Den norske kraft-krigen kan være tapt nå

Og da kan slaget være tapt. For godt.

Det absurde har skjedd, at norske strømkunder opplever priser på norsk kraft opptil 8 kroner, for noe som produseres til et gjennomsnitt på 12 øre på kraftverk på forhånd betalt av den samme befolkningen.

Norsk kraft selges til høystbydende, enten de befinner seg i Norge eller andre land.

Over en halv million personer har latt seg opprøre i Facebook-grupper.

Og ingenting skjer.

– Ingenting? innvender du. – De har jo gitt oss store summer i strømstøtte!

Ja, det vedtas midlertidige statlige utbetalinger for å dekke brøkdeler av det vanvittige som ligger i fortjenester på over 5000 prosent for kraftselskapene. Narkobransjen må være grønn av misunnelse.

Men hovedspørsmålet er om Norge skal fortsette med en EØS-ordning (senere utvidet til Storbritannia) som innebærer at det ikke lenger skal finnes et kraftmarked med norske priser på norsk strøm i Norge.

Vi betaler for tysk klimapolitikk

Som den selvfølgeligste ting av verden forklares nå de syke strømprisene med at kull-, gass- og CO₂-kvoteprisene i EU er så høye. Høye var de før Putins angrep på Ukraina, og verre er det blitt etter Russlands overfall på Ukraina og sanksjonene som er innført.

Vi betaler norske kraftverk i bøtter og spann også som følge av at tyskerne i sin klima- og energipolitikk har stengt atomkraftverkene sine og fyrt opp igjen kullkraftverk, og dermed driver opp strømprisene.

Men hva i all verden har det å gjøre med at du og jeg kjøper ren vann- og vindkraft her i Norge?

Jo, stortingsflertallet har sørget for at norsk kraft nå selges via den internasjonale kraftbørsen Nord-Pool. Samtidig har de har bygget ut så stor kabelkapasitet til utlandet at det nesten ikke er fysiske begrensninger på å importere utlandets prisnivå.

Tegnene på at det er slutt på kraftlandet Norge, har vært synlige siden før jul.

Nå får vi EUs CBAM på nakken også

LES SAKEN

Utenlandskablene deler Norge

Norsk kraft selges til høystbydende, enten de befinner seg i Norge eller andre land. Ja, vi har til og med opplevd at Sør-Norge har hatt høyere pris enn landene rundt oss. Forklaringen er at kraftselskapene har tappet ned vannmagasinene så mye, ikke minst på grunn av eksporten, at de tillater seg å maksimere sin profitt ved å holde igjen og heller selge mindre, men dyrere strøm.

Ta et eksempel: På morgenen 8. mars var strømprisen på det verste 8,18 kroner inkludert moms. Det gir ufattelige 5567 prosent i profitt.

Samtidig var strømprisene fra Midt-Norge og nordover cirka 16 øre. De er ikke fysisk koblet til kontinentet.

I tiåret bak oss har gjennomsnittlig strømpris i Norge ligget på 33 øre ifølge regjeringen.

Stortinget har via EØS-avtalen lagt dette handelsregimet under EUs lover, og EUs energimarkedsbyrå ACER påser at ting går riktig for seg etter de liberalistiske prinsippene som er innført. Meningen er å utjevne prisene i hele denne delen av Europa. Norges fordel med billig kraft til husholdninger og næringsliv, skal nulles ut.

Energilovens far fikk en bytting

LES SAKEN

Sitter stille i synkende båt

Et naturlig alternativ ville vært å ha et innenlands kraftmarked der innenlands etterspørsel først blir dekket til rimelige, norske priser. Kraftoverskudd kunne så eksporteres.

Men dagens system består.

Når strømopprørerne til nå ikke har klart å rokke politikerne, skal det godt gjøres å få det til seinere. Smått om senn blir vi vant til at norsk kraft underlegges EUs marked, slik Stortinget ønsker det.

Da blir det en selvfølge å betale strømpriser på over 8 kroner.

Og husk: Sentralbanksjefen formaner oss til å ikke kreve kompensasjon for prishoppene i lønnsoppgjørene som står for døra. For da hever han rentene. Pengene skal øyensynlig dirigeres bort fra folk, inn til kraftbransjen.

At dette får pågå, skyldes også at det som kunne vært den sterkeste politiske endringskraften, Senterpartiet, har passivisert seg selv.

