
Når skal vi ta inn over oss hva Putin er ute etter?

Putin og hans elite tviholder på et verdenssyn som Europa har prøvd å gå bort fra i et århundre. De krever noe de ikke kan få, og de mener alvor.
President Vladimir Putin (69) har flere ganger påpekt at russere, ukrainere og hviterussere er en del av en storfamilie. Dermed har Putin, etter egen logikk, sendt hundretusenvis av unge russere for å drepe andre unge russere.
Men selvfølgelig kan dette rasjonaliseres. Det er nemlig ikke vanlige unge menn og kvinner som tar til våpnene for å forsvare sitt ukrainske fedreland, selv om det kan virke håpløst. Ukrainere som tar til våpnen er ifølge Putin nemlig tatt som gisler av eliten i Kyiv, som er «narkomane nynazister». Han ba derfor ukrainske soldater legge ned våpnene.
Det er også interessant hvordan russiske medier dekker krigen – mange russere vet knapt at Russland har gått inn i Ukraina lengre enn Donbass. De russiske tapstallene er en statshemmelighet vi aldri kommer til å få svar på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenInvasjonen er heller ikke en invasjon. Det er en «spesiell militær operasjon», en betegnelse som det russiske sensurorganet Roskomnadzor passer på at alle mediene bruker. «Operasjonen» skal hindre en pågående folkemord mot etniske russere i østlige Ukraina.
Anklager om folkemord, skal man ikke kimse av, og det er faktisk noen ultranasjonalistiske elementer i Ukraina, som den beryktede Azov-bataljonen. Men jeg har ikke sett noen troverdige bevis på folkemord, og dessverre er sannhet det første offeret i krig.
Men det hører også med til historien at han som leder den gjengen av banderitter (swastika-elskende nazi-sympatisører, journ.anm) narkomane nynazister og folkemordere, er president Volodymyr Zelenskyj .
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn jødisk komiker, som til og med snakker dårlig ukrainsk, hovedsakelig russisk, og som i utgangspunktet ikke hadde noen drøm om å bli president. Han slår meg ikke som en alkoholisert nynazist, men vi kan jo alle ta feil.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange andre statsledere ville nok ha hoppet inn i helikopteret fra presidentpalasset ved første tegn på at fienden nærmer seg byporten. Zelenskyj ble igjen i Kyiv sentrum, mens bombene falt og likhaugene vokste. Uansett hvordan dette ender, lignende mot fra en statsleder har vi ikke sett siden kong Albert av Belgia, som kjempet med mennene sine i fronten under WWI. Ukraina kan fått en ny helgen, St. Zelenskyj.
(Kommentaren fortsetter under bildet).

– President Putin er ikke til å kjenne igjen
Putin har tidligere uttalt ting som andre statsledere enten har ristet på hodet av, eller så var budskapet så fjernt fra deres virkelighet, at de nektet å forholde seg til det. Eksperter bortforklarte det med at det kun var politisk posisjonering, for å skremme eller for å tilfredsstille hans tilhengere på ytre høyre i Russland.
Jeg tror vi må bort fra dette synet. For det første, det meste av det Putin har sagt, er faktisk en etablert russisk doktrine, og samsvarer med synet til mange russere, men som vi bare har alltid sett på som urealistisk og som Putin aldri vil sette militærmakt bak. Så feil kan man ta.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange av oss skulle ønske – og kan ikke forstå hvorfor ikke – at han pensjonerer seg som en statsmann til sin «dacha» og drar på fisketur fremfor å ødelegge både nasjoner og stemningen i kjølvannet av en pandemi. Men det er ikke så lett for en autoritær leder å fredelig gi fra seg makten, og historisk sett har maktskifter i Russland vært blodige. Til og med Jeltsin skjøt med tanks på sitt eget parlament.
