Nå betaler vi for å sende dyr strøm til Sverige

Absurd, mener ABC Nyheters kommentator, om ordningen som gjør at Sverige kan tjene penger på å kjøpe norsk strøm og selge den videre til Danmark. Bildet er av kraftlinjer nord for Stockholm.
Absurd, mener ABC Nyheters kommentator, om ordningen som gjør at Sverige kan tjene penger på å kjøpe norsk strøm og selge den videre til Danmark. Bildet er av kraftlinjer nord for Stockholm. Foto: Janerik Henriksson / AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Internasjonaliseringen av norsk kraft har nå kommet så langt at Statnett til tider betaler for å eksportere strøm. Bakom ligger en Acer-beslutning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det er mangel på kraft i et område, stiger strømprisen. Det har vi til gagns fått merke i Sør-Norge. Her settes det nesten daglig prisrekorder, trass i at det blir produsert mer strøm enn vi forbruker. For fortsatt er det netto eksport.

Nå er det på toppen av det hele dukket opp et tilsynelatende absurd fenomen i utenlandshandelen med strøm. Et fenomen som ikke dreier seg om de mye omdiskuterte likestrømskablene til kontinentet og Storbritannia, men vekselstrømsledningene til Sverige.

Enda det er mangel på strøm og dermed skyhøye priser, har det i enkelte timer da Østlandet kunne importert neste gratis kraft fra Sør-Sverige, i stedet blitt sendt strøm fra Østlandet til Sør-Sverige.

Altså stikk i strid med det vi har blitt fortalt om de liberaliserte kraftmarkedet, at kraft til enhver tid vil flyte dit den er best betalt, noe Nettavisen og Europower har avdekket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-påbud til Nordens kraftmarked

Hva har skjedd?

EU har i sine energimarkedspakker som stadig utvikles, laget en ny ordning for å effektivisere de internasjonale strøm-markedene, som jo har til formål å få likt prisnivå i hele fellesmarkedet.

Norge henger med som følge av EØS-avtalen.

For Norges del dreier det seg altså om å gi slipp på en konkurransefordel, tilstrekkelig tilgang til fornybar kraft til lav pris.

Den nye ordningen, som skal tre i kraft neste år, kalles «flytbasert markedskobling» og har til formål å effektivisere den internasjonale handelen. Ordningen er ment å øke utnyttelsen at nett-kapasiteten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med sine søstervirksomheter i Finland, Sverige og Danmark har Statnett allerede innført deler av systemet, og kaller det for «sumrestriksjoner».

Bare begrepene er nok til å fremmedgjøre oss dødelige.

Det hele stammer fra en EU-forordning (en forordning er en EU-lov som må innføres ordrett i nasjonale lover). Den springer ut av det vi kaller EUs 3. energimarkedspakke, som stortingsflertallet etter stor diskusjon vedtok å innføre i Norge i 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs energimarkedsbyrå Acer har der blitt gitt myndighet til å styre markedene for strøm og gass, via et mellomledd også i Norge.

Og nettopp Acer vedtok 30. oktober 2019 at de nordiske systemoperatørene, som det heter, skulle samarbeide om «langsiktig kapasitetstildeling mellom budområdene i Norden».

Styres av EU, Acer og et kontor i København

At dette er kontroversielt, går fram av at at operatørene i Norden i sin tid ikke ble enige. Da benyttet Acer sin fullmakt til å avgjøre saken og utforme de tekniske detaljene som styrer markedet for kraftutveksling i Norge.

Svenskene selger strøm videre til Danmark der prisen er enda høyere enn i Norge.

Denne beslutningen innebar ifølge daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg at beregningen av kapasitet for handel med kraft skal være flytbasert.

Det flytbaserte nordiske markedet blir koordinert fra et RCC-kontor i København, som har utviklet et IT-system for de intrikate beregningene av kapasitet. Kontoret ble innviet 1. juli i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik beskriver Statnett hva flytbasert markedskobling er. Advarsel: Tungt stoff!

