Nå får vi EUs CBAM på nakken også

CBAM. Hvafornoe?

Jeg sier som klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) på et møte i Stortingets Europautvalg:

Dette navnet kan vi like godt lære oss med en gang.

For det kommer til å få stor betydning for norsk industris konkurranseevne, med mulig start allerede i 2025. CBAM kalles populært for «klimatoll», mens politikere og byråkrater foretrekker «grensejusteringsmekanisme».

Uansett hva vi kaller babyen, dette er et viktig grep i EUs klimapolitikk, som Norge har sluttet seg til.

Tanken er å kompensere for merutgiftene industri i EU og EØS-landene har på grunn av klimatiltak som CO₂-avgifter og -kvoter, i konkurranse med import produsert fossilt og uten fordyrende klimatiltak.

Ordningen er planlagt som en avgift på import av varer. Størrelsen beregnes ut fra hvor mye som skal til for å oppveie våre klimakostnader med å produsere et tilsvarende produkt.

Men – det er et men

Det høres fornuftig ut, ikke sant? Og ja, ideen er god. Ellers blir konkurransen urettferdig, og man risikerer karbonlekkasje:

At klimatiltak i EU og Norge tvert imot fører til økte globale utslipp, ved at industrien flytter herfra til land som slett ikke tar betalt for fossil forurensning. Eller at innenlands industri blir utkonkurrert av import på hjemmebane, av varer som er produsert i en sky av CO₂.

Så viser det seg at norsk industri likevel roper alarm, fordi innføringen av CBAM kan få motsatt virkning – svekket konkurranseevne her og utflytting av aluminiums-, ammoniakk-, gjødsel- og andre fabrikker til land med store fossile utslipp i strømtilførselen.

Jeg kommer tilbake til hvorfor virkningen kan vise seg å bli problematisk. Også i EU diskuterer de så filla fyker i disse dager innføringen og utformingen av CBAM-ordningen.

Nå er det alvor. Klimatiltakene kan dytte norsk produksjon ut av landet

LES SAKEN

Utfallet er så viktig at når en tung regjeringsdelegasjonen bestående av Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Marte Mjøs Persen og Jan Christian Vestre i uka som kommer drar til Brussel, blir CBAM ett av flere viktige temaer å drøfte med EU-motpartene.

Uenighet innad i regjeringen om EØS

Regjeringen skal altså spille inn norske synspunkter på klimatoll-ordningen. Men hva er Norges posisjon?

Før jeg kommer til hva som kan være skadelig med CBAM, er det verdt å nevne at regjeringen ikke er enige seg i mellom om et viktig spørsmål:

Når EU og Ap er enige om at CBAM skal inn i EØS, går det nok som med den norske kraft-tragedien.

Hører CBAM til i EØS-avtalen, eller ikke? Spørsmålet er om det dreier seg om et tollspørsmål, som er utenfor EØS-avtalens rammer, eller klimaspørsmål som er innenfor.

DN har avdekket at departementene er uenige i dette grunnleggende spørsmålet.

Finansdepartementet bestrider EUs syn om at Norge må innføre deres ordning med karbontoll, fordi EU regner dette som et klimatiltak.

Finansdepartementet står på at klimatoll er nettopp det – toll. Og tollspørsmål er ett av områdene Stortinget har beholdt suverenitet på.

DN vet at Klima- og miljødepartementet er tydelige på å støtte EUs syn. Tilfeldigvis er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sjef i Finans, mens Arbeiderpartiets klima- og EU-nestor Espen Barth Eide leder Klima- og miljø.

Etter hva jeg får opplyst, var ikke den diskusjonen i mål før helga.

Les også: Rotevatn: Norge må være med i EUs klimapakke

Går på arbeidsplassene løs

Hva er så galt med CBAM? Ett problem er at den skal erstatte dagens ordninger, blant annet at bestemte industrigrener får tildelt en viss mengde gratis klimakvoter, så de ikke skal ha et handicap i forhold til konkurrenter ute i verden.

Fjernes gratiskvotene til fordel for klimatoll, forrykkes ikke konkurransen mellom industri i Norge og EU. Og import fra andre land blir i prinsippet ilagt denne klimatollen.

Men når norsk industri skal eksportere til verden utenfor EU, må de konkurrere med den børen det er å måtte betale CO₂-avgifter og -kvoter for sin produksjon og forbruk av kraft.

Et selskap som Norsk Hydro viser stor bekymring i sitt høringssvar, etter at Solberg-regjeringen sist august utlyste en høringsrunde om det som er på gang. Én ting er belastningen med å konkurrere med eksport til land utenfor EU, når norsk industri må betale klimakvotene.

Dessuten påpeker selskapet at det undergraver konkurranseevne på hjemmebane at klimatoll ikke blir innkrevd på produkter der aluminium bare er en del av varen.

Slutt på kraftlandet Norge

LES SAKEN

Dette innebærer en konkurransevridning som vil medføre økt import av de produkter som ikke er omfattet av CBAM, samt lavere produksjon av disse produkter i Europa med tap av arbeidsplasser og økte globale utslipp som konsekvens, skriver Hydro, som også påpeker andre problematiske sider ved det som kan bli utfallet.

Hva nå?

Når EU og det dominerende partiet i regjering er enige om at CBAM skal inn i EØS, går det nok som med den norske kraft-tragedien. Stortingsflertallets integrering av det som var billig norsk kraft til norske forbrukere og næringsliv, er en saga blott.

Vi blir med på seilasen, uansett hvordan skuta kommer til å se ut.

Siden Stortinget ønsket å tre tilbake som lovgivere i Norge til fordel for EUs energi- og klimapolitikk, må Norge nøye seg med å sende regjeringen til Brussel for å opptre som en annen lobbyist.

I CBAM-saken får vi i det minste håpe at de blir enige om hva de skal lobbe for.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.