Professor Janne Haaland Matlary:Demokratiet i Vesten mot en sakte død?

Russlands krig mot Ukraina har gitt EU- og Nato-tilhengerne vind i seilene og førte blant annet til at Høyres landsmøte, i strid med partiledelsens ønske, nylig vedtok å starte en ny debatt om norsk EU-medlemskap.

Så foreligger altså en bok skrevet av den konservative statsviter-professoren Janne Haaland Matlary, som argumenterer for at EU slik det fungerer i dag, undergraver demokratiet.

Selv gråt hun da det ble nei i folkeavstemningen om norsk medlemskap, og er paradoksalt nok fortsatt varm EU-tilhenger. Så hun kan ikke beskyldes for å være dogmatisk i sin nye bok «Demokratiets sakte død», som Kagge forlag ga ut kort før Russlands invasjon.

Det er ikke bare Putin som er demokratiets fiende, går det fram der.

Vesten undergraver på egenhånd det nasjonale folkestyret ved hjelp av framstormende overnasjonalitet, identitetspolitikk og elitenes omgjøring av politisk diskusjon til liksom-konkurranse om moralsk høyverdighet. Og ikke minst polarisering.

Det er nå et kritisk tidsvindu for konsolidering av vårt eget vestlige demokrati, advarer Matlary i sin tankevekkende, men allerede omstridte bok.

Om ikke Europa finner tilbake til sine røtter som demokratiets arnested og prinsippet om likhet, nasjonalstatlig demokrati og rasjonell argumentasjon, vil Europa forbli en makt på leirføtter, heter det i boka.

En svart Matlary?

Det er stadig mer intoleranse i den offentlige debatt – i verste fall en fryktkultur som manifesteres i den såkalte identitetspolitikken, kalt wokeism, i Vest-Europa og USA, er en av påstandene.

Mangfold er dessverre blitt et politisk korrekt ord som ofte innebærer det motsatte. Ved moralisering og stempling blir helt legitime standpunkter definert som uakseptable.

Det er nesten blitt delegitimerende å mene at nasjonal kultur og egen nasjon skal styrkes og bevares. Det er blitt uakseptabelt å snakke om nasjonal identitet. Kjønn, rase og etnisk identitet, derimot, er det ekstrem interesse for, hevder Matlary.

Noe som får Klassekampens anmelder Jonas Bals til å levere det mest brutale slaktet av en bok jeg har sett. Han mener Matlary presenterer en isolert, selvsentrert elitetenkning uten kunnskap om verden utenfor sin egen boble – ja, boka minner ham om de svarteste stedene på internett.

Den delen av hans kritikk er pussig, siden Matlary selv gjør et stort poeng av elitenes arroganse mot de «uvitende» massene som finner på å stemme for Brexit og andre ukorrekte holdninger.

Flertallet som rasister

Bals kommer med sterke karakteristikker av Matlarys bekymring over framveksten av identitetspolitikk i USA, som seinere har spredd seg til vårt kontinent.

Selv beskrev forfatteren sitt syn slik da boka ble diskutert på et bokbad i regi av Atlanterhavskomiteen:

– Det som skjer med identitetspolitikken, er at vi blir redusert til kjønn, hudfarge, etnisitet. Man får ikke bare en ekstrem kvotelogikk, men stigmatisering av alle andre.

Den konservative professoren beskriver hvordan elitene ikke bryr seg om småfolks bekymringer. Også det går Jonas Bals løs på.

Kritikeren mener nemlig at det er feighet som får Matlary til å sitere en anonymisert ambassadør, i stedet for å si selv, at «ingen spurte velgerne om de ville se sine nasjoner forandret gjennom ukontrollert immigrasjon.»

Som om det skulle herske noen tvil om at det er noe Matlary innestår for selv.

Pussig nok kan Matlarys ståsted på mange punkter ligne på det en av tysk politikks mest omstridte Forbundsdags-representanter på venstresiden, partiet Die Linkes Sahra Wagenknecht, skriver i sin bok «De selvretfærdige» (utgitt av forlaget Brilleuglen på dansk).

Wagenknecht mener de venstreliberale verken er liberale eller på venstresiden.

Undersøgelser i alle vestlige lande har således vist, at 60 til 70 procent af befolkningen afviser øget indvandring og ønsker mere restriktive regler. Alene det synspunkt er i venstreliberale kredse nok til officielt at blive betragtet som racist, skriver hun blant annet.

Fra pustehull til totalitær ideologi

Det Janne Haaland Matlary får fram, er kulturradikalismens utvikling: Det startet som et pustehull og utvidelse av trange rammer på 40/50-tallet – og endte opp som intolerant og nærmest totalitær ideologi. Noe som blir illustrert ved mottakelsen av denne boka, kommenterte Matlarys professor-kollega Øivind Østerud under bokbadet.

Hva så med Matlarys poeng om overnasjonalitet som undergraver demokratiet?

Det nasjonale demokratiet har stadig mindre makt til å bestemme over seg selv fordi beslutninger overnasjonaliseres. Det er et demokratisk problem i Vesten – mens autoritære land som Kina og Russland betakker seg for all «innblanding», selv der det er snakk om reelle, fundamentale menneskerettigheter, og hvor kritikk derfor er riktig.

I vestlige demokratier er det for lite makt og selvbestemmelse; i autoritære stater er det for mye, konkluderer hun.

EU til angrep på nasjonal industribygging i klimaskiftet

LES SAKEN

Misbruket av menneskerettigheter

Mens de aller fleste internasjonale organisasjoner er mellomstatlige, som det heter – altså et samarbeid mellom stater som også bestemmer det meste – er EU og Strasbourg-domstolen unntakene i verden. De bestemmer over nasjonalstatene.

Det er altså i Europa at konsentrasjonen av overnasjonal makt finnes.

Matlary mener definisjonen av «menneskerettigheter» i økende grad blir misbrukt ved at stadig nye politikkområder blir omdefinert til menneskerettigheter og dermed gjøres til absolutter i politisk debatt. Ett eksempel er spørsmål om abortrettigheter.

Misbruk av begrepet skjer i norsk politisk diskusjon, og i EU.

Forakten for Brexit

For øvrig mener Matlary at forakten som ble vist folkeflertallet i Storbritannia som stemte for Brexit, sier noe viktig om maktforholdene i Europa og om statens svinnende makt innenfor EU.

Brexit handlet primært om overnasjonalitet.Eller det motsatte: Staten vil ha mer selvbestemmelse.

Når EU-elefantene danser, blir gresset flatt

Som tilhenger av EU har jeg alltid blitt skuffet over at så mange er så naive om unionen. Som om EU bare er bra uansett, fordi ideen er god. Som mange EU-motstandere som malte fanden på veggen om hvor ille EU er, ser vi nå mange tilhengere som forveksler realiteter og ønsketenkning. Vi må skille mest mulig mellom realiteter og ønsker om hvordan verden burde se ut, skriver Matlary.

Og selvstyre-argumentet er mye viktigere nå enn i 1994 fordi EU er blitt mye mer overnasjonalt.

Selv ønsker EU-tilhengeren Janne Haaland Matlary å løse overnasjonalitets-problemet i EU ved å gjør unionen til en fullblods føderasjon.

Uansett. Her er en bok som for nesten hver side er kilde til store samfunnsdebatter.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.