3. april blir en spennende dag for EU

BUDAPEST (ABC Nyheter): Tenk deg en 17. mai der du må velge: Skal jeg gå i toget til Støre? Eller slutte meg til Erna Solberg og hennes gjeng, Venstre, KrF og Frp?

Sånn var det i Budapest sist tirsdag på feiringen av den nasjonale frigjøringsdagen 15. mars. To forskjellige markeringer ut fra partipolitisk ståsted.

Det begynte med en såkalt fredsmarsj. Jeg ante ikke hvor stor den var før jeg plutselig befant meg fanget i en enorm, tettpakket folkemengde. Tregt som sirup beveget den seg i full bredde over Margit-brua som krysser Donau.

Ikke før et stykke utpå grep klaustrofobien meg.

Donau er bred, brua er lang, og her var ingen mulighet til å unnslippe. Langt om lenge endte menneskemassen opp på land og fylte opp plassen foran parlamentet og kvartalene rundt for å høre statsminister Viktor Orbáns tale for dagen.

En tale som først og fremst var oppildning av tilhengerne, som dette toget åpenbart var 100 prosent, til en siste innsats i valgkampen.

Valgkampen på nasjonaldagen

Samtidig med at Orbán begynte å tale, startet opposisjonspartienes felles markering av nasjonaldagen på andre sida av elva. Også her med en stor menneskemengde som støttet dette regjeringsalternativet.

Seks opposisjonspartier fra sosialdemokrater til en moderert utgave av det før antisemittiske Jobbik, har samlet seg om én kandidat. Det gjør de i et forsøk på å forhindre Orbán og hans parti Fidesz å vinne flertallet for fjerde periode på rad.

Deres statsministerkandidat, den konservative, kristne sjubarns-faren Péter Márki-Zay, holdt sin valgkamptale der han understreket bredden i opposisjonen: – Veien videre går ikke til venstre eller høyre, men oppover!

En parole som matcher Fidesz sin godt: Vi skal ikke tilbake, men fram!

Márki-Zay inviterer ungarerne så bredt til å stemme på koalisjonen, at han i en tale 12. februar inkluderte også fascister.

Fra EU-brems til EU-entusiasme

Utfallet av valget 3. april vil få betydning langt utover Ungarns grenser, nemlig for EU.

Fidesz-regjeringen er ikke, som norsk presse noen ganger framstiller det, mot EU.

Men dagens regjering er imot alt de oppfatter som overføring av mer suverenitet til EU enn det unionens traktater tilsier.

Orbán & co. har derfor stadig konflikter med Brussel, andre medlemsland – og i forbindelse med EØS-avtalen også med Norge. Grunnen er at de fører en politikk resten av EU, minus Polen, på en rekke områder er sterkt uenige i, blir provosert av og prøver å gripe inn i.

I Ungarn er de politiske frontene så knallharde at polemikken mellom Støre og Solberg fortoner seg som en flørt.

Særlig får den ungarske statsministeren pepper for sin modell for et illiberalt demokrati.

Opposisjonens ståsted er å gjøre Ungarn til en av de mest EU-entusiastiske landene av alle, inkludert et ønske om å overta euro framfor den nasjonale valutaen forint.

Jeg ønsker meg EU som et Europas Forente Stater, skrev Klára Dobrev, lederen for det sosialdemokratiske partiet Demokratisk Koalisjon, en av de seks samarbeidspartiene, på sin facebookside 12. januar.

Med et slikt skifte vil også det større og mer betydningsfulle landet Polen miste sin eneste forbundsfelle. De to landene støtter hverandre gjensidig i stridsspørsmål, noe som har stor betydning i saker som krever enstemmighet.

Kort og godt: EU ville bli kvitt noen av sine interne problemer.

(Kommentaren fortsetter under bildet).

Den som fortsetter å drive forretninger med Putin, er en skitten, liten landssviker, het det på denne anti-Orbán-plakaten som var å se i opposisjonens 15. mars-markering. Foto: Thomas Vermes

Hit, men ikke lenger

– Ungarns ståsted er klart. Vi slutter alltid opp om EUs strategi når der er konsensus. Så har vi diskusjon på et par strategiske områder.

Slik beskriver Orbáns statssekretær for internasjonal kommunikasjon, Zoltán Kovács, det, når jeg tar et prat med ham. Han understreker regjeringens ståsted om at EUs framtid og styrke må være et samarbeid mellom suverene stater.

Vi er imot at medlemsstatene skritt for skritt blir frarøvet kompetanse, fortsetter Kovács. Ifølge ham skiller det Fidesz fra opposisjonen.

Han minner om at Ungarn stadig blir anklaget for å bryte rettsstatens prinsipper, «Rule of Law», som det heter på engelsk. Ungarn mener det faktisk er EU-organene som er lovbrytere, fordi de griper inn overfor medlemsland uten å ha hjemmel i EUs egne lover.