Sp har stemt mot innføring av EUs energilovverk kalt Energipakke 3, inkludert deres energibyrå ACER. Regjeringsdeltakelsen gjør at de nå sitter stille i båten, som for deres del virker å være synkende på meningsmålingene. De kunne holdt seg på 20-tallet i oppslutning hvis de sto i spissen for norsk strømkamp, men nøyer seg nå med tredjeparten.

Senterpartiet trår foreløpig vannet ved å vise til at regjeringen har oppnevnt en Energikommisjon, som før jul skal komme med en innstilling.

Parlamentarisk leder Marit Arnstad sa riktignok ved nyttårstider at Norge burde reforhandle kraftutvekslingsavtalene. Har du merket noe tre måneder etter?

Kraftbonuser og svidde Sp-fingre

Senterpartiet og andre skal snart få vise kortene sine. For nå skal Stortinget behandle et forslag fra Fremskrittspartiet om å begrense norsk krafteksport.

Industriselskapet Elkem forklarer i sitt høringssvar til dette, at mye står på spill for norsk industri-framtid:

For at Norge skal nå opp i konkurransen om investeringer til eksisterende og ny grønn industri trenger vi ikke bare rimelig kraft – vi trenger et vedvarende lavere prisnivå på kraft enn andre land, for å kompensere for et høyere prisnivå på andre innsatsfaktorer.SSB har beregnet at norsk kostnadsnivå er cirka 36 prosent høyere enn gjennomsnittet i Europa. Vi er derfor bekymret for at et likere og høyere prisnivå på kraft nå kan bli vedvarende over tid, slik NVEs seneste prognoser kan tyde på.

Kraftbransjens interesseorganisasjon Energi Norge argumenterer mot, og skriver, som trolig sant er, at Frps forslag vil bryte med EØS-avtalen:

Forslaget vil helt sikkert bryte med EØS-avtalen og avtaler med UK om kraftutveksling, redusere økonomisk effektivitet og kunne bidra til en destabilisering av det europeiske energisamarbeidet, skriver de.

Senterpartiet kan få svidd fingrene, mens bransjens folk kan se fram til fabelaktige bonuser hvis Energi Norges syn vinner fram hos regjeringen.

Vindkraftsjefen tråkket i myra da hun tok selvkritikk

LES SAKEN

Med krig som nytt våpen

Russlands brutale angrep på Ukraina er siste nytt også i diskusjonen om kraftprisene i Norge.

På sosiale medier flommer det av utsagn om at de skyhøye kraftprisene i Norge er del av solidariteten med Ukraina og et «Europa som brenner».

Jeg har bedt om en forklaring på hva de ukrainske frihetskjemperne tjener på at europeiske og norske kunder overfører enorme summer til norske kraftselskaper, men har ikke fått svar på det.

Derimot påpeker de at det er solidarisk å eksportere kraft til kontinentet nå for å svekke Russlands maktposisjon som gassleverandør. Ja, selvsagt må Norge eksportere sitt kraftoverskudd, noe bransjen og Norge også har egeninteresse av. Det dreier seg om hvor mye Norge eksporterer.

Men krafteksport burde kunne skje uten at norske kraftselskaper skal tyne norske kunder på pris innenlands, noe som ikke hjelper verken Ukraina eller resten av Europa.

Realiteten er at klimaforkjempere og EU-tilhengere, krig eller ikke, ønsker størst mulig integrering av norsk kraft i EU og i deres prisregime.

Mer marked, takk!

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) går så langt som å fremstille ønsker om norsk markedskontroll med norsk kraft som en egoistisk «ressursnasjonalisme»:

Det som i alle fall er parkert en god stund, er debatter om å kutte alle kablene, ressursnasjonalismen og «Norge først». Det klinger om mulig enda dårligere nå. Det er for spesielt interesserte etter det som har skjedd nå, sier han til DN.

Barth Eide vet godt at ingen har tatt til orde for å kutte alle kablene. Han antyder at det er feil å sette norske interesser først i energipolitikken. Det kan vanskelig tolkes annerledes enn at statsråden synes at det norske kraftmarkedet ennå ikke er godt nok oppslukt i EU.

Hva med ressursnasjonalisme og «Norge først»?

Barth Eides edelmodighet kunne vært mer troverdig. Vel og merke om han tilbød norsk energi til europeere, inkludert nordmenn, billigere enn ekstremprisene som følger av det liberalistiske markedet han og Arbeiderpartiet er tilhengere av.

Men det slaget i norsk kraftpolitikk ser ut til å være tapt for befolkningen i både Norge og utlandet.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.