Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Oppdatert: Mandag snudde Sigbjørn Gjelsvik, og velger likevel å offentliggjøre rapporten han ville hemmeligholde.
I helga ble det kjent at statsråden ikke ønsket å publisere en rapport om mulig uønsket valgpåvirkning på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmeside. Rapporten er laget av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og skisserer blant annet et scenario der en utenlandsk aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet gjennom utmelding av EØS-avtalen.
Gjelsvik begrunnet avgjørelsen om ikke å publisere rapporten med at funnene kunne gi næring til konspirasjonsteorier og koble EØS-motstand til ekstreme politiske synspunkter.
– Hvis forskere ønsker å presentere slike argumenter for EU og EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke inn det i en forskningsrapport om valgpåvirkning, som er egnet til å bidra til økt polarisering av den norske debatten, sa Gjelsvik til Nationen, som omtalte nyheten først.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Både forskerne som står bak rapporten og andre har kritisert statsråden for avgjørelsen. Kritikken har gått på at Gjelsvik bryter med grunnleggende prinsipper for uavhengig forskning, åpenhet og offentlighet ved ikke å publisere rapporten.
Det er nå én ting. Verre er det at statsråden som har ansvaret for gjennomføringen av valg her til lands, tilsynelatende ikke skjønner mekanismene bak konspirasjonsteorier, som i ytterste konsekvens kan brukes til å påvirke norske valg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVerre er det at statsråden tilsynelatende ikke skjønner mekanismene bak konspirasjonsteorier.
Gjelsvik har helt rett i at all EØS-motstand ikke kan kobles til ekstreme synspunkter. Men noe av motstanden mot EØS, EU og internasjonalt samarbeid generelt, kan definitivt kobles til ekstreme synspunkter.
Jeg så det ofte i løpet av mine fem år i faktasjekk-redaksjonen Faktisk.no. Når vi analyserte hvor konspirasjonsteorier og desinformasjon oppsto og ble spredt, havnet vi forbløffende ofte i «anti-globalistiske» grupper på sosiale medier. En av de største er den åpne Facebook-gruppen «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet» (som ikke har noe med organsiasjonen Nei til EU å gjøre) med 8500 medlemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsenNavnet er tilforlatelig, men her spres det meste av konspirasjonsteorier nordmenn utsettes for. En av konspirasjonsteoriene som jevnlig deles både i denne og andre grupper, er at Norge har vært medlem av EU siden 1994, og at det var Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre som sto bak den hemmelige innmeldingen.
Hver gang denne påstanden kommer opp, utløses et ekstremt hat mot Brundtland spesielt og Arbeiderpartiet generelt. Brundtland omtales gjerne som «landsmorderen» (i motsetning til «landsmoderen»), og det tas til orde for landssvikoppgjør med passende fengsels- eller dødsstraff.
Da Faktisk.no i desember 2020 analyserte 4000 Facebook-innlegg om vaksiner, viste det seg at konspirasjonsteorier var det som engasjerte mest. Et annet funn var at interessen for konspirasjonsteorier om vaksiner hadde tiltatt markant i miljøer som var preget av sterk mistillit til myndighetene.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette gjaldt særlig nasjonalistiske og anti-globalistiske grupper, som «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet» og «NorExit», som blant annet har som mål å få Norge ut av EØS.
Disse to gruppene er en del av et miljø som forenes av mistillit til myndighetene og media, både på sosiale medier og i det virkelige liv.
I september 2020 samlet en rekke ulike grupperinger seg til demonstrasjon foran Stortinget. Faktisk.no var til stede og hadde på forhånd overvåket spredningen av informasjon om arrangementet. Alt fra vaksine-motstandere til 5G-skeptikere, barnevernskritikere, høyreradikale og EU-motstandere reklamerte for og møtte opp på demonstrasjonen.
– Det viktigste er en felles følelse av mistillit mot myndighetene, mot samfunnets informasjonskanaler og mot ulike grupper som de opplever som en trussel mot tradisjonelle verdier og mot Norge som nasjon, uttalte seniorforsker ved HL-senteret, Terje Emberland, til Faktisk.no da han ble spurt om hva demonstrantene hadde til felles.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I denne konspirasjonskulturen kommer folk sammen som tror at de systematisk blir løyet for av myndigheter og media, og som tror at de har forstått hvordan ting «egentlig» henger sammen.
Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kom med sin trusselvurdering for 2022, pekte de på personer som fremmer «antistatlig tankegods» som nytt sammenlignet med i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa PST kom med sin trusselvurdering for 2022, pekte de på personer som fremmer «antistatlig tankegods» som nytt sammenlignet med i fjor.
«Et sentralt tankegods hos personer med antistatlige overbevisninger er ideen om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse. Statens lover og regler oppfattes i stedet som maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet», sto det i trusselvurderingen.
«Videre har konspirasjonsteorier som hevder at verden styres av en hemmelig global elite med en ondsinnet plan, blitt mer fremtredende blant antistatlige sympatisører».
Artikkelen fortsetter under annonsenPST var klare på at det var lite sannsynlig at personer med «antistatlig tankegods» ville forsøke å utføre terroraksjoner i Norge. Men at det i hele tatt finnes slike miljøer, bør være nok til at kommunal- og distriktsministeren – som har det øverste ansvaret for å gjennomføre valg – tar dem på alvor.
Aktører som har til hensikt å påvirke valg, starter nemlig i slike miljøer, viser forskning. De finner saker som polariserer befolkningen og bidrar til å fyre opp stemningen med et mål om å svekke folks tillit til myndigheter og politikere. Vi så det for eksempel under presidentvalgkampen i USA i 2016. Russland brukte trollfabrikker til å spre falske nyheter som skulle svekke Hillary Clinton og styrke Donald Trump, og de lyktes.
Norge har heldigvis et langt bedre utgangspunkt enn USA for å unngå uønsket valgpåvirkning, men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Under Covid-19-pandemien flommet det over av falske nyheter i sosiale medier, og nå ser vi tendenser til spredning av desinformasjon særlig om vindkraft og EUs energibyrå ACER.
Artikkelen fortsetter under annonsenI et demokrati som Norge er det selvsagt helt legitimt å være mot både EØS, EU og andre internasjonale samarbeid. Og de aller fleste som er det, tror verken på konspirasjonsteorier eller har ekstreme politiske synspunkter.
Men man kan ikke stikke under en stol at det finnes miljøer som kombinerer sin EØS-motstand med ekstreme holdninger. Og skulle noe ønske å påvirke norske valg, kan det tenkes at det er akkurat i disse miljøene de starter.
Det var nettopp dette forskerne i FFI på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet skulle undersøke gjennom å sette opp ulike scenarioer. Da er det overraskende at ikke en ansvarlig statsråd ønsker mer kunnskap om valgpåvirkning velkommen.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
