Tidlig uttak av pensjon – en mulighet for de fleste

I utgangspunktet er fleksibelt uttak av pensjon beregnet å være tilnærmet nøytralt. Det vil litt forenklet si at man beregningsmessig får samme totalpensjon over livet, uavhengig av når man starter uttak av pensjonen. Man kan altså velge mellom å få en lavere årlig pensjon i flere år, eller en høyere årlig pensjon i færre år.

Hvilke regler gjelder for fleksibelt uttak, hvem har ikke rett til å velge dette - og hva lønner seg, egentlig?

Alderspensjonen fra folketrygden (NAV)

De fleste kan i dag ta ut pensjonen fra NAV måneden etter fylte 62 år. Pensjonen kan fritt kombineres med fortsatt arbeid, som vil gi ytterligere pensjonsopptjening.

Det er viktig å være klar over at man også kan endre pensjonsuttaket i folketrygden. Man behøver altså ikke å bekymre seg for å angre noen uopprettelig beslutning. Man kan når som helst stanse pensjonen eller ta ut full pensjon. Å endre et delvis uttak fra en redusert uttaksgrad til en annen, kan man imidlertid bare gjøre en gang i året.

Viktige unntak fra retten til tidlig uttak

Det er imidlertid ikke alle som har rett til uttak av pensjon fra NAV før 67 år.

Det gjelder for det første unntak for de som har så vidt lav pensjonsopptjening at årlig alderspensjon ved 67 år ville bli lavere enn det garanterte, minste pensjonsnivået i folketrygden (tidligere minstepensjon). Hvis man har rett til AFP fra ordningen i privat sektor, medregnes den livsvarige delen av denne når man vurderer om kravet til pensjonens størrelse er oppfylt.

Det gjelder også unntak fra retten til å ta ut fleksibel alderspensjon for de som mottar hel eller delvis AFP fra dagens AFP-ordning i offentlig sektor (førtidspensjonsordningen). Selv om fleksibel alderspensjon og offentlig AFP ikke kan kombineres samtidig, kan selvsagt også denne gruppen ta ut fleksibel alderspensjon så lenge de står i full stilling og dermed ikke har rett til noen offentlig AFP. Fra det tidspunkt de vil trappe ned eller slutte helt i stillingen for å ta ut offentlig AFP, må de imidlertid stanse uttaket av alderspensjon.

I tillegg gjelder unntak fra retten til fleksibelt uttak også dersom man mottar uføretrygd. I tilfeller med gradert uføretrygd kan det imidlertid gis gradert alderspensjon, men summen av uføregrad og graden av alderspensjon kan da ikke overstige 100 prosent.

De aller fleste kan ta ut pensjon fra ordninger i privat sektor

Alle former for alderspensjon fra ordninger som følger reglene i privat sektor, kan tas ut fra fylte 62 år og kombineres med fortsatt arbeidsinntekt. Retten til fleksibelt uttak av tjenestepensjon fra privat sektor gjelder helt uavhengig av om man har rett til tidliguttak av folketrygden og om man fortsetter å jobbe. Retten til fleksibelt uttak gjelder altså både for innskuddspensjon, ytelsespensjon (inkludert fripoliser) og såkalt hybrid tjenestepensjon, men det gjelder ulike utbetalingsregler for de forskjellige alderspensjonsordningene.

For å vite når det lønner seg å ta ut en livsvarig pensjon, måtte man altså vite hvor gammel man faktisk blir. Det vet man jo heldigvis ikke.

De aller fleste i privat sektor har i dag innskuddspensjon gjennom jobben. - Mange har imidlertid også opparbeidet alderspensjon fra tidligere medlemskap i ytelsesordninger, såkalte fripoliser. På disse fripolisene er det angitt hvilken alderspensjon man i utgangspunktet er beregnet å få fra 67 år. Likevel kan altså også fripolisene tas ut fra fylte 62 år, men da selvsagt med en omregning av det årlige pensjonsbeløpet. Det er viktig å være oppmerksom på at slik omregning også kan medføre endringer i utbetalingsperioden, for eksempel slik at en pensjon som opprinnelig var livsvarig, blir omgjort til opphørende.

Det eneste unntaket fra retten til tidlig uttak av tjenestepensjon, er for tilfeller der man mottar uføretrygd fra den samme tjenestepensjonsordningen. Hvis uføretrygden er gradert, kan det imidlertid utbetales gradert alderspensjon, da slik at summen av uføregrad alderspensjonsgrad ikke overstiger 100 %.

