Konfliktfaren i nordområdene har økt

Den umiddelbare trusselen for Norge, i nord, er enkel: Våre «nordområder» vil spille en sentral rolle i en konflikt mellom Nato og Russland, skriver Andreas Østhagen.
Den umiddelbare trusselen for Norge, i nord, er enkel: Våre «nordområder» vil spille en sentral rolle i en konflikt mellom Nato og Russland, skriver Andreas Østhagen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I analyser av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene sammenblandes ofte flere ting. En liten opprydding kan være nyttig, skriver seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt Andreas Østhagen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Andreas Østhagen
Seniorforsker, FNI, seniorrådgiver, Nordområdesenteret

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne kronikken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Et av de mest sentrale spørsmålene i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina har vært hvordan den vil påvirke norsk sikkerhetspolitikk i nord. Saboteringen av gassledningene i Østersjøen setter dette på spissen.

Problemet er ofte at ting som issmelting, ressursutvinning, stormaktsspill, symbolpolitikk og ubåter sammenblandes til en krydret lapskaus av enkle slutninger. Når du beveger deg fra det generelle til det substansielle kommer derimot detaljene frem. Et enkelt grep er å skille mellom umiddelbare, kortsiktige og langsiktige trusler i nord.

Umiddelbart: Vi blir en del av krigen.

Den umiddelbare trusselen for Norge, i nord, er enkel: Våre «nordområder» vil spille en sentral rolle i en konflikt mellom Nato og Russland. Hvorfor? Fordi Russland har sine strategiske styrker myntet på USA og Nato i nord, nært grensen til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor øver og øver Russland utenfor stuedøra vår. For å skremme Norge, Nato og USA til å holde seg unna. Budskapet er tydelig: «Kommer dere nær våre strategiske styrker (les ubåter og missiler) vil vi ønske å ta kontroll over områdene nord for Lofoten».

Ting som issmelting, ressursutvinning, stormaktsspill, symbolpolitikk og ubåter sammenblandes til en krydret lapskaus.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dette er ikke nytt. Det er den samme situasjonen Norge befant seg i under den kalde krigen. Men Russland er en annen og – i økende grad – mer uforutsigbar aktør. Faren for at Nato og Russland går til krig over mulige russiske inngrep i de baltiske landene, Polen eller Finland er reell. Da er Norge ikke bare involvert gjennom Natos artikkel 5, vi er også et mål i russisk forsvarsstrategi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kortsiktig: Sikkerhetspolitisk eskalering

At Russland ønsker å hevde militær overmakt i nordområdene er ikke nytt. Men i løpet av de siste tiårene har sikkerhetspolitiske vurderinger blitt balansert av et russisk ønske om økonomisk utvikling i sine arktiske områder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Invasjonen av Ukraina tydeliggjør at flere av de økonomiske prosjektene ikke er mulige å gjennomføre under det gjeldende sanksjonsregimet. Samarbeid i ulike fora, som Arktisk råd og Barentsrådet, har også blitt satt på vent.

Det kan dermed virke som den russiske kalkylen i nord har endret seg – i favør sikkerhetspolitikk og disfavør ønsket om å beholde nordområdene som lavspenningsområde. Dermed er det ikke bare at nordområdene kan bli dratt inn i en større konflikt som burde bekymre; Russland kan også ønske å utfordre norsk suverenitet for å teste våre militære evner, Natos samhold eller begge deler.

Dette er den kortsiktige trusselen i nord. Spesielt utsatt er Svalbard – den norske øygruppen som har en russisk bosetning. Der har Russland lagt grunnlaget for å utfordre norsk suverenitet om de skulle ønske gjennom protester og uttalelser i flere tiår. Til havs rundt øygruppa operer både russiske fiskebåter og forskningsfartøy, til tider med uklare hensikter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saboteringen av gassledningene i Østersjøen gir også en pekepinn på hvordan fordekte russiske handlinger vil kunne se ut i nord. Kuttingen av den ene av de to kablene som forbinder Svalbard til verden i januar 2022, er et annet og skremmende eksempel. Infrastrukturen i nordområdene er både mer sårbar og mer utstrakt enn sør i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Langsiktig: Geoøkonomi og Kina

Det er altså ikke issmelting eller ressurser i Arktis som leder til de umiddelbare eller kortsiktige truslene beskrevet her. Det er ikke sjøruter i nord, petroleumsutvinning eller mineraler som driver de sikkerhetspolitiske dynamikkene.

Det betyr derimot ikke at potensialet for ressursutvinning eller sjøruter ikke er reelt og kan få sikkerhetspolitiske konsekvenser. Her er det viktig å skille mellom Russland som militær aktør i nord, og spesielt Kina som global supermakt med både politiske og økonomiske interesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Russland ønsker å hevde militær overmakt i nordområdene er ikke nytt.

Selv om vi ønsker å straffe Russland og kutte kontakt på så mange områder som mulig, er vi nødt til å opprettholde dialog der det kan avverge ulykker, uenighet og eskalering. Den enkleste måten å unngå konflikt på i nord er å sikre at hendelser, både tilsiktede og utilsiktede, ikke oppstår.

Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning har vært tydelig lenge før Russlands invasjon av Ukraina, men invasjonen setter en del utfordringer i nord på spissen. Vi må samtidig skille mellom ulike typer konfliktfarer, og hva vi kan gjøre for å unngå at en konflikt eskalerer. Djevelen er i detaljene.


(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).