Illegitim påvirkning av en EØS-debatt er selvsagt tenkelig

Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt vekket sterke reaksjoner etter at den ble lansert i oktober, og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik valgte først å legge den i en skuff.
Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt vekket sterke reaksjoner etter at den ble lansert i oktober, og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik valgte først å legge den i en skuff. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsråd Sigbjørn Gjelsviks håndtering av en rapport fra FFI om utenlandsk påvirkning av norsk politikk virker ubetenksom. EU-motstandere fremstår på sin side som hårsåre. Måten rapporten er blitt tatt imot på illustrerer hvor lett det er å avspore en debatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nylig lagt fram en rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet ( Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg) som beskriver hvordan fremmede makter (les Russland) kunne tenkes å påvirke den politiske debatten og valgene. Kommunaldepartementet er ansvarlig for gjennomføring av de politiske valg i Norge. Ett av de fem scenarioene i FFI-rapporten er en utenlandsk påvirkning for å få Norge til å melde seg ut av EØS-avtalen. Siktemålet for den fremmede makten kunne være både å skape uro og splid i Norge generelt, og å svekke samarbeidet i Europa.

Kraftige reaksjoner på rapporten

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik ble så bestyrtet over rapporten at han ikke ville ha den på departementets hjemmeside. Grunnen til dette er at scenarioet i rapporten kobler EØS-motstand til ekstremisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fjerning fra hjemmesiden virker lite gjennomtenkt. Når rapporten er mottatt i departementet, kan nemlig hvem som helst kreve å få den utlevert. Det følger av offentlighetsloven. Ekskluderingen av rapporten fra hjemmesiden kan i tillegg lett oppfattes som et forsøk på politisk undertrykking av forskningens resultater. Det er i strid med ønsket om åpenhet i forvaltningen, som er viktig for demokratiet. Statsråden har senere snudd og akseptert rapporten på hjemmesiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Virkemidler som splittelse, polarisering og mistillit som brukes ved illegitim utenlandsk politisk påvirkning. Debatten illustrerer hvor lett det er å få dette til.

Motstanderne av EØS-avtalen mener rapporten til FFI nærmest anklager dem for å gå fremmede makters ærend. Dette tyder på langt fremskreden hårsårhet. Det går tydelig fram av rapporten at scenarioene som beskrives «...er tenkte, mulige situasjoner. At de er tenkte innebærer at de er fiktive». Scenarioet vedrørende EØS-avtalen er en levende og ikke urealistisk illustrasjon på hva som kunne tenkes å skje, se rapportens s. 30-33. Det står ikke noe sted at EØS-motstandere representerer en spesiell trussel i denne sammenheng, men at vårt politiske system er sårbart for manipulering av meningsdannelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Måten diskusjonen har utviklet seg på, må være gledelig for en fremmed makt som måtte ønske en illegitim påvirkning. Rapporten skulle gi grunnlag for en debatt om det er fare for fremmede makters påvirkning av norsk politikk, hvordan den kan foregå og hvordan den kan motvirkes. I stedet har den ført til opphisselse hos motstandere av EØS-avtalen og mobilisert forskningsverdenen mot politikere. Det er nettopp virkemidler som splittelse, polarisering og mistillit som brukes ved illegitim utenlandsk politisk påvirkning. Debatten illustrerer hvor lett det er å få dette til.

Å stikke hånden inn i et vepsebol

Silje Sjursen Skiphamn har fem år bak seg som fakta-sjekker i Faktisk.no. Faktisk.no er et samarbeid mellom Dagbladet, VG, NRK, TV 2 Gruppen, Polaris Media og Amedia som skal «motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter». I sin artikkel i Altinget 3. november 2022 beskriver Skiphamn hvordan konspirasjonsteorier, feilinformasjon og hatytringer florerer på ulike elektroniske medier. Disse knytter seg gjerne til forskjellige internasjonale spørsmål, som for eksempel EØS-avtalen og EU-spørsmål. Ut fra dette fremstår FFIs scenario om EØS-saken som meget relevant. I denne forbindelse vises det også til en artikkel i New York Times International Edition 6. november med overskriften «Russia Reactivates Its Trolls and Bots Ahead of Tuesday's Midterms». Artikkelen beskriver en omfattende påvirkning for å ramme det demokratiske partiet, og å hisse opp høyresiden mot pengebruken det står for, herunder støtte til krigen i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også på Altinget: Silje Sjursen Skiphamn: Det er en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og EØS-motstand

FFI burde ha skjønt at å lage et scenario med utgangspunkt i en EØS/EU-debatt er å stikke hånden inn i et vepsebol. FFI burde derfor i enda større utstrekning enn det som fremgår av rapporten, ha presisert at en mulig utenlandsk påvirkning av en norsk EØS-debatt kun er trukket fram som et eksempel på hvordan fremmede makter kunne tenkes å påvirke norsk politikk. Det kunne også ha vært presisert at motstanderne av EØS-avtalen eller EU selvsagt ikke representerer noen fare for demokratiet og ikke lar seg påvirke av fremmede makter i større utstrekning enn andre.

