LO-kongressen 30. mai - 3. juni:LO-ledelsen slår ring rundt krafteksporten – hva gjør LO-kongressen?

Hvorfor i all verden tar ikke LO-ledelsen oppgjør med utenlandskablene og tilslutningen til EUs frie energimarked?

Er det av hensyn til medlemmene, for å berge Arbeiderpartiet fra EØS-trøbbel, på grunn av sine medlemmer som jobber i kraftselskapene – eller har det en annen årsak?

Til LO-kongressen som åpner mandag, ligger det nemlig ingen forslag fra LO-sekretariatet om å endre det internasjonale frislippet av norsk kraft. Verken i forslag til nytt handlingsprogram eller uttalelse fra kongressen, som er Landsorganisasjonens høyeste organ.

Tvert imot. Når LO i Trøndelag foreslår at kongressen skal kreve at Norge tar tilbake kontroll med utenlandshandelen, er sekretariatets lakoniske innstilling: «Tiltres ikke».

«Vår viktigste ressurs, vannkrafta, skal bygge Norge, ikke EU», skriver trønderne. De ser ikke ut til å ha LO-ledelsen på sin side.

Tapper lønninger og næringsliv

Man skulle tro landets største fagorganisasjon ville protestere mot ødeleggelsen av Norge som kraftnasjon.

Norsk strøm produsert for under 13 øre per kWh i norske kraftverk som skattebetalerne for lengst har nedbetalt, blir solgt til norske kunder via den multinasjonale kraftbørsen Nord Pool, for helt opp til åtte kroner.

Den vanvittige handelen som utspiller seg foran våre øyne, truer kraftforedlende industri og annet næringsliv. Fordelen med billig, ren kraft har til nå vært et konkurransefortrinn for industrien. Med tilslutning til EUs stadig mer inngripende energilovverk kalt «energipakker», har Norge sluttet seg til et mål om å utjevne kraftpriser i hele Europa. Altså å fjerne dette konkurransefortrinnet.

Over det hele svever EUs energimarkedsbyrå Acer, som skal påse at dette går sin gang.

I tillegg gjør kraftliberaliseringen selvsagt et kraftig innhugg i vanlige folks økonomi. Altså hos hundretusener av LOs medlemmer. Ikke engang midlertidig strømstøtte forhindrer det.

Kraftselskapenes eventyrlige uttak av profitt fra samfunnet er en viktig grunn til at konsumprisindeksen fra april i fjor til i år steg med 5,4 prosent, den høyeste prisstigningen på 30 år. Og husk at strømprisene SSB beregnet, er gjennomsnitt for hele landet. I nord der de ikke har kabler til land med skyhøye strømpriser, har strøm vært billig. Tallene skjuler derfor en mer dramatisk smell for de som bor sør for Midt-Norge.

Dessuten øker kraftselskapenes superprofitt presset for høyere renter, fordi sentralbanken vil tøyle inflasjon.

Årets tariffoppgjør endte med 3,7 prosent i lønnsøkning. Mens krona altså har svekket seg med 5,4 prosent.

Med andre ord en nedgang i kjøpekraft for meldemmene LO-ledelsen representerer, hvis kraftvanviddet får fortsette. Alle solemerker tyder på at det vil det.

Den norske kraft-krigen kan være tapt nå

LES SAKEN

Strøm til høystbydende i Europa

Det LO-sekretariatet framholder i sine innspill til LO-kongressen, er et fromt ønske om å få igjen «en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som fører oss tilbake til normale norske kraftpriser i Syd-Norge. »

Inntil det skjer, ser LO-toppene statens strømstøtteording som viktig. De går ikke til ondets rot, men fokuserer på midlertidige og usikre ordninger som skal delvis kompensere for et ødelagt kraftmarked.

Med åpningen av de to siste utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia er det nå kapasitet til å eksportere over halvparten av hele den norske kraftproduksjonen , 80 TWh (terrawattimer) av en normal årsproduksjon på 155 TWh.

Og som vi har sett – eksportkapasiteten gjør at norske kraftselskaper nå kan selge til høystbydende på et internasjonalt marked. Dermed kan de også kan selge norsk strøm for vanvittige priser til norske kunder.

Det er ikke først og fremst mengden av eksport som skaper de høye prisene, men hvilke land og markeder vi har stor eksportkapasitet til gjennom utenlandskabler, konkluderer De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte i sin ferske rapport Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak.

Tilhengerne av stadig mer kabelkapasitet til utlandet, framholder gjerne at vi har hatt utenlandskabler i mange år. Ja, fram til begynnelsen av fjoråret fantes det i alt 15 utenlandskabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland.

Sjokket kom da Statnett åpnet kablene NordLink til Tyskland i mai 2021 og North Sea Link til England på høsten. Der traff «vi» skikkelige høykostmarkeder. Og strømprisene i Sør-Norge ble på noen måneder firedoblet.