Artikkelen fortsetter under annonsenTidligere russisk statsminister, Mikhail Kasianov, sier til BBC radio på søndag at Putin er ikke til å kjenne igjen fra tidlig 2000-tallet, og fra å være veldig vestlig orientert, har han inntatt en stadig hardere linje mot Vesten. Samtidig er det russiske folk livredde for å vise sin misnøye – ungdom som demonstrerte i gatene i 44 byer som har blitt raskt arrestert, har ennå ikke følt på hva Russland gjør med demonstrantene. Men Kasianov tror at med én gang russere, som har vært kuet i et tiår, lukter svakheter hos regimet, vil de gå ut i gatene i hundetusentalls.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Kommentaren fortsetter under bildet).

Så Putins posisjon oppfattes av opposisjonen som sårbar. Hans løsning for å styrke sin posisjon nasjonalt og russisk posisjon internasjonalt, kan være i enden av et kanonløp. Forhåpentligvis ikke i spissen på en atommissil, men dessverre kan det ikke utelukkes.
Hva tenker russere om atomkrig?
På torsdag advarte Putin om at «enhver som prøver å intervenere» i Ukraina «burde vite at Russlands respons vil være umiddelbar og vil få konsekvenser dere aldri har opplevd i deres historie.»
Og for de som skulle tvile understreket han at «alle nødvendige avgjørelser når det gjelder dette har blitt tatt» og at «vi er klare for alle eventualiteter».
Dagen etterpå ble det observert Topol-M mobile, interkontinentale ballistiske missiler i bevegelse rundt om i Moksva i videoer lagt ut på Twitter.
Artikkelen fortsetter under annonsenMed andre ord så kan det forstås at hvis noen intervenerer, kan det føre til atom-fyrverkeri uten forvarsel. «Alle avgjørelser er allerede tatt» som sagt.
Artikkelen fortsetter under annonsenVi har en tendens til å tenke at alle taper i en atomkrig og det betyr slutten på sivilisasjonen slik vi kjenner den. Imidlertid, i russiske medier florerer det av statsvitere og kommentatorer som mener at det ikke nødvendigvis blir så ille, og hvis det blir, så kan verden alltid gjennoppbygges – med Russland som den gjenværende supermakten. «Brutalski» Russland på sitt beste.
De spekulerer i hvordan Russland kan vinne en atomkrig – en av dem, Andrey Plontkovsky, foreslår for eksempel noe han kaller «atompoker», som i øke innsatsen - true med begrenset bruk av atomvåpen under angrep på et mindre NATO-land, og se hvem som blunker først. I det ærefulle målet om å «ekspandere sonen for dominans og priviligerte interesser for Den russiske verden». Han vedgår at Russland ligger langt bak NATO når det gjelder konvensjonelle våpen og ikke overgår atomvåpenkapabilitetene til USA, men dette kompenserer russere med kampånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Avisen Novye Izvestia viser til et program sendt på den russiske kanalen Russland 1, der faren med atomkrig blir nedtonet – Russland er simpelthen for stor til at alle dør - kun 60 prosent vil dø i Russland, mens omtrent alle vil dø på det amerikanske fastlandet. Hiroshima er dessuten er finere by nå enn den var før.
Artikkelen fortsetter under annonsenDaily Mail forteller om parlamentarikeren fra «Forente Russland» som til og med foreslår å bruke atomvåpen som et «forebyggende angrep», stikk i strid med den rådende russiske doktrinen. Den sier at atvomvåpen kan brukes ved konvensjonelle angrep, men bare når statens eksistens er truet.
Som all god propaganda, bygger Putins fremstilling på en kjerne av sannhet.
21. januar sa den kjente ultranasjonalisten Vladimir Zhirinovsky på russisk TV at NATO burde oppløses, alle atomvåpnene fjernes bortsett fra russiske, og at russiske grenser trekkes der de var i 1991 – Ukraina, Moldova og Hviterussland skal innlemmes i Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlikt prat er jo vanskelig å ta seriøst for oss på andre siden av grensen, men med tanke på at Putin har insinuert bruk av atomvåpen, er jeg ikke så sikker lenger. Kanskje kjernefysisk holocaust og muligheten til å starte på nytt, som i dataspillet «Fallout», ser for noen bedre ut, enn en realietsorientering.
