Sjekk om det har falt ut noen farger fra bærekraftsnåla.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).