Artikkelen fortsetter under annonsen

En flyt fra Norge via Sverige til Danmark

Så la oss ta et aktuelt eksempel på hvordan forordningen om nettkoder og retningslinjer for et integrert flytmarked for elektrisitet virker.

Rett som det er selges strøm fra Sør-Norge til Sør-Sverige enda prisen her er høyere enn i Sverige, som sagt et brudd med det vi har trodd: At kraft ville flyte dit prisen er høyest.

På morgenen 20. august gikk det for eksempel strøm fra Østlandet der markedsprisen var 3,65 kr, til Sør-Sverige mens prisnivået lå på 0,70 kr per kWh der.

På kvelden samme dag suste det igjen strøm østover trass i at prisen på Østlandet var 3,57 og 0,62 kr per kWh i Sør-Sverige. Stikk i strid med logikken. Tilsynelatende.

Men titter vi på Statnetts kart over strømflyten i det nordiske el-markedet, oppdager vi noe artig. Svenskene selger strøm videre til Danmark der prisen er enda høyere enn i Norge, nemlig 4,85 i dette tilfellet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan blir pengeflyten da? Vi har lært at Statnett og den utenlandske systemoperatøren i den andre enden deler utbyttet ved strømeksport. Inntekten stammer fra prisforskjellen mellom de to markedene.

Hva da når strøm går fra et dyrt prisområde til et billig?

Da blir det en negativ flaskehalsinntekt, forklarer senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett når jeg spør ham.

Altså en utgift. Statnett betaler for å få eksportert dyr strøm.

Blir Statnett så delaktig i den positive inntekten når svenskene så selger kraft dyrere videre til Danmark? Nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor gjør Statnett noe sånt hvis det bare er penger ut av vinduet?

Statnetts forklaring er at ordningen alt i alt gir større kapasitet på forbindelsen mellom Østlandet og Sør-Sverige, og samlet gir større flyt fra Sverige til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fanges i EUs markeds-garn

Europower skriver at flytbasert marked vil redusere prisforskjellene mellom ulike prisområder, men får opplyst av Statnett at konsekvenser for norske strømpriser ikke er kjent.

De ble ikke estimert på forhånd, og har heller ikke blitt beregnet i ettertid.

Nettstedet påpeker også at den økte kapasiteten har skjedd samtidig som kraftutveksling til utlandet er et politisk betent tema i Norge. Blant annet har bygging av kablene til Tyskland og England vært omstridt.

Nå har altså utvekslingskapasiteten blitt økt av systemoperatørene som en slags «strøm-tunnel» fra Norge til Danmark. Dette til tross for at det i Hurdal-plattformen står at regjeringen ikke vil « … godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden.»

Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet avviser overfor Europower at den økte utvekslingskapasiteten er å regne som en ny mellomlandsforbindelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinget vedtok ordningen 11. juni i fjor, mot stemmene til Frp, SV, Senterpartiet og Rødt.

Slik karakteriserer Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen den flytbaserte markedskoblingen nå som virkningene begynner å melde seg:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det norske Storting fanges nå mer og mer inn i et garn som vi ikke har forstått konsekvensene av og som det blir stadig vanskeligere å komme ut av».

Strømmarkedet er et fenomenalt komplisert system. Det er nesten ikke til å forstå hvordan kraftprodusentene til enhver tid klarer å spytte ut akkurat nok elektroner til å tilfredsstille hvert enkelt forbrukspunkt ikke bare i Norge, men mange land.

Kommandokjeden for markedet er EU-kommisjonen-Acer-ESA-RCC-kontoret i København. De lager sine styringsmekanismer i form av stadig mer kompliserte koder og algoritmer som ikke er å forstå for verken stortingspolitikere eller borgere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men mekanismene har et formål; å strømlinjeforme fri flyt av energi til et europeisk marked slik at det blir samme prisnivå i alle land.

Honnørordene om demokratisk kontroll med norske naturressurser får stadig ny betydning.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

Drivhuseffekten forklart: