Tidenes jordbruksoppgjør – og så blir det bruduljer likevel

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) tar leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i hånda i forbindelse med en pressekonferanse i Oslo 16. mai, etter at partene har blitt enige i årets jordbruksoppgjør. Til venstre leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) tar leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i hånda i forbindelse med en pressekonferanse i Oslo 16. mai, etter at partene har blitt enige i årets jordbruksoppgjør. Til venstre leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Stortinget ba om økt selvforsyning fra landbruket. I stedet fikk de subsidiering av importert fôrkorn i årets jordbruksoppgjør.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Ble Norsk Bonde- og Småbrukarlag blendet av tallene i årets jordbruksoppgjør?

De aksepterte jordbruksavtalen med en rekordstor ramme på 10,9 milliarder kroner. Det var likevel ikke en selvfølge ut fra deres profil. Til uka bryter jordbruks-levenet ut i Stortinget. For de skal til syvende og sist godkjenne det hele.

Da gjør småbrukernes signatur det vanskeligere for de partiene på Stortinget som ønsker å vri landbrukspolitikken til mer bruk av norske grasarealer og dermed økt norsk selvforsyning.

Noe Stortinget jo har bestilt av partene i jordbruksoppgjøret.

Årets jordbruksavtale utløste riktignok lettelse fordi regjeringen, med landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i spissen, sørget for å dekke kostnadsøkningen som verdenssituasjonen og norsk kraftliberalisme påfører bøndene. Og på toppen gir avtalen mulighet til økt netto på bunnlinja både i 2022 og 2023, riktignok for lite etter mange bønders mening.

Kontrasten var stor til 2021-oppgjøret som ble tidenes korteste. Begge bondeorganisasjonene brøt før forhandlingene i det hele tatt startet. I fjor måtte KrF-statsråd Olaug Bollestad holde seg innenfor rammer som Fremskrittspartiet kunne akseptere.

I år var det altså andre boller. Men det er sterk uenighet om innrettingen av midlene. Og nå er det krangel i Stortinget, som tar stilling til årets jordbruksoppgjør onsdag.

Utenlandsk korn utkonkurrer norsk gras

Profilen i jordbruksavtalen som ble inngått mellom staten og jordbrukets organisasjoner 16. mai er kanskje mer som man oppfatter å være i Bondelagets gate.

Her gis det rikelig med subsidier, i stammespråket kalt prisnedskriving, av korn til bruk som råvare til kraftfôr.

Billigere korn gjør det mindre lønnsomt å ta seg bryet med å høste inn gras og bruke det i fôringa.

Kornprisen er et følsomt tema innad i landbruket. Målet er å få opp norsk kornproduksjon. Da må prisene gjøre det fristende for kornbonden å øke avlingene. Det siste året har det sett motsatt ut – prisene på gjødsel har gått av skaftet og fått mange til å telle på knappene om mindre intensiv drift.

Sandra Borch har hele tida forsikret bøndene om at regjeringen ville kompensere kostnadsveksten, og gjør det i avtalen.

Men økt kornpris går utover kjøtt- og eggprodusentene, som da får økte utgifter til fôr. Her kommer prisnedskriving til fôr inn i bildet.

I årets blir potten til prisnedskriving av norsk fôr-korn økt med over en halv milliard kroner.

Og hva skjer da? Billigere korn gjør det mindre lønnsomt å ta seg bryet med å høste inn gras og bruke det i fôringa. Med de begrensede kornarealene i Norge er graden av selvforsyning av landbruksvarer i Norge avhengig av at mest mulig av grasarealene er i bruk.

Ikke nok med det: Den store provokasjonen for dem som er opptatt av økt norsk selvforsyning, var at partene i år satte av nesten 300 millioner kroner (295,8, for å være nøyaktig) til å gjøre importert korn billigere.

– Store summer brukes til å redusere verdien av norsk gras, som en kilde karakteriserer virkningen av årets avtale.

En motor for å øke sentralisering

Dessuten gjorde regjeringen, Bondelaget og Småbrukarlaget i årets oppgjør heller ikke noe for å redusere grensene for hvor store bruk som skal få offentlige tilskudd. Maksimal melkekvote opprettholdes på nivået Frps Sylvi Listhaug fikk gjennom på 900.000 liter per bruk. Det tilsier 100 kyr, altså kjempestort i norsk målestokk.

– Så lenge grensa på 900.000 liter er der, har ein ein motor som vil auke og auke sentraliseringa og vere negativ for sjølvforsyninga i Noreg, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes i Stortingets spørretime 25. mai.

Rammene som ligger der, ble innført i Listhaugs tid som landbruks- og matminister, og førte til at enkelte storbønder fikk 32-doblet sine tilskudd fra staten, på bekostning av mindre bruk.

Kritikerne av årets oppgjør mener de store pengene som blir sprøytet inn, burde brukes til å endre politikken i den retningen Stortinget og regjeringens Hurdalsplattform sier – økt selvforsyning ved satsing også på små og midlere bruksstørrelser.

SV, Rødt og MDG foreslår å fjerne prisnedskriving av importkorn og fremmer en rekke andre forslag. Spenningen går på om de vil stemme imot en avtale som alle parter har underskrevet på.

Heller ikke Venstre og KrF er fornøyd med profilen, men vil stemme subsidiært for å godkjenne årets jordbruksavtale.

En avtale der fjorårets kraftfulle Bondeopprør21 til en viss grad har fått gjennomslag, men hvor mye fortsatt mangler.

Opprør i Småbrukarlaget

Kritiske røster mener Småbrukarlaget ville tjent deres sak ved å bryte årets forhandlinger. Det ville skapt mer oppmerksomhet rundt manglende omprioritering av politikken.

Nå valgte Småbrukarlaget å være med. Gjett om det utløste bråk innad i organisasjonen! Det oppsto krav om at Småbrukarlaget skulle trekke sin signatur og at ledelsen, med leder Kjersti Hoff i spissen, måtte gå.

Et ekstraordinært styremøte roet gemyttene, og organisasjonen står ved avtalen.

Nå har leder Kjersti Hoff varslet at hun etter fire års innsats ønsker å gi stafettpinnen videre til en annen på landsmøtet til høsten. Hvor går veien da?

Kan nestemann bli en opprørsk røst?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.