På den annen side siden kunne motstanderne av EØS-avtalen, som har reagert så sterkt på FFI-rapporten, møtt den på en mer konstruktiv måte enn å uttrykke at de føler seg krenket. I stedet kunne de ha sagt at de regner med at FFI ikke på noen måte vil peke ut motstandere av EØS-avtalen som agenter for fremmede makter som vil påvirke den politiske utviklingen i Norge på en illegitim måte. De kunne gjerne ha tilføyd, hvis de mener det, at det er lite sannsynlig at Russland har noe å tjene på at Norge melder seg ut av EØS-avtalen. Hvorvidt dette er riktig, kan egne seg for en offentlig diskusjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk tilslutning til ACER har, i motsetning til det noen påstår, ikke betydning for norsk vannkraft-eller elektrisitets-politikk.

Legitime standpunkter

Det er selvfølgelig helt legitimt å være motstander av EØS-avtalen. Kjernen i avtalen er at Norge skal være en del av det indre europeiske markedet. Den som mener markedsstyring har for stor plass, vil lett kunne være motstander av EØS-avtalen. Det er på det rene at Norge ikke har noen stemme når EU vedtar nye regler som blir en del av EØS-avtalen. Slik sett undergraver EØS-avtalen i noen grad norsk demokrati, noe som også kan være en innvending mot EØS-avtalen. Respekt for disse standpunktene skal på den annen side ikke stenge for en debatt om hva som egentlig er alternativet til norsk deltagelse i det indre markedet, om det politiske handlingsrommet i Norge er blitt alvorlig svekket av EØS-avtalen, og om norsk demokrati i virkelighetens verden ville bli styrket ved å si opp EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatt om minstelønn og Acer på falske premisser

Det er også helt i orden å være kritisk til hva EU gjør og som har betydning for Norge. De som kritiserer har imidlertid et ansvar for å fremstille sakene korrekt slik at man unngår en debatt på falske premisser. To saker illustrerer dette poenget, EUs arbeid med minstelønnsforordning og Acer-samarbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU har i flere år arbeidet med en forordning vedrørende minstelønn for å begrense fattigdom. Dette har enkelte fremstilt som om Brussel nå skal fastsette lønninger, i stedet for arbeidslivets parter i nasjonalstaten. Dette er ikke riktig. Forordningen, som nå er fastsatt, har regler om i hvilke tilfeller nasjonalstaten skal fastsett minstelønn og prosedyrer for hvordan dette eventuelt skal gjøres. Det er ikke Brussel som avgjør, og arbeidslivets parter er ikke koblet ut av prosessen. Viktigere for oss er at forordningen ikke er EØS-relevant, og derfor ikke binder Norge.

Acer står for «Agency for the cooperation of Energy regulators». Norsk tilslutning til Acer har, i motsetning til det noen påstår, ikke betydning for norsk vannkraft-eller elektrisitets-politikk. Acer skal først og fremst treffe vedtak om tekniske spørsmål forbundet med elektrisitetsoverføring. Det er EØS-avtalen, og ikke deltagelse i Acer som, på godt og vondt, medfører at elektrisitet omfattes av avtalens regler om fritt varebytte. EØS-avtalen regulerer forøvrig verken hvor mye elektrisitet Norge skal produsere, hvilke vassdrag som skal bygges ut eller hvor vindmøller kan plasseres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Vær varsom-plakat» for offentlig debatt?

Ytringsfrihetskommisjonen har i NoU 2022:9 «En åpen og opplyst offentlig samtale» mange synspunkter og gode forslag som skal verne om ytringsfriheten. En side ved dette er hvordan ytringsfriheten bør benyttes for å bidra til gode politiske prosesser. Kommisjonens utredning burde kanskje utløse en diskusjon om hvorvidt det trengs en «Vær varsom-plakat for offentlig debatt»? Diskusjonen rundt EØS-avtalen og EU kan gi mange eksempler som illustrerer aktuelle problemstillinger i den forbindelse.

En «Vær varsom plakat» er selvsagt ikke nok. Det er lett å enes om respekt for meningsmotstandere, at diskusjoner bør være basert på fakta og at uttrykksmåten skal være respektfull. Det er bare det at verden ikke er slik at alle lever opp til disse normene. Det må derfor settes i verk tiltak for å avdekke usanne konspirasjonsteorier og feilinformasjon. Det må reageres mot hatefulle ytringer og det må fram hvem som egentlig ytrer seg. Debatten er alvorlig. Motstandere av EØS-avtalen bør derfor delta i denne debatten uavhengig av FFI-rapporten, noe de sikkert vil gjøre etter hvert.