Putins tankegang vil føre til tredje verdenskrig – og en fjerde og femte
Under siste møtet i det russiske sikkerhetsrådet, så halvparten av deltakerne ut som om de hadde sett et spøkelse. På et tidspunkt ble Putin også provosert da hans ettereningssjef Sergei Naryshkin våget si at det å anerkjenne uavhengigheten til utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina er siste utvei hvis ikke Vesten tvinger Ukraina til å akseptere russisk tolkning av Minsk-avtalen. Etter hvert stammet Naryshkin seg fram til at han støtter betingelsesløst hva enn Putin sier.
Mandag, rett før Putin ga klarsignal til inv... beklager, «spesiell militær operasjon», kom han med flere utspill som vi fortsetter å riste på hodet av en uke senere. Han sa nemlig at Ukraina var fullt og helt konsturert av Bolsjevikene i 1917, og det som ble kalt Ukraina, fikk så tilført en rekke territorier fra både opprinnelige russiske, polske og rumenske områder.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er søt musikk for ultranasjonalistiske stemmer i Russland, og også for visse ytterligående fløyer i de andre landene. Kanskje burde Ukraina bare stykkes opp og fordeles, der «alle» får en bit, slik som Sudetenland i 1938? Men det stoppet heller ikke verdenskrig den gangen.
Putins støttespillere i Norge og andre europeiske land mener Putin har rett og utfordrer kritikere på sosiale medier og debattforum til å påpeke feilene i Putins fremstilling.
Som all god propaganda, bygger Putins fremstilling på en kjerne av sannhet. Imidlertid kan det argumenteres for at alle lands grenser er faktisk tegnet opp som streker på kartet, enten av stormakter, av tilfeldigheter eller med blod – årtusener med blodsutgytelser.

Ingen grenser er «rettferdige». Hvor «rettferdig» er det at Norge ble frarøvet Grønland, Island og Færøyene gjennom Kiel-traktaten i 1814, der Norge hadde ingenting de skulle ha sagt? Husker vi forresten at om lag 300 soldater falt i krigen mot Karl Johan for å sikre vår uavhengighet? Så har vi Roskilde og Brömsemo-traktaten i 1645, der Danmark ga Sverige de norske territoriene Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Burde vi rulle over Strömstad med stridsvogner? For å ikke snakke om Skottland som i 1472 anekterte Shetland i strid med Perth-traktaten fra 1266. Send telemarkbataljonen dit og vis skottene hvem som er sjefen!
Artikkelen fortsetter under annonsenHvis alle land skulle tegne kartet på nytt med sin egen utgave av historieboka som fasit, så får vi tredje verdenskrig. Og en fjerde, og en femte. Og de kan vare lenge når vi først skal tegne om grensene. Vi har både hundreårskrigen 1337–1453 og trettiårskrigen 1618–1648.
Artikkelen fortsetter under annonsenRusslands krav er uforenelige med en regelstyrt verden
Det er derfor Folkeforbundet ble opprettet etter 1. verdenskrig og det ble forsøkt en regelstyrt verden, med Haag-domstolen (Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie) som skulle avgjøre blant annet territoriale spørsmål. Det gikk sånn noenlunde bra en stund (selv om Norge tapte Grønland-saken i 1933). Men dette forhindret ikke 2. verdenskrig, ettersom stormaktenes interesser ble for store og USA ble ikke engang med.
Det ble gjort et nytt forsøk etter 2. verdenskrig, og vi fikk FN. I FN-pakten står det klart og tydelig:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkel 2.1. Organisasjonen er grunnlagt på prinsippet om alle medlemmers suverene likhet.
Artikkel 2.3. Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.
Men for å unngå at det ble kun med disse vakre ordene, måtte datidens stormakter – og atommakter – få visse preferanser. Derfor fikk vi Sikkerhetsrådet, bestående av Russland – transformert til Sovjetunionen, USA, Frankrike, Kina
Med dette så ble verden enig om at i utgangspunktet så har vi myrdet hverandre nok over diverse landbiter. La grensene være som de er, så kan vi heller konkurrere økonomisk, politisk og kulturelt. Europeiske land gikk til og med enda lenger enn FN, og dannet sitt eget mini-FN, med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Europarådet, som nettopp har kastet Russland ut.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er såklart barnelærdom for oss alle som har hatt samfunnsfag i Vesten, men her ligger det store problemet. Det er nærmest absurd for nasjonalistiske russere at Ukraina, eller de baltiske landene for den saks skyld, skal ha «suveren likhet» med Russland.
