Fullstendig usaklig kritikk av dronning Sonja

Dronning Sonja holder tale i slottets store spisesal under gallamiddagen for prinsesse Ingrid Alexandra på slottet i Oslo fredag i forrige uke. Prinsessen fylte 18 år 21. januar, men markeringene av myndighetsdagen ble utsatt til juni på grunn av coronarestriksjonene.
Dronning Sonja holder tale i slottets store spisesal under gallamiddagen for prinsesse Ingrid Alexandra på slottet i Oslo fredag i forrige uke. Prinsessen fylte 18 år 21. januar, men markeringene av myndighetsdagen ble utsatt til juni på grunn av coronarestriksjonene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Monarkiet må tåle å være gjenstand for kontinuerlig kritikk. Også for hvordan det feirer seg selv og sine. Det må likevel finnes anstendighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Min mor sa til stadighet: Det kommer ikke an på hvorledes man har det, men hvorledes man tar det. Det har hjulpet meg meget gjennom livet. Og disse ordene ønsker jeg å gi videre til deg i dag».

Det sa dronning Sonja (84) i sin tale til prinsesse Ingrid Alexandra i forbindelse med feiringen av hennes 18-årsdag på Slottet fredag.

Det skulle hun visst ikke ha gjort.

Hvorfor er ikke umiddelbart lett å se, men ifølge forfatter Maria Kjos Fonn (32) er innholdet i dronningens råd til barnebarnet «skadelig». Hun sier til Subjekt , gjengitt blant annet i Dagbladet, at hun «reagerer sterkt» på bruken av en slik klisje – som hun mener «passer rett inn i moderne selvhjelpsideologi».

For, viser det seg:

«Dette viser overklassens blindsoner», og med en «storslått feiring til fem millioner blir det overtydelig hvor feil dette ordtaket er».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Javel?

«Det er tonedøvt å si, med de økonomiske og sosiale privilegiene familien uansett har», mener hun.

Vi har bestemt hva Ingrid Alexandra skal bli. Vi gjorde det før hun ble født. Hun er født uten valg. Det er absolutt ikke alene et privilegium.

Kritikken kommer en uke etter at selve 18-årsfeiringen av prinsessen på Deichmanske bibliotek i Oslo var gjenstand for massiv kritikk fra alt fra aviskommentatorer og politikere til ansatte ved biblioteket.

For Oslos nye boklige storstue måtte stenge for publikum da prinsessen skulle feires torsdag i forrige uke. Det ble rett og slett for mye for mange. Så mye at vi glemte at ved siden av likhet så er for eksempel også raushet et norsk ideal.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

18-åringen fikk merke noe til likheten (hun ikke er hevet over kritikk, tvert imot), men ingenting til rausheten. Mediestormen mot henne og feiringen må utvilsomt ha ha preget den store dagen og dagene rundt.

«Surmaget kritikk», mener Astrid Meland i VG. Det er vanskelig å være veldig uenig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke for det, monarkiet skal kritiseres. Det er slik det forankres. Ved kontinuerlig etterprøving av tillit og folkelig støtte. Men det er lite som tyder på at den jevne nordmann hadde problemer med prinsessens annektering av Deichmanske bibliotek. Kritikken virker elitistisk, Oslo-basert og svakt folkelig forankret.

Og hvor kommer det fra når Kjos Fonn hevder visdomsordet bestemor Sonja ga videre – «det kommer ikke an på hvorledes man har det, men hvorledes man tar det» – ikke kan passe på Ingrid Alexandra fordi hun er privilegert?

Kan ikke privilegerte oppleve utfordringer i livet? Kan ikke en prinsesse som skal bli kronprinsesse og så dronning oppleve stress og press og tunge dager og tider på jobben eller i familielivet? Bekymringer for barna sine, om hun får det? Eller sykdom? Og sorg når noen kjære går bort? Utfordringer andre også har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lett å glemme at det norske kongehuset er noe vi har valgt, ikke noe vi har arvet fra noen tilrev som seg makt i landet vårt for tusen år siden. Vi er spesielle sånn. Et stort flertall av oss, nesten 80 prosent, riktignok før kvinner fikk stemmerett, avgjorde i en folkeavstemming i 1905 at prins Carl av Danmark skulle bli norsk konge. Det norske monarkiet er demokratisk forankret.

I 1990 endret våre folkevalgte lovgivere § 6 i Grunnloven, slik at også kvinner har arverett til tronen. Vi har bestemt hva Ingrid Alexandra skal bli. Vi gjorde det før hun ble født. Hun er født uten valg. Det er absolutt ikke alene et privilegium.

La oss fortsette å være kritiske til monarkiet. Det er i prinsippet en udemokratisk institusjon, nepotisme satt i system, en anakronisme.

Men la oss også anvende saklighet og anstendighet når vi gjør det.