Nylig tapte Ungarn og Polen sitt søksmål ved EU-domstolen i akkurat et slikt spørsmål. De de anklaget EU-kommisjonen for å gå utover sine fullmakter med sine økonomiske straffereaksjoner mot disse to «ulydige» medlemsstatene. Men nei, svarte domstolen.

Kovács er, ikke overraskende, enig i inntrykket mange, inkludert meg, har av at EU-domstolen med sine fortolkninger av EU-traktatene faktisk utvider EUs kompetanse overfor medlemslandene. Altså at retten, i tillegg til organene som skal gjør det, fastlegger ny politikk.

Historien viser at problemstillingen ikke bare gjelder Polen og Ungarn. Den tyske forfatningsdomstolen har også innvendinger, og i Frankrike sa eks-EU-toppen Michel Barnier fra om at landet ikke finner seg i alt fra EU.

Like ensidig som norske medier

Tilbake til valgkampen i Ungarn:

Der i landet er de politiske frontene så knallharde at polemikken mellom Støre og Solberg fortoner seg som en flørt.

Det slår også ut i ungarske medier, som er like ensidige som norske i omtale av ungarsk politikk, slik som VGs nylige artikkel «– Orbán er Putins hund».

Ungarn har pressefrihet med kritiske medier som utelukkende er kritiske mot regjeringen. Heller ikke tyske TV-stasjoners ungarske sendinger er Orbán-vennlige.

Men mange privateide medier eies av Fidesz-vennlige kapitalkrefter, som slår ut i deres politiske journalistikk. Og den statlige allmennkringkasteren er et rent regjeringsorgan. For eksempel gjenga den gang på gang Orbáns 15. mars-tale i sin helhet, avbrutt av nyhetssendinger der hovedsaken var samme tale.

Utfordreren Péter Márki-Zays valgkamptale ble avspist med et kort og forbeholdent innslag, som blant annet gjorde et poeng av at han startet å snakke ti minutter for seint. Opposisjonen fikk heller ikke komme med tilsvar da en kommentator på formiddagen kom med kritiske uttalelser om dem.

Altså helt hårreisende etter norsk standard.

En skitten landssviker?

Forholdet til Russland er naturlig nok blitt en viktig del av valgkampen i Ungarn etter det grufulle angrepet på nabolandet Ukraina. Og ikke minst fordi statsminister Orbán og hans regjering opp gjennom årene har hatt et bedre forhold til Putin enn de fleste andre i EU.

Ungarn er med på alle sanksjonene som er vedtatt i EU, men regjeringen har gjort det klart at de ikke kan være med på importstopp av energi fra Russland, som befolkningen er helt avhengig av.

«Den som har forretninger med Putin, er en skitten liten landssviker», så jeg derimot på en plakat i opposisjonens arrangement, i tillegg til «Rubler eller euro?»

Andre partiledere i seksparti-koalisjonen som utfordrer Fidesz, har ønsket å sende både våpen og soldater til Ukraina, noe regjeringen har sagt plent nei til.

I folkemengden vaiet folk med EUs stjernespekkede flagg.

– I stedet for å velge østover, velger vi Europa, sa opposisjonkandidaten Márki-Zay i sin tale.

Valg på stormaktenes sjakkbrett

Idet Russlands bomber dreper og raserer i Ukraina og hundretusener av flyktninger blir tatt imot også i Ungarn, er ikke interne EU-stridigheter det mest brennbare spørsmålet nå.

Orbán trakk på Ungarns historiske erfaringer med krig da han talte på nasjonaldagen. Blant annet besluttet stormaktene i den såkalte Trianon-avtalen etter første verdenskrig å kappe 2/3 av Ungarn og dele ut til nabolandene. Det er den dag i dag en verkebyll også i befolkningen.

Faktisk fikk også Ukraina (den gang Sovjetunionen) sin bit, inkludert en ungarsk befolkning som fra 2014 fikk innskrenket sine rettigheter som minoritetsspråklige.

Underveis hadde Russland og Ukraina, den gang i fellesskap med andre deler av Sovjetunionen, i 1956 gått til krig mot Ungarn og lyktes å slå ned forsøket på en demokratisk sosialisme innenfor Østblokken, som de Sovjet-dominerte landene ble kalt. Statsminister Imre Nagy, som forgjeves appellerte til omverdenen om å komme Ungarn til unnsetning, ble henrettet.

– Ungarn er på grensa mellom verdener: mellom øst og vest, nord og sør, sa Orbán da han i sin 15. mars-tale argumenterte for å holde landet utenfor krigen i Ukraina.

– I dette området blir ikke kriger kjempet for oss og er ikke i vår interesse. Regelen har vært at det ikke spiller noen rolle hvem som har vunnet. Vi kommer ut som tapere. Sentral-Europa er rett og slett et sjakkbrett for verdens største makter, fortsatte han.

Det er ikke godt å si hva som har skjedd i Ukraina om to uker idet ungarerne går til stemmeurnene. Forholdet til krig kan uansett ha seilt opp til å bli den avgjørende faktoren for utfallet.