Svaret på hvorfor Russland ser på det slik, finnes i diverse utspill fra russisk elite og deres militærdoktriner, sammenfattet i flere rapporter, eksempelvis RAND-rapporten «Hva provoserer Putins Russland» fra 2020. Siden 2010 har Putin og hans regime tegnet visse sikkerhetspolitiske «røde streker» som de ikke tillater seg at noen krysser. Disse er:
- NATO-utvidelser
- Forstyrrelse av den strategiske balansen
- Trussel om å velte Putins regime
- Tap av innflytelse hos nabostater
Disse punktene flyr rett i flejsen på europeiske verdier, nemlig demokrati og selvbestemmelsesrett. For eksempel, demokratiske valg i nabostater kan både føre til tap av russiske innflytelse og inspirere til regimeskifte hjemme i Russland, og er en dobbel trussel. Ethvert tiltak som er egnet til å minske effektiviteten til russiske atomvåpen, som avanserte radarer, varslingssystemer eller anti-missil-batterier, regnes som en forstyrrelse av den strategiske balansen, og er dermed også en trussel.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår det gjelder Ukraina, så ble alle fire linjene brutt samtidig i russiske øyne. Etter at George Bush lanserte Ukraina og Georgia som NATO-kanditater i 2008, var dette et svik mot Russland, som til og med hjalp Bush i hans «krig mot terror». At Bush i tillegg foreslo å plassere missilskjold i Polen, gjorde ikke stemningen bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen mener Putin har dratt de sikkerhetspolitiske kravene enda lenger og vil gjenskape Sovjetunionen. Nei, nei, Sovjetunionen bestod av republikker - det kritiserte Putin i sin tale på mandag, fordi det ga grobunn for nasjonale strømminger og uavhengighet, som skapte liksom-staten Ukraina til å begynne med. Så hva vil han? Noen mener han vil innlemme alle de tidligere republikkene i et stor-Russland, så egentlig ser han tilbake til Det russiske imperiet slik det var før 1917. Imidlertid, imperium-påstandene avviste han på tirsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenRussland vil være likestilt med USA
USA er den store vinneren de siste 100 årene, både når det gjelder «soft power» og «hard power», og de har sterke bånd til mesteparten av Europa. Både Sovjetunionen og dagens Russland har derfor ønsket USA dit peppern gror.
Russere påpeker på at den såkalte 199 år gamle «Munroe-doktrinen» også bør gjelde for Europa. Doktrinen av pillarene i USAs utenrikspolitikk, at ingen Europeiske land oppretter baser eller blander seg i innenrikspolitikken i landene på det amerikanske kontinentet. På en måte er de russiske kravene et tilsvar til Munroe-doktrinen. Det at Russland har en historisk angst for å være «omringet» geografisk, hjelper heller ikke.
Er bekymringen for NATO-omringelse reell hos Putin? Jeg tviler litt. På Valdai-konferansen i 2018 skrøt han av at på grunn av det enorme russiske territoriet, patriotisk og kampvillig folk og forsvaret, og av at «ingenting kan endre på dette, og det gjør oss sikre på at vi kan føle oss trygge». Hvis ingenting kan svekke det russiske forsvaret, hvorfor er Russland så bekymret for NATO da?
Artikkelen fortsetter under annonsen(Kommentaren fortsetter under bildet).

Likevel krever Putins Russland krever innflytelse hos nabostatene, og der er problemet. De har lite å tilby i forhold til EU og USA. De har ikke klart å diversifisere økonomien bort fra råvarer, og har allergi mot privatisering og uavhengige organisasjoner . Russland ser heller ikke ut til å være særlig glad i et uavhengig rettsvesen som kan beskytte borgere og bedrifter og bedømme saker som ikke alltid er til den russiske statens fordel. En del av forklaringen er vel at historisk sett så har det gått dårlig med Russland uten en sterk sentralmakt. Og Putin har nå vist at han er opphengt i historie.
