EU-debatt i EU skjerper EU-dramatikk for Norge

Høyre, MDG og Venstre vil skjerpe gjenstridige nordmenns appetitt på å bli del av EU.

De snakker om «fravær av norsk EU-debatt». Oversatt til dagligtale betyr det misnøye med at de for tida ikke har noe å tjene på en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. For det er da vitterlig debatt om Norges forhold til EU, og masse skriverier om EU.

Men før eller siden kan meningsmålingene forandre seg. Og da kan det være snakk om en union som er betraktelig forandret fra det vi kjenner i dag.

Etter ett års debatt i hele EU munnet nemlig deres såkalte Framtidskonferanse 9. mai ut i 49 forslag om store endringer av traktatene. EU blir enda mer overnasjonal.

Protestene popper opp, blant annet i form av et brev 9. mai fra 13 av EUs 27 medlemsland. De 13, blant dem våre naboland Danmark, Finland og Sverige, går imot å dra i gang en prosess for igjen å måtte endre unionens traktater.

Traktatendringer må skje enstemmig. Å få til det, krever en kjempeprosess.

«Dette ville medføre alvorlig risiko for å trekke politisk energi vekk fra de viktige oppgavene med å finne løsninger for spørsmålene våre borgere forventer svar på, og og fra å håndtere de akutte geopolitiske utfordringene Europa står overfor», heter det i brevet (min oversettelse).

Går Framtidskonferansens prinsipielle forslag likevel gjennom, blir det enda vanskeligere å være EØS-medlem. Og enda mer dramatisk å bli EU-medlem.

Vetorett? Nei, takk

I tillegg til utallige gode formål av typen «bærekraftig vekst», klima, deltakelse, kjønn, osv, osv; er det lagt på bordet kontroversielle forslag om selve beslutningsprosessen i EU. Her er det mye krutt. Mye makt overføres fra nasjonalstatene til Brussel:

• Slutt på vetorett. Krav om enstemmighet gjøres om til flertallsbeslutninger. Særlig skal dette gjelde utenriks- og sikkerhetspolitikk, der beslutninger skal fattes med kvalifisert flertall. Ett unntak forblir spørsmålet om opptak av nye medlemsland.
• EU-parlamentet får overført betydelig overnasjonal makt, som rett til å fremme lovforslag og vedta EUs budsjetter.
• Man skal fremme internasjonale valglister der velgerne stilles overfor valg av parlamentarikere fra flere land, ved valg til EU-parlamentet. Nå er hovedregelen partilister som velgerne kjenner i de enkelt landene.
• EU skal få økte egne inntekter (utover landenes bidrag) og få harmonisere og koordinere skattepolitikk.
• Man skal gjenåpne forhandlinger om en egen overnasjonal grunnlov for EU.
• Dublin-avtalen om asylsøkere skal endres slik at asylsøkere blir «solidarisk», det vil si via flertallsavgjørelser, fordelt på medlemslandene. Altså ordningen som møter så stor motstand at EU til nå ikke har klart å gjennomføre den.

Dokumentet slår også fast at EU-landene skal ha lovfestet minstelønn, noe de nordiske fagbevegelsene og landene motsetter seg, fordi det utfordrer forhandlingsretten. Dessuten skal man ha en felles sysselsettingspolitikk på EU-nivå. EUs kompetanse på området sosialpolitikk skal styrkes.

Demokratiet i Vesten mot en sakte død?

LES SAKEN

Ufornuftig enstemmighet

Det er klart dette utløser bruduljer.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var udelt begeistret for dokumentet som ble overlevert 9. mai, og lovet i sin tale å fremme noen av forslagene som kan gjennomføres under EUs nåværende traktater, allerede i sin «trontale» i september.

Nå kan de som med det nye dokumentet i hånd kjemper for å gjøre EU til en føderalstat, få en fordel.