Fleksibel uttaksalder for AFP i privat sektor, men ikke for alle

AFP i privat sektor er et livsvarig tillegg til alderspensjon, og kan i utgangspunktet tas ut fleksibelt fra fylte 62 år. For å ha rett til uttak av AFP, er det imidlertid et vilkår at man også starter uttak av hel eller gradert alderspensjon fra folketrygden.

Offentlig ansatte usikre på ny AFP

LES SAKEN

Når man først har startet uttak av AFP og alderspensjon fra folketrygden, er det ingenting i veien for å stanse uttaket av alderspensjonen igjen. Man kan da velge kun å fortsette med AFP (denne kan ikke stanses eller graderes).

Dersom man ikke har rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden (laveste mulige grad er 20 prosent), kan man altså heller ikke ta ut AFP. Ettersom man jo etter dagens regler mister retten til AFP ved å fratre stillingen i AFP-bedriften før uttak av pensjonen, innebærer dette at enkelte må arbeide helt frem til 67 år før de har rett til AFP.

Vilkåret om også å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden har rammet en del kvinner med lav opptjening i folketrygden grunnet omsorgs- og/eller deltidsarbeid. Heldigvis er problemet blitt mindre etter hvert som senere generasjoner har vært yrkesaktive i større grad, og også fått godskrevet høyere pensjonsopptjening for omsorg for barn.

For årskullene født før 1963 er hovedregelen at alderspensjonen gjennom jobben (tjenestepensjonen) tidligst kan tas ut fra fylte 67 år. Rett til gradert eller full alderspensjon forutsetter også at man reduserer eller fratrer stillingen som gir medlemskap i pensjonskassen.

For denne aldersgruppen gjelder det altså ikke regler om fleksibel uttaksalder. Dette henger sammen med at denne disse årskullene ved fratreden mellom 62 og 67 år normalt isteden har krav på førtidspensjon i form av AFP.

Enkelte yrkesgrupper kan ta ut alderspensjonen ved tidligere særaldersgrense, men også da forutsatt at de fratrer medlemsberettiget stilling (helt eller delvis). Uttak av slik særalderspensjon er altså en egen tidligpensjonsordning, og dermed noe annet enn fleksibelt uttak.

Hva lønner seg?

Som nevnt er utgangspunktet at fleksible pensjoner er tilnærmet nøytrale i forhold til uttakstidsalder. Dette er jo imidlertid et svært forenklet utgangspunkt, uten hensyn til for eksempel skatt, regulering eller faktisk levealder.

I vurderingen av når man vil ta ut de ulike pensjonene, må man for det første skille mellom de pensjonene som er livsvarige; så som folketrygden og AFP i privat sektor, og pensjonspareordninger som er opphørende; slik som innskuddspensjon gjennom arbeidsforhold.

Spart skatt kan koste dyrt i neste runde

LES SAKEN

Når det kommer til livsvarig pensjon, vil jo denne være mer verdifull dess lengre man lever. Det er derimot ingen arv til egne etterlatte av eventuelle resterende pensjonsmidler som man ikke har tatt ut. For å vite når det lønner seg å ta ut en livsvarig pensjon, måtte man altså vite hvor gammel man faktisk blir. Det vet man jo heldigvis ikke. Mange av de som tar ut tidligpensjon forteller at de velger dette nettopp fordi man ikke vet hvor lenge man kommer til å leve, og at de ved å starte tidliguttak vil sikre seg og sine mest mulig dersom de skulle falle fra tidlig.

Når det gjelder innskuddspensjon, er det imidlertid arv på eventuell gjenværende pensjonskapital dersom man skulle falle fra. Dette fører til at mange utsetter uttaket av innskuddspensjon og eventuell privat pensjonssparing som det er arv på, til slutt.

Ettersom mange ukjente faktorer vil påvirke totalresultatet, er det gjerne de mer konkrete momentene som til slutt blir avgjørende for den enkeltes vurdering og valg av uttakstidspunkt.

Ovennevnte innebærer altså at man bør gjøre separate vurderinger for de ulike pensjonsordningene sine, og at konklusjonen på valg av uttakstidspunkt kan være ulikt for de forskjellige pensjonene.

På spørsmålet om når det lønner seg å starte uttak av pensjon, finnes det altså ikke et generelt svar som vil være riktig for alle. I vurderingen av tidliguttak bør man foreta en avveining av en rekke ulike momenter, hvorav slett ikke alle lar seg tallfeste i kroner og øre.