Det er en del av grunnen til at russisk BNP på størrelse med Italia, selv om Russland er verdens rikeste land når det gjelder naturressurser og har dobbelt så mange innbyggere. Noen sier dagens Russland er «en bensinstasjon med atomvåpen».
Artikkelen fortsetter under annonsenMen Russland har en fantastisk og rik kultur, og eventyrlig natur, turismen er betydelig, men kunne ha vært langt større.
Putins Russland klarer rett og slett ikke å oppfylle sine drømmer om supermaktsstatus med «soft power» med dagens kurs. Deres sterkeste kort er å kutte forsyningen av olje og gass, et kort de antakelig vil spille mer på - men da vil jo det også få økonomiske konsekvenser for Russland. På en annen side, hvis det russiske regimet har sterk nok kontroll, trenger ikke det å være en stor bekymring, i alle fall ikke på kort sikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenKun supermakt er godt nok
President George Bush trodde virkelig på at «frihet og demokrati er USAs og Guds gave til menneskeheten». USAs kampanje på 2000-tallet for å «spre demokrati» til andre land som aldri har hatt tradisjon for det, som gjerne endte i blodige regimeskifter, har ikke vært populær i Russland. Heller ikke i Europa, for den saks skyld, men vi tør jo ikke å si USA særlig imot heller.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Kommentaren fortsetter under bildet).

Forfatter Yuri Felsjtinski har sagt at det gjorde spesielt inntrykk på Putin å se Libyas Muammar al-Gaddafi bli dratt ut av et kloakkrør og skutt i november 2011. Kommer det til å skje ham også, i enden av fallende meningsmålinger? Han sier jo at Kyiv er den russiske sivilisasjonens vugge. Hva skjer når Ukraina blir demokratisk og suksessrikt? Uakseptabelt.
Derfor sa Putin selv dette:
«Verken politiske eller økonomiske suksesser, uansett hvor imponerende eller lønnsomme de kan virke til enhver tid, kan ikke danne grunnlaget for en egen stat».
USA og NATO har jo lekt Gud andre steder i verden, hvorfor kan ikke Putin leke litt? Det verste her er jo at han faktisk har et lite poeng. Det gjør situasjonen enda mer tragisk. Til USAs og NATOs forsvar var hensikten med alle «intervensjonene» god, men Putin ser mest på resultatet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDenne gangen ser det ut til at han undervuderte situasjonen - i alle fall noe. Det er sant at det egentlig ikke spiller så stor rolle om Ukraina faller etter 2 eller 10 dager. Men det spiller en stor rolle hvor enorm motstand ukrainere har kommet med og hvor enormt mye sympati de har fått.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Kommentaren fortsetter under bildet).

Hvorfor gjorde han dette? Det er mulig at han trodde på russiske medier, som i årevis fortalt russere at Ukraina er bare et korthus, som venter på å rase sammen. Dette muliggjør innsetting av et russisk-vennlig regime etter «operasjonen».
Det er nærmest utenkelig at Ukraina skulle holde ut lenge, men hvis de gjør, kan det bli dramatisk for Putin, og dermed dramatisk for verden.
Og selv etter at Kyiv og de store byene faller, hvor lett blir det å styre et land med en marionettregjering og over 40 millioner sinte ukrainere? Og innebærer Putins planer om «denazifisering» noe annet enn en blodig utrenskning i Ukraina? Vil han lykkes? Hva om ikke? Hva gjør en presset statsleder med atomkoffert og en gjeng russiske nasjonalister som mener at kjernefysisk holocaust vil legge grobunn for russiske sjanser for å bli en supermakt igjen?
Hvis alt dette er et spill for galleriet, en form for «atompoker», og han vinner, så er Putin et geni. Hvis han taper, så vet ingen hva som skjer. En mulighet er å tilby ham en delvis seier. Men vil han stoppe der? Antakelig vet ikke Putin det det selv engang.