Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Beskjeden fra Audun Lysbakken kom overraskende på det politiske Norge. Hans begrunnelse, som entydig handler om hensynet til familien, er reell. Som en kollega spontant kommenterte: «Nå går også menn av for å ha mer tid til familien».
Argumentet i Lysbakkens brev til medlemmene, som Pål Marius Skogholt, leder i valgkomiteen kopierer, om at det er tid for fornyelse, er derimot ikke en reell begrunnelse, men et påheng som kan brukes for å legitimere beslutningen. Alle de aktuelle kandidatene til å ta over, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Kari Elisabeth Kaski, er om ikke i alder, men av fartstid i organisasjonen å betrakte som vel etablerte.
Avgjørelsen betyr at Lysbakkens periode som toppolitiker er over etter denne stortingsperioden. Lysbakken er ung – 45 år – og har utviklet seg til en av landets aller fremste, respektert i alle leire.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette viser at vilkårene i toppolitikken er så tøffe at det kan forsterke problemet samfunnet opplever med å rekruttere til ansvarlige politiske posisjoner.
For en som betrakter politikk utenfra kan Lysbakkens avgjørelse gi doble signaler. På den ene siden, som min kollega kommenterte, viser den at likestillingen tross alt er kommet så langt at hensynet til barn og ektefelle er en begrunnelse alle aksepterer.
På den andre siden viser den at vilkårene i toppolitikken er så tøffe at det kan forsterke problemet samfunnet opplever med å rekruttere til ansvarlige politiske posisjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSVs oppslutning har gått i bølgedaler.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Partiets lederrolle i kampen mot norsk EF-medlemskap på 1970-tallet og under protestene mot USAs krigføring i Irak på 2000-tallet er begge eksempler på at partiet har stilt seg i spissen for folkelig protest som også ga uttelling i stemmer i valg.
På den andre siden har partiet vært gjennom store interne konflikter som har truet med å sprenge partiet, som under NATO-aksjonene på Balkan på 90-tallet, der Kristin Halvorsen og Erik Solheim med nød og neppe klarte å holde partiet samlet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLysbakken hadde selv håp om å kunne bygge bro.
Kristin Halvorsen ble som SV-leder historisk ved å gjøre partiet til et ansvarlig regjeringsparti i 2005. Den rød-grønne perioden eksponerte samtidig den doble utfordringen partiet alltid har hatt i forholdet til Arbeiderpartiet. På den ene siden er partiet avhengig av et stort sosialdemokrati for å skape flertall også for sine egne løsninger, men på den andre siden er det stor politisk avstand på kjerneområder for SV. I den rød-grønne regjeringen viste det seg i utenrikspolitikken i forholdet til deltakelse i Afghanistan-konflikten, i beslutningen om aksjonen i Libya i 2011 og i synet på miljø, klima og oljepolitikk om gasskraftverk.
I dag er sosialdemokratiet svekket og gjør samarbeidet og utsiktene til koalisjoner som gir SV tilstrekkelig gjennomslag, enda mer utfordrende. Det viste seg under forhandlingene i Hurdal, som endte med sammenbrudd og mindretallsregjering.
Artikkelen fortsetter under annonsenLysbakken hadde selv håp om å kunne bygge bro, men tilbudet partiet fikk under forhandlingene var så langt fra det partiet måtte ha gjennomslag for, at han som leder ikke hadde noe annet valg enn å bryte.
En ny SV-leder får en minst like tøff jobb som Lysbakken. Samfunnsutviklingen i retning av større økonomisk ulikhet i samfunnet, klimautfordringen, energikrisen og et Europa i krig, gjør det vanskelig å operere som et venstreorientert parti, som samtidig har som identitet å få innflytelse og ikke kun drive systemkritikk.
Utfordingen forsterkes av et pågående Rødt med en stor gruppe på Stortinget.
Lysbakkens beslutning kommer derfor på et maksimalt vanskelig tidspunkt. Både fordi partiet på sitt landsmøte i mars 2023 står foran en NATO-diskusjon som krever sterkt lederskap for å unngå å fordype splittelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså på personalplan er det ikke mulig å peke på en opplagt arvtaker.
I det «moderne» SV ser mange på Kari Elisabeth Kaski som den åpenbart beste til å kombinere SVs mål om innflytelse og politisk fornyelse. Hun er samtidig på det private plan i en situasjon i permisjon etter barnefødsel, som ikke er lett å kombinere med aktiv valgkamp for lederjobber.
Det kan derfor ende med en situasjon på landsmøtet om ledervalget der Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø er de to eneste reelle kandidatene. Også det vil være politisk krevende for store deler av SV.
Det vil derfor være stor spenning knyttet til neste beslutning 20. desember, som er fristen partiet har til å fremme kandidater til ledelsen i partiet.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
