Pensjonsutvalget forklart:Bedret pensjon for de uføre og bedret regulering av minstepensjonsnivå

Det er neppe uenighet om at et bærekraftig pensjonssystem også må være sosialt bærekraftig, skriver konikkforfatterne.
Det er neppe uenighet om at et bærekraftig pensjonssystem også må være sosialt bærekraftig, skriver konikkforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB

Skal de som faktisk ikke kan jobbe få en livsvarig vesentlig lavere alderspensjon når de vitterlig ikke har samme mulighet til å kunne kompensere? Pensjonsutvalget har kommet med konkrete forslag.

Stemmer: Hilde Nordstoga
Fagsjef og jurist i Formue Pensjonsrådgivning AS
Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formue Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

I forrige konikk kommenterte vi Pensjonsutvalget forslag om å øke aldersgrensene.

Målsettingen med forslag om økte aldersgrenser er å bygge opp under arbeidslinja og dermed bidra til et økonomisk bærekraftig pensjonssystem.

Det er imidlertid neppe uenighet om at et bærekraftig pensjonssystem også må være sosialt bærekraftig. Pensjonsutvalget kommer med to viktige forslag som skal bygge opp under sistnevnte, nemlig bedret alderspensjon for de uføre og bedret regulering av minstepensjonsnivå.

Hva med de som faktisk ikke kan jobbe?

Med innføringen av levealdersjusteringen er det i utgangspunktet den enkeltes ansvar å kompensere for effekten av levealdersjusteringen gjennom å jobbe lengre og utsette pensjonsuttaket. Ansvaret for å kompensere for levealdersjusteringen er i utgangspunktet satt likt for alle i det enkelte årskullet.

Det er imidlertid liten tvil om at forutsetningene for å kunne jobbe lenge kompensere for levealdersjusteringen, er høyst individuelle. Slett ikke alle har en jobb å gå til, og slett ikke alle har en helse til å kunne jobbe lenge.

Hva med de som for eksempel har et vedtak fra NAV som sier at de er varig 100 prosent arbeidsuføre, og som dermed ikke har samme mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen som de yrkesaktive? Skal de få en livsvarig vesentlig lavere alderspensjon når de vitterlig ikke har samme mulighet som andre til å kunne kompensere?

Diskusjonen rundt dette har vært fremme flere ganger tidligere. Pensjonsutvalget har løftet opp problemstillingen igjen og kommet med konkrete forslag som innebærer viktige endringer hva gjelder alderspensjonen for de uføre.

Sammenliknet med gjeldende regler vil forslagene medføre økt livsvarig alderspensjonen til alle uføre som er født i 1954 eller senere.

I forbindelse med innføring av pensjonsreformen ble det gitt midlertidige regler slik at uføre i årskullene 1944- 1953 fikk et tillegg til alderspensjonen for å skjermes for noe av virkningen av levealdersjusteringen. Deretter skulle man vurdere spørsmålet om levealdersjustering av uføres alderspensjon på bakgrunn av erfaring med hva de yrkesaktive i praksis valgte å gjøre.

Litt forenklet: Dersom de yrkesaktive kompenserte med å jobbe lenger/utsette uttaket, ville dette tale for en viss skjerming av de uføretrygdede, ettersom disse jo ikke hadde samme mulighet til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Dersom de yrkesaktive derimot valgte å ikke kompensere ved å jobbe lenger, med andre ord tok til takke med lavere årlig pensjon, talte det for å legge samme forutsetning til grunn for hva også de uføre ville gjort dersom de hadde vært yrkesaktive.

Delvis skjerming for uføre født i 1964 eller senere

Skjermingsfradraget ble ikke videreført for årskullene etter 1954. Dette fordi historikken så langt viste at yrkesaktive generelt ikke syntes å kompensere for levealdersjusteringen ved utsette uttaket og jobbe ut over 67 år. Riktignok jobbet mange lenger enn tidligere, men ikke nødvendigvis ut over 67 år. Gitt at de uføre ville ha jobbet tilsvarende det de yrkesaktive i snitt syntes å gjøre, ville altså en videreføring av skjermingsfradraget kunne medføre at de uføretrygdede ville få en høyere alderspensjon enn de yrkesaktive.

Nå foreslår imidlertid utvalget likevel å styrke den sosiale bærekraften i systemet, ved å gjeninnføre en delvis skjerming for uføre født i 1964 eller senere.

Et annet viktig og konkret forslag fra utvalget, er endringer hva gjelder selve beregningen av alderspensjonen for de uføre. Uføre som omfattes av ny opptjeningsmodell foreslås å få beregnet alderspensjonen sin på en gunstigere måte enn med dagens regler. I dag godskrives de pensjonsopptjening som om de «kun» hadde jobbet til 62 år. Dersom forslaget vedtas, vil de få opptjening helt frem til fylte 65 år.

Sammenliknet med gjeldende regler vil disse to forslagene medføre økt livsvarig alderspensjonen til alle uføre som er født i 1954 eller senere. Dette altså fordi mer opptjening til alderspensjon gjelder alle uføre født i 1954 eller senere, mens gjeninnføring av skjermingstillegget gjelder de som er født i 1964 eller senere.

Endret regulering av minsteytelsene

Diskusjonen om størrelsen på minstepensjon er spørsmålet om balanse mellom et anstendig garantert minstenivå – og ønsket om at pensjonssystemet skal gi insentiver til å fortsette i arbeid.

At man hittil ikke har funnet – eller kommet til enighet om – denne balansen, kommer tydelig til syne i debatten om både størrelsen på selve minste pensjonsnivået som sådan og regulering av denne.

For at minsteytelsene skal opprettholde sin verdi sammenliknet med gjennomsnittslønn, foreslås det at disse reguleres med lønnsveksten.

Det foreslås også at all løpende alderspensjon reguleres på samme måte, altså med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. På denne måten vil man også sikre at forholdet mellom minstepensjonsnivået og øvrige pensjoner ikke over tid forrykkes ved at pensjonene under utbetaling reguleres på ulike måter.

Forslaget i seg selv innebærer i utgangspunktet høye merkostnader, og da primært relatert til uføre- og minstepensjonister. Særlig uføre født i 1964 eller senere vil med forslaget få en langt bedre alderspensjon enn med dagens regler.