Krigsforbryterbarnet

Soldaten Vadim Sjisjimarin på et av de mange bildene sammen med den unge tolken sin. Mandag ble han dømt til livstid i fengsel.
Soldaten Vadim Sjisjimarin på et av de mange bildene sammen med den unge tolken sin. Mandag ble han dømt til livstid i fengsel. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP / NTB

Historien om unge Vadim er historien om krigens rettferdighet. Den føles ikke særlig rettferdig.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«Skyt ham!» roper medsoldaten. «Skyt ham!»

Vadim nøler. Smånekter. Vil ikke.

«Skyt ham for faen!» kauker kameraten.

Vadim lystrer. Fyrer av flere salver. Uten å sikte. Det er nært hold, men han tenker, eller håper, at han ikke skal treffe syklisten fra bilvinduet ettersom begge er i bevegelse.

Men mannen faller.

Omtrent slik skal 21 år gamle Vadim Sjisjimarin ha opplevd februars aller siste dag i landsbyen Tsjupakhivka nordøst i Ukraina, og hendelsen som gjorde ham til drapsmann. Og til Ukraina-krigens første domfelte krigsforbryter.

For Oleksandr Shjelipov (62) lå død igjen på bakken. I sivile klær. Han var nesten hjemme.

Ba om tilgivelse

I media under rettssaken i hovedstaden Kyiv denne måneden har vi sett en ung mann som fremstår som en gutt. En angrende, sårbar, men tapper gutt, som ba 62-åringens enke om tilgivelse for det grusomme han erkjenner å ha begått.

«Jeg forstår at du ikke kan tilgi meg. Men jeg ber om tilgivelse».

Kateryna Shelypova er en kvinne i bunnløs sorg. Fremdeles. Tre måneder etter. Selvsagt er hun det. Mannen var alt for henne, har hun forklart.

«Han er et barn, han er ung, jeg synes synd på ham», har enken uttalt. «Men det han har gjort kan jeg ikke tilgi».

Det var hun som fant mannen død.

Vadim forsøkte å komme seg til russergrensa i en stjålet bil, men ble tatt.

«En langsom dødsdom»

Mandag blir den unge tanksoperatøren dømt til livsvarig fengsel. Medsoldaten som beordret ham til å skyte – angivelig for å hindre at syklisten skulle røpe posisjonen deres – var ikke 21-åringens overordnede, mener retten.

Den unge mannen er så uendelig langt hjemmefra. Så hjerteskjærende langt borte borte fra mamma i hjembyen ved Angara-elven langt inne på asiatisk side av Russland.

21-åringen anker dommen. Det må han. For ham handler det om liv og død. For livstid i Ukraina er ingen spøk, og har blitt kalt «en langsom dødsdom». Soningsforholdene er elendige, og i utgangspunktet betyr livstid livet ut. Den domfelte kan søke om benådning etter 20 år, og da få omgjort livstidsdommen til 25 års fengsel, som skal sones helt ut. Dette kan han søke om hvert år, men det finnes ingen garanti for at han skal få det. Tvert imot er det vanligst med avslag.

Håpet, om anken ikke skulle føre frem, er at det kommer i stand en utvekslings- eller benådningsavtale med Russland når krigen er over.

Men i verste fall er livet over for krigsforbryteren med barneansiktet.

Tolken som mamma

Den spede soldaten virker skyldig nok, men det er umulig ikke å synes synd på ham. En ung gutt som som ganske uinformert er sendt ut i krig mot «broderfolket». Vladimir Putins krig.

Den unge mannen er så uendelig langt hjemmefra. Så hjerteskjærende langt borte fra mamma Lyubov hjemme i den mellomstore byen Ust-Ilimsk ved Angara-elven i Irkutsk oblast langt inne på asiatisk side av Russland.

I et intervju med den uavhengige russiske nettavisen Meduza forteller moren om en snill og omtenksom sønn, som gikk inn i hæren for å bidra til familien etter at stefaren ble drept i fjor.

Kanskje var han ikke den sterkeste i gruppen. Kanskje var det derfor han gjorde som medsoldaten sa. Det vil han angre på hele livet. Det vil mamma sørge over like lenge.

Nå er han alene. Uten mamma. I stedet har han en tolk. På bildebyråene er det mange motiver av Vadim sammen med henne. Hun er ikke gammel nok, men blikket hennes er som fra en sterk og kjærlig mor. Som er der for ham, med varme og støtte til å komme seg igjennom, uten å gråte.

Han gråter ikke.

Den første av mange

Historien om Vadim handler om Ukraina-krigens brutalitet sett fra motsatt ståsted. Fra ståstedet til en av angriperlandets krigsforbrytere; de som forårsaker grusomhetene i Ukraina.

Ukraina hevder de har identifisert flere tusen tilfeller av mulige krigsforbrytelser begått av russiske styrker i landet siden krigen startet 24. februar.

Vi vil trolig se mange Vadim-er bli sendt inn i det ukrainske cellemørket for livet i månedene som kommer.

Det er uendelig meningsløst. Men dette er krig, og dette er krigens rettferdighet.