Gratulerer med dagen, Donald

Donald Trump på talerstolen under National Rifle Association (NRA) sin årlige konvensjon i Houston i Texas 27. mai i år.
Donald Trump på talerstolen under National Rifle Association (NRA) sin årlige konvensjon i Houston i Texas 27. mai i år. Foto: Brandon Bell / AFP/NTB

I dag fyller Donald Trump 76 år, og er tilsynelatende fortsatt klar for en ny periode i Det hvite hus – og for å bli sittende der til han er 82 år. Vinner Joe Biden igjen vil han sitte til han er 86. Hvor er de unge som skal bite dem i halen?

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Fremdeles mener de fleste eksperter at den mest sannsynlige amerikanske presidentvalgkampen i 2024 vil stå mellom tidligere president Donald Trump (76 i dag) og sittende president Joe Biden (80 år til høsten).

Donald Trump (dengang 70 år) ble president i USA i 2017 etter å ha slått Hillary Clinton (dengang 69) som i sin tur hadde slått Bernie Sanders (da 74) i demokratenes nominasjonsprosess.

Det har i det hele tatt ikke vært noen reell presidentkandidat under norsk pensjonsalder i USA siden Ted Cruz (dengang 45 år) trakk seg fra republikanernes primærvalg i mai 2016, etter å ha vunnet 11 stater. Det er seks år siden.

Mange har hatt troen på Kamala Harris (57), men hun har skuffet voldsomt, og er nesten usynlig etter nær halvannet år i visepresidentstolen. I en undersøkelse fra november oppnådde Harris bare 28 prosent støtte i befolkningen i USA. Det er dårligere enn historisk upopulære Dick Cheney fra den andre Bush-æraen.

I et intervju med ABC Nyheter sier likevel TV 2s USA-ekspert Eirik Bergesen at det fremdeles er muligheter for Harris til å reise seg igjen. Faktisk ser han fortsatt på det som mest sannsynlig at Harris blir demokratenes neste presidentkandidat, om Biden ikke stiller.

Hennes fremste utfordrer vil være transportminister og norsktalende Pete Buttigieg (40), mener Bergesen:

«Men Buttigieg er for liberal, jeg tror ikke han kommer til å utfordre det som kan bli USAs første kvinnelige president. Jeg tror heller han kan bli hennes visepresidentkandidat».

Ok, en kvinne med innvandrerbakgrunn som presidentkandidat, og en homofil nerd som visepresidentkandidat? Dét er det Det demokratiske partiet kan hoste opp fra generasjonene under oldingene, med Donald Trump i det andre ringhjørnet?

Beklager, men det er mer enn vanskelig å forestille seg at amerikanerne er klar for et slikt tospann i Det hvite hus. Jeg håper selvsagt jeg tar feil. Men dette er USA. Dette er våpenlover og innvandrerhat. Dette er abortforbud og ultrapatriotisme. Dette er konservatisme og nasjonalkristne verdier.

Det er imidlertid ikke tiden for å dundre på med minoritetskvaliteter mot Trump i 2024. Dessverre. For det hadde vært på tide.

Vel er Donald Trump for øyeblikket i hardt vær etter en høring som har avdekket en tiltagende vrangforestillende president som kun ville høre på den gale advokaten Rudy Giuliani (78) etter valgnederlaget i 2016, og som ble fast bestemt på at valget var stjålet fra dem. Han fremstår nærmest forrykt gjennom disse vitneavhørene, men dette er Donald Trump, og han kommer ut av det stående. Igjen. Det skal mere til enn Harris og en Buttigieg for å slå ham.

Det skal mere til enn en avfeldig Joe Biden også.

Og det er trolig de to som skal opp mot hverandre igjen i 2024.

Jeg husker at vi var hoderystende til geriatrismen i toppen i Sovjetunionens siste fase på 80-tallet, da de døde én etter én.

Leonid Bresjnev satt til han gikk bort nesten 76 år gammel i 1982, så regjerte Jurij Andropov til han la inn årene nesten 70 år gammel i 1984, før Konstantin Tsjernenko tok over og satt til sin dødsdag 10. mars 1985. Han ble 73 år.

Men disse sovjeterne var yngre enn de som er i toppsjiktet i USA i dag, eller ikke justert for levealderen i Russland på den tiden, kanskje. Og de trengte uansett sårt yngre krefter.

Det fikk de 11. mars 1985, med «unge» Mikhail Gorbatsjov. Han hadde nettopp fylt 54. Resten er historie.

Nå er nok Sovjetunionen det siste amerikanerne ønsker å bli sammenlignet med. Ikke desto mindre trenger Trump og Biden avlasting nå. USA og verden trenger at de får det. Mest fordi Biden trolig ikke greier å slå Trump en gang til, og fordi verden ikke kan ha verdens mest ustabile narsissist i posisjonen som verdens mektigste mann i fire år til.

Til Trumps fødselsdag ønsker jeg ham en verdig demokratisk motstander. Det må trolig være en mann, men må ikke det. Det er imidlertid ikke tiden for å dundre på med minoritetskvaliteter mot Trump i 2024. Dessverre. For det hadde vært på tide.

Men nå er det viktigere at Det demokratiske partiet finner en kandidat som kan slå Trump.

Det finnes kandidater. Som Robert F. Kennedys barnebarn Joe Kennedy (41), som sitter i Representantenes hus. Eller Chris Murphy (48) som holdt den fantastiske «What are we doing»-talen fra gulvet i Senatet etter skoleskytingen i Uvalde i Texas i mai.

Men det haster å bygge opp en slik kandidat. Demokratene kan ikke sitte på gjerdet og vente på at Biden eventuelt faller, og så ende opp med kun Kamala Harris som reell kandidat.

For dét vil virkelig være en gavepakke for Donald Trump.