Bonde-inntekt:Løfte-politikerne kan puste lettet ut – lufta ut av bonde-ballongen

«Det farlige nå er at mange flere bønder dermed har blitt kritisk til egen økonomi og teller på knappene om de skal fortsette som matprodusenter», advarer ABC Nyheters kommentator Thomas Vermes.
«Det farlige nå er at mange flere bønder dermed har blitt kritisk til egen økonomi og teller på knappene om de skal fortsette som matprodusenter», advarer ABC Nyheters kommentator Thomas Vermes. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bondeopprøret førte til at regjeringen lovet bøndene inntektsnivå på linje med andre yrker. Så kom en utredning som kan spare staten for milliarder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en usedvanlig slagkraftig kampanje i fjor fra fem framtidsretta, men fortvilte bønder som kalte seg #BONDEOPPRØR21, lovet Støre-regjeringen en tidfesta opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket til gjennomsnittlig norsk lønnsnivå.

Gjennomsnittsinntekten for å drive gårdsbruk i Norge ligger som kjent langt under det folk flest tjener, så her skal en regjering med Senterpartiet i sin midte gjøre vei i vellinga.

Så var det realitetene, da.

For lønnstakerne er det greit å regne ut gjennomsnittslønn. Men hva i all verden ligger arbeidsinntekten til selvstendig næringsdrivende bønder på?

For bondeopprørerne var det et sentralt krav å få fakta på bordet. Beregningene som legges fram som grunnlag for de årlige jordbruksoppgjørene, er sterkt misvisende. Ikke engang de elendige tallene for «timelønna» til bonden er ille nok til å reflektere virkeligheten, ifølge beregninger opprørerne har lagt fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed lanserte regjeringen et eget ekspertutvalg til å beregne bondeinntekten. Under ledelse av økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole la utvalget denne uka fram det som skulle bli fasiten i utredningen Inntektsmåling i jordbruket.

Mot én stemme kom utvalget i mylderet av kompliserte temaer, med konklusjon på ett felt som får håpet til å briste i bondestanden. Hvis den ikke blir omgjort av politikerne i den behandlingen som nå skal skje, da.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer kapital, mindre penger til arbeid

Ola Grytten beskriver i Nationen forskjellene på å beregne inntekt for lønnstakere og bønder:

– At det er helt umulig å si til en bonde at i år skal du få den og den lønna. En bondes inntekt er og vil være avhengig av markedet, kostnadsutvikling, renter, hvor flink bonden er, hvordan bonden tilpasser seg, hva slags avskrivninger og investeringer han tar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under det hele ligger en viktig hund begravet:

Inntekten til bonden skal ikke bare være et vederlag for arbeidet. Det skal også dekke kapitalen som er investert i bruket.

Men når vi hører resultatet av jordbruksoppgjørene, får vi vite en sum per årsverk som skal dekke begge deler. Uten at det blir sagt noe om hvilke beløp som er tenkt til det ene eller det andre.

– Ved å bruke begrepet «vederlag til arbeid og egenkapital» slipper vi å ta standpunkt til verken timelønn eller kapitalavkastning. Samtidig sier svaret ingenting. Du finner ingen annen sammenheng i økonomien hvor man slår seg til ro med et så upresist resultatmål, sier økonom og landbruksrådgiver Ole Christen Hallesby til Nationen.

Utviklinga har drevet fram en voldsom rasjonalisering i jordbruket. Det betyr at utallige arbeidstimer er erstattet av maskiner og teknologi. Altså investeringer. Kapital som i normalt næringsliv skal forrentes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forholdet mellom kapital og arbeid har endret seg fra 0,96 i 1990 til 4,22 i dag, en økning på 341 prosent ifølge tall bondeopprørerne har samlet inn. Investeringene som gir ett årsverk, utgjør dermed 4,22 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik gikk det troll i ord

Det ligger så stor kapitalmasse i jordbruket, at selv om du bare skal forvente 1–2 prosent avkastning på egenkapitalen, så blir det snakk om helt andre summer enn vi er vant til i jordbruksoppgjørene, framholder Hallesby.

Grytten-utvalget bekrefter dette i sin tabell i sin tabell 4.2. Bokført kapital i jordbruket ligger på 134,6 milliarder kroner.

