Jordbruksoppgjøret:Listhaugs fjøslykt – hva nå?

«Når Sylvi Listhaug tilsynelatende har talt bondens sak, må det skyldes at hun følger i Carl I. Hagens fotspor», skriver ABC Nyheters politiske kommentator Thomas Vermes.
«Når Sylvi Listhaug tilsynelatende har talt bondens sak, må det skyldes at hun følger i Carl I. Hagens fotspor», skriver ABC Nyheters politiske kommentator Thomas Vermes.  Foto: Javad Parsa / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Setter du ut en fjøslykt i sommernatta, kommer mye rart flyende, heter det. Sylvi Listhaug gjør sin egen vri.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun setter fjøslykta ut der det allerede summer som verst.

Har du lagt merke til det?

Sylvi Listhaug og Frp har de siste månedene før årets jordbruksoppgjør markert seg som om de er bøndenes beste venner. Med spark til regjeringen for ikke å gi nok krisehjelp fort nok til landbruket, og uttalelser om at vi må berge kornproduksjonen i landet i disse globale krisetider.

De som i årevis har ønsket å kutte, avregulere, åpne grensene for import og fjerne landbrukets forhandlingsrett, lød som et mini-Senterparti.

Jaja, tenker noen og hver og tillater seg å tvile på oppriktigheten. Men også om Frp ikke skulle mene alvor, er utspillene godt nytt for landbrukets folk. Hvorfor? Det har med fjøslykta å gjøre. Vent litt.

Først noen eksempler: 21. mars krevde Sylvi Listhaug på NRKs Politisk kvarter mer penger til bøndene så de fikk produsert mer korn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Veldig mange sliter tungt nå, og alle utgiftene eksploderer. Vi må få dem til å produsere mer korn, og det hjelper ikke med fagre løfter.

Det gikk ikke mer enn én dag, så stemte Frp i Stortinget mot et forslag fra Rødt om å gi bøndene kompensasjon for den voldsomme kostnadsveksten på gjødsel, diesel og andre innsatsmidler.

Listhaugs store frykt

Her er det mye hopp og sprett og tjo og hei.

For idet Frp stemte mot Rødts krav om krisetiltak, hadde de selv liggende til behandling et forslag i Stortinget.

Der går Listhaug & co. inn for noe av det samme, raskt å gjennomføre ekstraordinære tiltak for å stimulere til økt matkornproduksjon i Norge. De ville øke kornprisen til bøndene, gi dem kompensasjon for økte gjødsel- og energipriser og ba regjeringen vurdere en risikoavlastningsordning dersom kornavlingene ikke ble av matkvalitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rødt var ikke langsinte og stemte for Frp-forslaget også, uten at det ble vedtatt heller.

Men hva skyldes Frps omsorg for norsk kornproduksjon? Én begrunnelse er at verdens kornpriser i disse krigs- og krisetider har økt så kraftig at det utløser nød i fattige land. Da risikerer Norge å få en strøm av asylsøkere.

Da er det tross alt bedre å yte litt mer til norsk kornproduksjon.

– [Matvarekrisen] Kan få langt større konsekvenser for Europa i form av en migrasjonsstrøm fra Afrika og Midtøsten. Det er den store frykten vi har. Derfor må Norge produsere mest mulig mat selv, sier Listhaug til VG.

Skal ikke koste mer

Saken er at uansett Frps retoriske hopp i høyet i månedene bak oss, gjenstår kjerna i partiets politikk for landbruket.

Da statens tilbud i jordbruksoppgjøret ble lagt fram torsdag, lød mer velkjente Frp-toner. Overfor NTB anklaget partiet regjeringen å tilby for mye. De prioriterer landbruket over resten av næringslivet, som Frp mener har opplevd mange av de samme problemene. I tillegg reagerer de på utsiktene til dyrere mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med det som ligger i tilbudet, får en vanlig familie 1.200 kroner i økte kostnader til mat i året. Det kommer på toppen av allerede høye matvarepriser og galopperende pris på strøm og drivstoff, anklaget parlamentarisk nestleder Bård Hoksrud.

Som om landbruksvarer skulle være en særegen sektor der økte produksjonskostnader ikke skal slå ut i økte priser til kundene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ja, det er kontraster til da partileder Sylvi Listhaug selv var landbruks- og matminister. I de to jordbruksoppgjørene hun bestyrte i 2014 og 2015, var statens tilbud henholdsvis 150 og 90 millioner. Lommerusk i forhold til Sandra Borchs 10150 millioner.

Og i Frps partiprogram inngår fortsatt ønsket om gradvis reduksjon av de statlige overføringene og avvikling av reguleringene som hindrer stordrift og overproduksjon. Tollvernet skal også reduseres, noe som ikke akkurat vil fremme norsk produksjon og inntektsnivå i landbruket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo-mediene sliter med gjennomslag

Da Solberg-regjeringen i fjorårets jordbruksoppgjør la fram et tilbud på under en tidel av Sandra Borchs, viste Frp sin egentlige landbrukspolitikk.

De syntes, trass kunnskapen om de økonomiske krisetilstandene i landbruket som Bondeopprør21 fikk fram i offentligheten, at også det tilbudet var for høyt.

I Stortinget var Kristelig Folkepartis statsråd Olaug Bollestad avhengig av Frps godkjenning av jordbruksoppgjøret. Dermed holdt hun igjen så mye at det ble tidenes korteste oppgjør. Både Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget brøt forhandlingene før de var begynt.

Frp har så klart sine støttespillere i Trygve Hegnar, Nettavisen og Aftenposten. I fjor på disse tider forlangte Aftenpostens kommentator Joacim Lund at bøndene «måtte stikke fingeren i jorda», altså godta det de skulle få.

I år er budskapet fra hans kollega Andreas Slettholm at bøndene selv må finansiere underskuddet på gårdsdrifta med penger de tjener på lønnsarbeid utenom. Og at bønder er mer velstående enn folk flest.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Der det summer som verst

Årets retorikk fra Frp tyder på at motstand i media mot å bedre økonomien i matproduksjonen, ikke har fått gjennomslag i befolkningen.

Når Listhaug tilsynelatende har talt bondens sak, må det skyldes at hun følger i Carl I. Hagens fotspor:

Det gjelder å oppdage de til enhver tid gjeldende stemningsbølgene og hive seg på dem. Frp må ha ant at opinionen nå forstår behovene for et løft for landbruket.

I Fremskrittspartiet er det som å sette ut fjøslykta; da kommer det mye rart rekende, sa Frp-veteranen, forhenværende partiformann Eivind Ecbo, i sin tid om partiet.

Sylvi Listhaug ser ut til å ha gjort det omvendt: Hun satte fjøslykta der det allerede summet som verst.

Hvis det er riktig at landbruks-vennlighet lønner seg nå, er det godt nytt for bøndene i årets jordbruksoppgjør.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.