Strøm, fag og meninger

Kraftledninger ved et boligfeltet på Brånåstoppen på Skesmokorset utenfor Oslo. Prisene på strøm har vært rekordhøye i sommer, og mye tyder på at strømprisen vil forbli høye i lang tid.
Kraftledninger ved et boligfeltet på Brånåstoppen på Skesmokorset utenfor Oslo. Prisene på strøm har vært rekordhøye i sommer, og mye tyder på at strømprisen vil forbli høye i lang tid. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg har ikke uttalt meg hverken for eller imot strømstøtte. Det er et politisk spørsmål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Nils Henrik M. von der Fehr
Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thomas Vermes spør i en kommentar på ABC Nyheter 14. januar hvor høyt opp jeg vil ha strømprisen.

Det er ikke et fagøkonomisk spørsmål, så det kan jeg ikke svare på som fagøkonom.

Det jeg har forsøkt å gjøre, er forklare hvordan kraftmarkedet virker, og hvordan prisen bestemmes. Jeg har også forsøkt å forklare at et effektivt fungerende marked gir den største verdien av vannkraften.

Det burde være unødvendig bruke meg som stråmann.

Jeg har ikke uttalt meg hverken for eller imot strømstøtte; det er et politisk spørsmål om man vil ha strømstøtte, og hvordan den eventuelt skal utformes. Jeg har forsøkt å forklare hvilke alternativer man har, hvilke virkninger ulike former for strømstøtte kan gi opphav til, og hvilke virkemidler som egner seg best for å nå bestemte mål.

Thomas Vermes står naturligvis fritt til å mene hva han vil om strømkrisen og hva som bør gjøres med den. Men det burde være unødvendig bruke meg som stråmann, vri og vrenge på det jeg har sagt og skrevet og tillegge meg synspunkter.