De ansvarlige styringspartiene, her representert ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg (H) (i midten). Foto: Berit Roald / NTB
Går alt til helvete nå?
Hva kan demokratier gjøre med klima-trusselen – hvis vi tror på den? Det kan ende med et vondt veivalg i livbåten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Menneskeheten trues av klima- og naturkriser vi selv er ansvarlige for. Det mener både politikere og folk flest.
Så hvorfor i all verden gjør vi ikke noe med klimautslippene i et demokratisk land som Norge?
Som et forspill til regjeringens store klimaplan som kom sammen med statsbudsjettet 6. oktober, var handlingslammelsen tema for det årlige Skjervheimseminaret på Stalheim i Voss.
Der sa statsviteren Andreas H. Hvidsten at alvorlighetsgraden ved klima- og miljøkrisen er åpenbar for alle. Hvis man ikke tar dette innover seg, skyldes det ikke mangel på informasjon.
Alle vet vi står overfor en krise, så hvorfor skjer det så lite? undret han seg.
Endre livene våre, da
Professor Anders Johansen ved Universitetet i Bergen stilte det enda skarpere:
De farlige klimafolkene er ikke klimafornekterne, men de ansvarlige i de store styringspartiene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVi står overfor en krise, likevel fortsetter vi som før. Alle rapporter tyder på at vi er på vei dypere inn i krisen. Likevel blir de ansvarlige gjenvalgt.
Det blir Johansen mer skremt av, enn å høre kunnskapsløs eller løgnaktig tale.
Dersom det virkelig skulle blitt gjort noe med klima- og naturkrisen, tror jeg det det ville vært enda mer skremmende. For oss alle. Det finnes nemlig ingen kjappe, teknologiske løsninger.
Da måtte vi rett og slett endret livsførselen vår.
Ingen ferieturer til Thailand. Slutt på nedbygging av naturen med flotte hytter og infrastruktur på kryss og tvers i naturen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSlutt på ideene om at mobiliteten kan opprettholdes bare man kjører elbil. Om hele verden skulle kjøre elektrisk, ville behovet for råvarer utløst en enda verre katastrofe for verdens natur. Og hvor skulle all strømmen komme fra?
Artikkelen fortsetter under annonsenSist men ikke minst: Hva vil skje med naturen dersom like stort eller større forbruk av energi skal dekkes med enorme arealer til vind- og solkraftverk?
Men regjeringene har ambisjoner
Skiftende regjeringer vil protestere på påstanden om at det skjer lite eller ingenting. Tvert imot, i tiår etter tiår har de fått laget klimautredninger og handlingsplaner.
Ja, i 2008 samlet jeg sammen alle klimarapportene fra Brundtland-kommisjonens tid og fram til da. De veide ikke mindre enn 4,5 kilo. Seks år senere fant jeg at stabelen hadde vokst seg en halv meter høy.
En halv meter høy bunke fullstappet av oppskrifter på klimatiltak. Hva ga de oss?
Regjeringens ferske statusrapport og klimaplan viser at Norge har redusert klimautslippene fra 51,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som det heter, i 1990, til 49,1 i 2021.
2,3 millioner tonn på 31 år, altså. Blant annet takket være at et av landets største punktutslipp, gassanlegget på Melkøya, var nedstengt på grunn av brann.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen nå er målet at norske, innenlandske utslipp skal ned til 45 prosent av 1990-nivået i 2030. Vi skal altså redusere utslippene med 28,3 millioner tonn på ni år!
Skal vi tro på det, og hvis ja, hvilke forandringer blir det ikke da i samfunnet?
Artikkelen fortsetter under annonsen
Elefanten i rommet
Endringene klimatiltak vil forårsake i det norske samfunnet, er uansett blåbær i forhold til noen globale klima-realiteter. Kina slapp i 2019 ut 12.705 millioner tonn klimaforurensning, og skal øke sine utslipp fram til et toppunkt i 2031.
Deres problemer framgår i en fersk rapport fra Verdensbanken.
Kanskje vil deres utslipp øke enda mer, ettersom europeisk energipolitikk trolig priser ut en del kraftforedlende industri.
Dessuten sprang en bombe på slutten av Skjervheimseminaret 11. september.
Den politikeren som finner løsningen på klima- og naturkrisen og samtidig rydder opp i den skjeve globale fordelingen, fortjener en Nobelpris.
En av deltakerne, Olav Norem, trakk fram det han kalte elefanten i rommet: Befolkningsveksten.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår vi nå er tre ganger så mange mennesker som i 1950, påvirker det natur og atmosfære.
I 1990, året klimakuttene beregnes ut fra, var det 5270 millioner mennesker på kloden. I år regner man med å komme opp i 8000 millioner. Og tallet skal videre opp, på en klode der den biologiske kapasiteten skrumper.
Enhver naturverner vil avvise folketall som relevant i klimadebatten. De påpeker at problemet er det skyhøye forbruket i nord. Det er vi som «forbruker mer enn én klode».
Fattigfolk i sør bidrar svært lite til klimautslipp.
Sant nok. Den logiske konsekvensen ville være dramatiske kutt i vår levestandard for å gi rom for økt forbruk og dermed vekst i klimautslippene i land med fattigere folk, inkludert Kina.
Er det realistisk å få til?
Moralen i livbåten
Spørsmålsstillingen minner om det etiske dilemmaet om fordeling av ressurser, som økologen Garrett Hardin beskrev i 1974.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Etter sin bok «Allmenningens tragedie» seks år tidligere, brukte han situasjonen i en livbåt som bilde.
Det er 50 personer om bord. Det er plass til 60. Men rundt livbåten svømmer 100 mennesker i nød og trygler om å bli tatt opp. 150 personer i en livbåt med kapasitet til 60, vil føre til at livbåten synker og alle drukner.
100 prosent rettferdig, 100 prosent katastrofe.
Den politikeren som finner løsningen på klima- og naturkrisen og samtidig rydder opp i den skjeve globale fordelingen, fortjener en Nobelpris.
Inntil da står vi overfor noen forferdelige dilemmaer.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
