NHO, kraftpriskrise og overraskende garantikrav:Når NHO driver selvskading

NHO-direktør Ole Erik Almlid ankommer møte med regjeringen og LO 23. august for å diskutere strømstøtte til bedrifter.
NHO-direktør Ole Erik Almlid ankommer møte med regjeringen og LO 23. august for å diskutere strømstøtte til bedrifter. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

NHO har alltid ønsket seg inn i EU. Ikke rart at de nå vil utsette sine medlemmer for europeiske strømpriser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Letingen etter løsninger må ikke hindre oss i å tenke klokt og langsiktig. Men løsningen er ikke å se seg i bakspeilet, skriver NHO-direktør Ole Erik Almlid i Aftenposten om strømpriskrisen.

Nei, klokt og langsiktig er ifølge ham å ikke gjøre noe som helst med det europeiserte kraftmarkedet som for noen av oss andre ser fullstendig forkvaklet, ja farlig, ut.

I en situasjon der til og med EU-kommisjonen ser at man må gripe inn i et liberalisert kraftmarked, mener Almlid at markedet må forbli som det er:

«I stedet for makspris, stans i strømeksport, reversering av energiloven og brems i klima- og industrisatsinger – som flere nå foreslår – må vi starte å bygge mer fornybar kraft».

Et budskap som må få det til å gå kaldt nedover ryggen på mang en NHO-medlemsbedrifter og annet næringsliv. Dette vil jo bare få krisen til å fortsette i overskuelig framtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksemplene er der allerede på bedrifter som må skru ned produksjonen, stenge eller gjøre som noen grønnsaksprodusenter: Pløye avlingen ned i jorda fordi kjølelagring blir et tapssluk på grunn av dagens strømpriser.

Strøm-markedet er blitt så vilt at til og med NHO-organisasjonen for kraftbransjen nå tigger staten om garantier mot konkurs.

Drømmen om Norge som pris-setter

For det første vil det ta flere år å bygge ny fornybar kraft, selv med hasteregimet EU ønsker å innføre for å unngå at protester skal føre til langdryge prosesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dernest er det et merkelig analysegrunnlag NHO bringer til torgs.

Så lenge vi deltar i det internasjonale markedet Almlid og NHO insisterer på å beholde urørt, vil det ikke monne å bygge ned norsk natur med noen vindkraftverk til.

I fjor, da kraftprodusentene tappet ned sine magasiner som bare det, eksporterte Norge hele 17,6 TWh (milliarder kilowattimer) til EU. Men til sammenligning var EUs strømforbruk 2.895 TWh.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vinnerne er finansspekulantene der ute.

Så hvor mye monner norsk kraft? Norsk eksport i et godt år utgjør altså 6 promille av EUs forbruk, påpeker sivilingeniør Kjell Erik Eilertsen i Nettavisen. I tillegg eksporterer Norge kraft til et minst like strøm-hungrig land med høyt prisnivå, Storbritannia.

Hvordan kan NHO-sjefen basere sitt håp om å påvirke strømprisene i dette kjempemarkedet, på noen TWh mer i Norge en gang i framtida?

Sør-Norge er jo prisgitt prisutviklingen i alle de omkringliggende landene som vil ha norsk strøm. Både fordi den fysiske kabelkapasiteten har blitt så stor, og fordi Norge har lagt seg under EUs lovverk for energimarkedet.

– Galskap satt i system

NHOs analyseapparat har også kommet fram til at «Uten krig i Europa ville strømprisene i Norge høyst sannsynlig vært på normalt nivå».

Jaså, så utkoblingen av fossil- og atomkraft i Tyskland og andre land før det var nok erstatning på plass, hadde ingenting å si? Hvor tar NHO faktagrunnlaget sitt fra?

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss lytte til Kjell Erik Eilertsen igjen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gassprisen hadde tredoblet seg og strømprisen doblet seg fra januar 2021 til stortingsvalget på høsten, uten at strøm, gass, Russland eller Putin var tema i valgkampen. Den dreide seg om klima.

Systemet NHO er tilfreds med, har for øvrig en ganske spesiell mekanisme for å drive opp prisene.

De fleste av oss skjønner ikke begrepet marginalprising, som er regelen for børshandelen med kraft. Men vi merker det til gagns på strømregningen.

Det innebærer at kraft selges til den aller høyeste prisen som blir tilbudt på markedet, også om denne høye, såkalte marginalprisen, bare utgjør en liten brøkdel av handelen på kraftbørsen.

Ikke til å tro. Professor Morten Jerven forklarer i Klassekampen prinsippet, ved å sammenlikne med en tenkt drosjetur hjem til seg på Ås:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Follo taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.

Galskap satt i system, ifølge Jerven.

Vi bidrar til finansspekulantene

Til slutt, enda et poeng med dagens krafthandel, som tidsskriftet Minerva har brakt fram i dagen:

Kraftselskapene vi trodde håvet inn milliarder, gjør det. Men ender opp med langt mindre i resultat på grunn av finansielle transaksjoner de har inngått på Nasdaq-børsen.

De har solgt store mengder framtids-kraft til priser langt under dagens markedspriser, men må skatte som om de hadde solgt til markedspris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skatten ender riktignok i statens lommer, mens både kraftselskapene og befolkningen i Norge ender opp som tapere. Kraftselskapene som følge av egne disposisjoner. Vi andre uforskyldt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kraftliberalistene insisterer riktignok på at staten, og dermed skatteinntektene, det er «oss». Men familier og næringslivet føler det ikke akkurat sånn.

Gjennom Statkraft driver staten nå antagelig Norges største hedgefond, skriver Minerva.

Vinnerne er finansspekulantene der ute. Eller som Minerva-redaktør Nils August Andresen syrlig bemerker: Det er hyggelig å bidra til Fortum Hedging og Goldman Sachs også.

Skattebetalerne blir ufrivillige aktører i noe som ligner på et hedgefond.

Kraftbransjen ber skattebetalerne stille opp for seg

Som om ikke dette var nok:

De ville prisene og finanstransaksjonene gjør nå at strømselskaper risikerer å gå konkurs. I våre naboland stiller staten enorme milliardbeløp i garantier for å demme opp for dette. I Danmark garanterer for eksempel staten et beløp på 100 milliarder danske kroner, melder DN.

I Norge sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum nei til det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men tror du ikke at organisasjonen for kraftbransjen som har fått hele det øvrige Norge til å blø økonomisk, Energi Norge, noppfordrer skattebetalerne å stille opp med garantier også!

Energi Norges Toini Løvseth står fram og ber om statlige hjelpegarantier for «aktørene» som kan bli ofre for akkurat det kraftmarkedet hun og NHO forsvarer.

– Nei, markedsmodellen for strøm knaker ikke, skrev samme Løvseth i november i fjor.

Kanskje burde det knake litt i NHOs og Energi Norges tenkeloft.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.