La oss ta en ny EU-debatt

( Denne kronikken ble først publisert på Altinget.no, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Jeg stemte nei til EU-medlemskap både i 1972 og i 1994. For meg har saken aldri vært noe svart-hvitt, men et spørsmål om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Slik tror jeg at mange tenker. Spørsmålet er om denne avveiningen nå endrer seg.

Min statsministerkollega Gøran Person spurte meg flere ganger: «Når blir Norge medlem av EU?» Jeg svarte, halvt i spøk, halvt i alvor:

«Kanskje når Sverige blir medlem av Nato».

Jeg visste at det ikke var aktuelt. Men nå ser det altså ut til at Sverige (og Finland) blir medlemmer i Nato. Dette endrer situasjonen i Norden og Europa og skaper en ny dynamikk. De nordiske land vil nå på en sterkere måte kunne koordinere sin forsvars- og sikkerhetspolitikk og utgjøre et «tyngdepunkt» innenfor Nato-alliansen. For oss som er tilhengere av et sterkt nordisk samarbeid er dette løfterikt. Kan og bør dette også skje innenfor EU? Det er verdt å kjempe for den nordiske velferdsmodellen. Kan dette få økt tyngde om vi står sammen innenfor EU?

Les også på Altinget: Lysbakken: Skal vi støtte statsbudsjettet, må tre prinsipper ligge til grunn

Jeg var overrasket over at mange EU-tilhengere brukte økonomi som argument for medlemskap i 1994. Det var et blindspor.

Norsk økonomi er godt ivaretatt med EØS-avtalen som gir norske bedrifter like vilkår som konkurrentene innenfor EU. Derfor var jeg overrasket over at mange EU-tilhengere brukte økonomi som argument for medlemskap i 1994. Det var et blindspor. En slik argumentasjon hører ikke hjemme i en eventuell ny EU-debatt.

Men vi ser at EU-landene samordner og forsterker tiltak på stadig flere områder. Vi har nylig erfart dette når det gjelder sanksjoner mot Russland på grunn av landets krig mot Ukraina. Norge har kunnet tilpasse seg tiltakene. Men kanskje hadde det vært gunstigere å være med i utformingen av dem? Dette har også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Dette kan tale for en ny EU-debatt.

Geopolitiske forhold

Det hører også med å vurdere de større geopolitiske forhold. USA er dypt splittet, selv om Trump ikke lenger er president. Anti-demokratiske krefter er sterke. Hvor går veien, og hva blir supermaktens forhold til Europa i fremtiden? Kina spiller en stadig sterkere rolle på alle kontinenter og har supermakt-ambisjoner.

Russland under Putin er inne i en autoritær utvikling og har åpenbart imperie-ambisjoner som kan gå utover naboland. Trenger Norge en sterkere forankring i det demokratiske Europa som et EU-medlemskap kan innebære, men hvor vi også må motarbeide autoritære tendenser vi opplever i enkelte EU-land?

Dette er forhold som i stor grad har forandret seg siden forrige EU-debatt, og som tilsier en ny EU-debatt.

Klima og miljø

Klima- og miljøspørsmål har blitt mye mer påtrengende siden sist vi hadde folkeavstemning om EU.

Ikke minst har tiden vist hvor avgjørende det er at vi har et sterkt internasjonalt samarbeid for å løse utfordringene.

Norsk ferielov bryter klart med EU- og EØS-lover

LES SAKEN

Vi har sett at EU ofte har gått foran og satt standarder og mål på disse områdene, mens Norge gjerne har tilpasset seg i etterkant. En slik frihet til å slutte opp om mål og tiltak er bra, men spørsmålet er om det ikke er bedre å delta aktivt i utformingen av dem.

Realistisk EU-debatt

Det var gode argumenter mot norsk EU-medlemsskap i 1972 og 1994. Disse eksisterer fortsatt.

For mange av oss var det først og fremst planene om en politisk og økonomisk union, forankret i Maastricht-avtalen og senere vedtak, som veide tyngst på nei-siden. En politisk union og ambisjonen om å tale med «en stemme» i internasjonal politikk kan redusere den frihet Norge har til å ta egne initiativ og standpunkt, noe som har vært viktig blant annet i forhold til utviklingslandene og i freds- og forsoningsprosesser.

Men spørsmålet som må analyseres er om den politiske unionen praktiseres på en såpass «myk» måte at det fortsatt kan gi oss tilstrekkelig handlefrihet. Den økonomiske union, med felles valuta (som ikke alle EU-land deltar i) og en samordning av den økonomiske politikken kan bli en «tvangstrøye» for land som fortsatt er på veldig ulike utviklingsnivåer. Men konsekvensene for Norge er verdt en vurdering.

Kontrollen over naturressursene, som petroleum og fisk, var viktige argumenter mot norsk EU-medlemskap. Jeg tror at nasjonalstaten er det riktige nivå for utøvelsen av denne kontrollen. Men det kan være verdt å analysere hvordan dette i praksis har utviklet seg innenfor EU.

En ny EU-debatt forutsetter at argumentene mot norsk EU-medlemskap blir gjennomgått og drøftet. Hvis de ikke tas på alvor, men bare de nye forholdene blir vektlagt, blir ikke debatten realistisk i forhold til hva som rører seg blant folk.

• Les også på Altinget: Tina Bru: Et stramt budsjett kan også være fremtidsrettet
  

Folkeavstemning om søknad

Regjeringen har igangsatt en utredning om erfaringene med EØS-avtalen. Det er nyttig. Men det skulle selvsagt også ha vært en utredning av om nye geopolitiske, europeiske og nordiske forhold tilsier endring av Norges forhold til EU. Men alle forstår at et slikt utvalgs-mandat var politisk umulig med den sammensetning av regjeringen vi nå har. Da får vi ta debatten på andre måter. Jeg tror at den bør komme.

Vi bør, når dette måtte bli aktuelt, ha en folkeavstemning om hvorvidt Norgeske skal søke.

Det har liten hensikt å starte forhandlinger med EU om norsk medlemskap hvis det fortsatt er et flertall mot dette i folket. Derfor bør vi, når dette måtte bli aktuelt, ha en folkeavstemning om hvorvidt Norge skal søke. Vi vil kjenne de viktigste forutsetningene for medlemskap uavhengig av forhandlingsresultatet. Hvis det blir flertall mot å forhandle, så er saken avklart. Skulle det bli flertall for, vil det gi et forsterket grunnlag for å forhandle.

Likevel bør et forhandlingsresultat legges ut til en ny folkeavstemning fordi det vil være forhold, for eksempel vilkår for landbruks- og distriktspolitikk, som kan påvirkes av forhandlingsresultatet. Noen av oss tok til orde for en slik prosedyre i 1994, men tapte. Dette bør overveies på nytt hvis EU-saken igjen blir aktuell. Det vil gi økt troverdighet til prosessen.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).