Hver eneste prosents forrentning utgjør altså 1,34 milliarder kroner, en sum som burde bakes inn i jordbruksoppgjørene. Og ingen næringer nøyer seg med én prosents avkastning.

Mens de årlige tilleggene i jordbruksavtalene ikke engang sikrer et rimelig vederlag for arbeidstimene som legges ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økonomen Hallesby fryktet før Grytten-utvalget la fram sin innstilling, at de ville tone dette ned, fordi det samfunnsøkonomisk blir nesten umulig å presentere summer som avkastning på bondens kapital innebærer.

Det gikk troll i ord.

– Taper 6 prosent på investeringene

Ett av de fremste kravene fra bondeopprørerne, som etter hvert ble fulgt opp av Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget, var nettopp dette å splitte opp og synliggjøre resultatene i jordbruksoppgjørene på vederlag til kapital, og vederlag til arbeidsinnsatsen.

Bondelagets seniorrådgiver Anders Huus har beregnet at det blir igjen minus 0,1 prosent til avkastning på kapitalen. Altså at bonden betaler litt for å få drive sin næring. Han har regnet med en timesats for arbeid i jordbruket på 216 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprørerne mener imidlertid at timesatsen man bør operere med, ikke er 216, men 318 kroner. Det ut fra at gjennomsnittlig årslønn i samfunnet ifølge SSB var på 587.600 kroner i 2020. Det tilsvarer en timelønn på 318 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bytter man ut den uakseptabelt lave timelønna med en lønn på nivå med andre yrkesgrupper, får man en negativ kapitalavkastning på 6 prosent. Bonden taper altså 60.000 årlig på hver million som investeres i landbruket, sier bondeopprører Sven Martin Håland til Nationen.

Men utvalget kom fram til at det ikke lar seg gjøre å skille de to. Fortsatt må godtgjørelsen per årsverk dekke både kapital og arbeidsinnsats.

«Kapitalbehovet har vært økende og bønder som gjennomfører store investeringer tar stor økonomisk risiko. Spørsmålet er hvordan disse forholdene skal håndteres når resultatet skal sammenlignes med lønn», heter det i utvalgsrapporten.

«Driftsoverskuddet må gi avkastning til både arbeid og kapital. Utvalget illustrerer at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gir markedsmessig avkastning til begge deler», bekrefter også ekspertene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ett utvalgsmedlem, Håvard Bjørgen er uenig. Han syns flertallet legger for lite vekt på at jordbruket har hatt en sterk effektivitetsutvikling de siste åra, noe som forutsetter at arbeidsinnsats er erstattet av kapital. Det styrker argumentasjonen for å synliggjøre hva som går til å dekke kapitalavkastningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje må matproduksjonen ned

Støre-regjeringen har i sin Hurdalsplattform lovet jordbrukets folk en opptrapping av inntekten til gjennomsnitts-nordmannens lønn. Da må staten ut med mye penger.

Tenk om det ble tatt hensyn til at jordbruksnæringa som annet næringsliv også skulle ha en avkastning på sine investeringer! Da ville en beskjeden forrentning på tre prosent (halvparten av prisstigningen for tida) bety ytterligere 4 milliarder kroner i ramma for jordbruksoppgjøret.

Det slipper staten lettere unna hvis Grytten-utvalgets innstilling på dette punktet får gjennomslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da kan Sandra Borch & co. puste lettet ut.

Men det kan få alvorlige følger. Noe av det viktigste med bondeopprøret i fjor var at det bevisstgjorde bondestanden på at de ikke bare har for lite igjen for strevet, de får heller ikke noe igjen for pengene de må skyte inn for å skape sin arbeidsplass.

Det farlige nå er at mange flere bønder dermed har blitt kritisk til egen økonomi og teller på knappene om de skal fortsette som matprodusenter.

Paradokset med bondeopprøret er at det kanskje fører til at flere trekker seg fra yrket. Ikke minst når mange bønder må telle på knappene om de skal ta million-investeringer til nye fjøs fordi politikerne har bestemt at kua fra 2034 ikke skal stå i bås, men rusle rundt i løsdrift.

Kanskje betyr det at norsk matproduksjon først må gå ned, før samfunnet oppdager at noe må gjøres for å opprettholde, eller øke, selvforsyningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En artig problemstilling i disse globale frykt-tider.

Det er også et tegn i tida at regjeringen nå gjør det klart at den utsetter sin plan om inntektsopptrapping.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.


( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).