– Men, mine kjære med-europeere, la hun til, og markerte vilje til videreutvikling av overnasjonalitet ved å fjerne vetorett:

– Også utover dette er det behov for å gå videre. For eksempel har jeg alltid argumentert med at krav om enstemmighet på noen nøkkelområder rett og slett ikke er fornuftig hvis vi ønsker å bevege oss fortere.

– Jeg ønsker å være klar på at jeg alltid vil støtte dem som ønsker å reformere Den Europeiske Union for å få den til å virke bedre.

Da hun talte sammen med Frankrikes president Macron, ble von Leyen oppfattet som å være positiv til å fjerne medlemslandenes vetorett også i beslutninger om forsvar og sikkerhet.

På ytre høyre fløy i EU-parlamentet var tonen en annen.

– Resultatet av Framtidskonferansen er klart: en euroføderalistisk forløper for enda et forsøk på å lage en EUs grunnlov, en appell om å opprette en EU-hær, en finansunion, et EU-sannhetsministerium, valglister på tvers av landegrensene, fremme ende mer migrasjon og mot enstemmighet i Rådet, skriver Gunnar Beck (AfD, Tyskland) på Twitter.

EU til angrep på nasjonal industribygging i klimaskiftet

LES SAKEN

– Det gir ingen mening!

Også danske sosialdemokrater er i harnisk over framstøtene for mer overnasjonalitet.

Blant annet ventes EU-parlamentet allerede neste måned å fremme forslag om å nedsette en regjeringskonferanse, eller konvent, som skal utarbeide forslag til endringer av traktatene. Et slikt forslag krever bare simpelt flertall blant medlemslandene.

Det fnyser Danmarks utenriksminister Jeppe Kofod av.

«Det giver ingen mening, at kræfter i EU-Parlamentet nu lufter tanker om endnu tættere EU-integration. [...] Derfor er det meget beklageligt, at kræfter i Europa-Parlamentet fordrejer borgernes synspunkter for at fremme egne snævre institutionelle interesser», skriver han i Politiken.

Kommisjonspresident von Leyens åpning for å fjerne vetoretten også i beslutninger på forsvarsområdet, slo ned som en bombe i Danmark. Der skal innbyggerne 1. juni i en folkeavstemning avgjøre om landet skal slutte seg til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk. Til nå har de en avtale om å holde seg utenfor det.

Forbeholdet har vært aktivt i bruk, Danmark har sagt nei i 235 tilfeller, viser en undersøkelse gjort av Tænketank Europa.

Utsiktene til at vetoretten i framtidige avstemninger om forsvarsspørsmål forsvinner, kan vippe danskene til å beholde forsvarsforbeholdet.

Det utløste brannslukking fra EU-kommisjonens presseavdeling, som benektet at von der Leyen hadde gitt klarsignal for å fjerne vetoretten i forsvarsspørsmål. Hun hadde bare sagt at hun ville ha mer effektive beslutningsprosesser.

Derfor blir Norges posisjon vanskeligere

De 49 forslagene supplert med 320 forslag til tiltak som EUs framtidskonferanse konkluderte med, skal nå behandles av de tre institusjonene EU-parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Utvikling i retning stadig mer overnasjonalitet, ikke minst presset fram av EU-parlamentarikere, er ikke noe nytt.

Nå kan de som med det nye dokumentet i hånd kjemper for å gjøre EU til en føderalstat, få en fordel: stemningen som følger av Russlands angrep på Ukraina. Følelsen av frykt kan gi vind i seilene for dem som ønsker å overdra mer nasjonal suverenitet til fellesskapet.

Og som sagt, det skjerper dramatikken i Norges forhold til EU.

Mer overnasjonalitet betyr gjerne nye beslutningsorganer i EU, slik vi har sett med framveksten av «byråer» som energimarkedsbyrået Acer. Det svekker bestemmelsene i EØS-avtalen som gir Norge mulighet til en viss deltakelse.

Samtidig vil en eventuell innmelding i EU da ribbe Norge for enda flere fullmakter til å la egne folkevalgte styre, enn dagens EU.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.