Vi, klimaet og industrien kan ikke leve med EØS-kraftpriser

LES SAKEN

LOs fiktive kraftbalanse

Det som skjer, er at kraftselskapene hver dag melder inn til den internasjonale Nord Pool-kraftbørsen hvor mye strøm de ønsker å levere neste dag, og til hvilken pris. Tilsvarende melder store deler av Nord-Europa inkludert Storbritannia inn hvor mye de ønsker å kjøpe.

I en slik budrunde må norske strømkunder by like mye som høystbydende i utlandet for å få tilførsel (dette gjelder foreløpig i Sør-Norge, som har utenlandskabler med stor kapasitet til land med skyhøye strømpriser).

Når LO-ledelsen ser fram til at utbygging av mer kraft igjen skaper balanse mellom tilbud og etterspørsel, later de som det er et innenlandsmarked de snakker om. I virkeligheten kan all ny strøm like gjerne gå til å dekke umettelige behov i for eksempel Tyskland og Storbritannia. Hvis vi ikke byr over dem på pris, da.

Som LO i Trøndelag påpeker i sitt innspill til LO-kongressen – om vi så eksporterte halvparten av all norsk kraft, ville vi uansett ikke fylle på EUs strømforsyning med mer enn 3 promille.

Men LO-sekretariatet vender tommelen ned for deres ønske om at «LO vil si nei til direktiv og forordninger som hindrer Norge å senke kapasitet for eksport over utenlandskabler dersom det er nødvendig for å sikre strømpriser norsk industri kan leve med».

Det må nevnes at LO også organiserer de ansatte i kraftbransjen, som lever på den grønne gren takket være den internasjonal kraft-liberalismen Stortinget har ført landet inn i.

Ser ikke grunn til å redusere krafteksporten

LO-sekretariatet presenterer i sitt utkast til handlingsprogram et noe kryptisk budskap:

«Tunge sikkerhetspolitiske og bilaterale spørsmål, tilsier at Norge med alliansepartnere og naboland må gjøre krevende avveininger i energipolitikken. Tiltak innen kraft og petroleumssektoren knyttet til leveranser av energi til Europa, må ses i lys av krigen med de konsekvensene den har for våre naboland», heter det.

Hvilke konklusjoner vi skal trekke av det, er ikke godt å vite.

Are Tomasgard i LO-ledelsen slår derimot klart fast i Klassekampen at det ikke er noe poeng å redusere strømeksport av hensyn til norsk industri.

Tomasgard forstår uroen blant de fagorganiserte i industrien, men mener det ikke er en løsning å «konsentrere oss om oss selv i Norge».

Tomasgard, som er LOs representant i energikommisjonen som er nedsatt av regjeringen, ser det som en oppgave for Norge å bidra med kraft til industrien i Europa. Begrunnelsen er at mange av dem kjøper aluminium og andre råvarer fra Norge. Norsk kraft hjelper dem til å holde hjulene i gang.

EU-debatt i EU skjerper EU-dramatikk for Norge

LES SAKEN

Tapper magasinene, skviser kundene

Det lengste Tomasgard kan strekke seg, er å begrense strømeksporten i perioder med kritisk vannmangel i magasinene.

Altså slik vi har sett i år. Strøm har blitt ført ut av landet i uke etter uke, måned etter måned, mens kraftselskapene rolig har sett ekstrem nedtapping av magasinene sine. Lite vann er intet hinder. Tvert imot. Slunkne vannmagasiner gjør at de kan skru opp prisene sine enda høyere.

Selv om man reduserer eksporten med lav magasinfylling som begrunnelse, vil kraftselskapene så vidt jeg forstår markedet, skvise maksimale priser ut av norske kunder.

Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla ser annerledes på tingene enn dagens LO-ledelse.

Gerd-Liv Valla skal lede EU-kritisk energikommisjon

LES SAKEN

Tirsdag denne uka ble det kjent i VG at hun, tidligere Fagforbunds-leder, nå leder av Pensjonistforbundet Jan Davidsen, tidligere Ap-statssekretær Trygve Tamburstuen og andre har dannet en alternativ energikommisjon.

De krever oppsigelse eller reforhandling av flere avtaler med EU.

– Kraften vår er felleseie og vi kan ikke ha kraftpriser som gjør at folk med alminnelig inntekt ikke klarer å få det til å gå rundt. Det andre er at vi må ha kraft nok til industrien vår. Liberaliseringen av kraftmarkedet vi har sett siden begynnelsen av 90-tallet, viser hvor galt det kan gå, sier Valla til VG.

Nå er det opp til LO-kongressen: Ønsker fagbevegelsen å slå ring rundt kraftliberalismen, eller ikke?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.