Justismord og selvjustis:Pressen stiller seg feil spørsmål i Viggo Kristiansen-saken

Hvor var pressen da Viggo Kristiansen ble dømt i Baneheia-saken til tross for innvendingen om at mobilen hans ikke befant seg på åstedet da Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt, knivstukket og drept 19. mai 2000?

Hvor var pressen da den første begjæringen om gjenopptagelse ble levert av advokat Sigurd Klomsæt i september 2008, og gjennom de fem påfølgende gjenopptagelsesbegjæringene?

Bjørn Olav Jahr utkom med boken «Drapene i Baneheia» i 2017. Hvorfor var det omtrent bare tidligere journalist Svein Tore Bergestuen og tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen som tok ballen?

Hvor kom berøringsangsten fra, i en sak med en domfelt som ble trukket inn i saken av en kamerat som i sin tur fikk strafferabatt for jobben, der det fantes alibi (mobilbeviset) og det aldri fantes noe skikkelig DNA-bevis?

Hvorfor tok noen stemmer i norsk presse sågar til orde for at det var utidig med alle disse begjæringene om å få Kristiansens sak gjenopptatt, siden det åpenbart måtte være svært belastende for de pårørende?

Hva var det som var så spesielt med Baneheia-saken?

Alle disse spørsmålene kommer opp under pressens selvransakelse i kjølvannet av kunngjøringen 21. oktober om at Riksadvokaten vil be om frifinnelse for Viggo Kristiansen.

Og alle må stilles. Vi i pressen skal ta ansvar for det som ble feil når fasit er at det tok bortimot to hele tiår før vi tok innover oss at en av Norges mest forhatte menn kunne være uskyldig.

Bjørn Olav Jahr får Åpenhetsprisen 2022

LES SAKEN

Men premisset i et av spørsmålene – som det blant annet ble forsøkt å finne svar på under Norsk redaktørforenings Høstmøte forrige uke – er feil.

Dette: Hva var det som var så spesielt med Baneheia-saken?

For ideen om at tilfellet Kristiansen er behandlet vesentlig annerledes enn andre store justismordsaker i Norge er i det generelle historieløs vranglære.

Vi har hatt to store, superprofilerte konkluderte justismord etter krigen, og ett som henger i luften.

Per Liland

Julaften formiddag ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen funnet drept i Glemmengata 73 i Fredrikstad, kjent som «Lille Helvete». Per Liland, som var del av det samme belastede rusmiljøet som de drepte, ble arrestert. Han nektet hele veien, men ble likevel dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring. Han sonet 24 år i fengsel, før han ble frikjent i 1994.

Men det var ikke slik at pressen på noe eget initiativ drev frem frifinnelsen av Liland. Akkurat som med Viggo Kristiansen tok det tiår før pressen fattet interesse for saken. Det svensk-norske ekteparet Vibeke og Sten Ekroth hadde jobbet med Liland-saken siden tidlig på 70-tallet. Uten at pressen ga saken nevneverdig oppmerksomhet.

Tidlig på 90-tallet begynte den tidligere NRK-journalisten Tore Sandberg å jobbe med saken. Da tok interessen seg noe opp. Men akkurat som med Kristiansen-saken, var det først når løslatelse og frifinnelse fant sted at saken virkelig fikk den spalteplassen den hadde fortjent hele veien.

Fritz Moen

Etterforskningen av Jan Helge Andersen fortsetter i Baneheia-saken

LES SAKEN

Funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 dømt for voldtekt og drap på en 20 år gammel jente i Trondheim. I 1981 ble han dømt for fem år i forveien å ha tatt livet av en 21 år gammel jente i samme by. Dommen ble, som for Liland, 21 års fengsel og ti års sikring.

Så var det stille.

Helt til Tore Sandberg engasjerte seg fra 1998. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden begge drapssakene gjenopptatt, og i 2004 ble Moen frikjent for det ene drapet. Han døde i 2005, fortsatt skyldig i ett drap. Den siste frikjennelsen kom året etter.

Fredrik Fasting Torgersen

Oslo-mannen Fredrik Fasting Torgersen ble dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring i 1958, for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen året før.

Torgersen-saken er spesiell i denne sammenhengen ettersom ingen av hans begjæringer om gjenopptagelse førte frem, og han døde som skyldig i drap. Det finnes ingen konklusjon i Torgersen-saken.

Men som med de andre sakene tok det også i Torgersens sak tid før pressen våknet. Saken vakte stor oppmerksomhet og mye engasjement rundt ugjerning og rettsbehandling, men så var det tyst lenge.

Før forfatter og samfunnsrefser Jens Bjørneboe engasjerte seg.

Bjørneboe skrev en rekke esseys i 1972, og skuespillet «Tilfellet Torgersen» året etter. Samme år leverte advokaten den første gjenopptagelsesbegjæringen.

På samme måte som i tilfellet Kristiansen tok mediestemmer, anført av VGs Michael Grundt Spang (og for øvrig gjentatt av samme avis’ Astrid Meland i 2018, tre år etter Torgersens død), ganske kraftig til orde for at Torgersen var skyldig.

Fredrik Fasting Torgersen sonet 16 år i fengsel før han ble løslatt i 1974.

Blindsporet og bortforklaring

Når pressen leter etter helt spesielle forhold med Kristiansen-saken som førte til pressens taushet om den i bortimot to tiår retter vi blikket i feil retning – det tar 15-20 år hver gang.

Det er noe råttent i norsk rettsvesen

LES SAKEN

Når vi ikke tar innover oss at det er regelen, ikke unntaket, at pressen sovner etter en rettskraftig dom, selv med en gjerningsmann som blånekter i høyprofilerte drapssaker, og det ikke finnes ugjendrivelige beviser, er det der vi må rette fokuset.

Altså, ikke:

Hva var spesielt med Viggo Kristiansen-saken?

Svaret på dette spørsmålet vil også ha begrenset konstruktiv verdi.

Men:

Er pressen for servil når vi står overfor en rettskraftig dom. Er pressen for ukritisk til rettsapparatet? Hvorfor er ikke pressen mer nysgjerrig på disse sakene? Hvorfor er vi ikke mer villig til å bruke mer ressurser på dem?

Gode svar på disse spørsmålene vil bringe oss mye lenger enn blindsporet og bortforklaringen om at det var Kristiansen-saken det var noe spesielt off med.

De vil gjøre det lettere å identifisere hvorfor pressen har lukket øynene. Det er viktig. For rettsvesenet vil gjøre feil igjen.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).