Offentlig ansatte usikre på ny AFP

I i 2018 ble det i offentlig sektor avtalt en ny AFP-ordning (avtalefestet pensjon) for ansatte født i 1963 eller senere.

Den nye AFP-ytelsen er utformet etter mønster av dagens AFP i privat sektor, og skal være en livsvarig ytelse som kan tas ut fleksibelt og fritt kombineres med fortsatt arbeid.

De aktuelle årskullene kan nå gå inn på pensjonskassenes kalkulatorer og få prognose på sin fremtidige livsvarige alderspensjon og nye AFP. Beregningen er da basert på reglene i avtalen partene ble enige om i 2018, men med et tydelig forbehold om at det kan komme endringer.

Mens alderspensjonen fra tjenestepensjonsordninger (pensjon fra jobben) kun beregnes for år man er medlem av ordningen, beregnes både dagens AFP i privat sektor og avtalt ny offentlig AFP av inntekt fra alle år. Ettersom beregningen ikke er begrenset til årene med arbeidsinntekt fra AFP-områdene, kan AFP for mange utgjøre mer enn alderspensjon opparbeidet gjennom jobben. Dette gjelder særlig alle de med lønn opp til 7,1 G (som i dag utgjør 755.433 kroner).

Reformert AFP, hva skjer egentlig i 2022?

LES SAKEN

De nærmere detaljene og endelige regler for ny offentlig AFP er imidlertid ennå ikke vedtatt. Noe av årsaken til dette, er nok at det ventes å kunne komme endringer i ordningen allerede før den trer i kraft.

Ettersom det første årskullet med ny offentlig AFP blir 62 år allerede i 2025 sier det seg selv at det haster å få de endelige reglene på plass. Den enkelte føler naturlig nok behov for større trygghet for størrelsen på sin fremtidige pensjon enn det de får i dag. Til beregningene på Statens pensjonskasses kalkulator fremgår for eksempel følgende forbehold: «Det er usikkerhet rundt hvordan den nye AFP-ordningen vil bli. I denne prognosen er det avtalen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor fra 2018, som ligger til grunn. Det kan komme endringer som vil påvirke utformingen av AFP for de som er født i 1963 og senere».

Det er gode grunner til å tro at en eventuell endring av privat AFP også vil få konsekvenser for ny offentlig AFP

For mange skaper dette stor usikkerhet, mens andre nok først og fremst ser på tallene – uten at de nødvendigvis leser «det med liten skrift». Vi får håpe at disse ikke senere vil bli skuffet.

Endringer allerede før første årskull kan ta ut ny offentlig AFP?

I avtalen mellom partene er det nemlig tatt forbehold om at denne kan endres dersom det skjer store, uforutsette endringer i forutsetningene for denne. Her nevnes konkret endringer i AFP-ordningen i privat sektor som eksempel på en forutsetning som kan medføre endring av avtalen.

I tillegg er det blant annet forutsatt at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor – dette slik at tid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt. Det er altså gode grunner til å tro at en eventuell endring av privat AFP også vil få konsekvenser for ny offentlig AFP.

Prosessen med å reformere AFP i privat sektor skaper usikkerhet

Partene i privat sektor er enige om at det er behov for justering av AFP-ordningen der. De har allerede nedfelt en del av hovedinnholdet i en reformert AFP-ordning. En vesentlig endring partene synes enige om er at beregningsgrunnlaget for AFP kun skal være inntekt fra AFP-virksomheter, ikke også fra andre arbeidsforhold.

Flere vurderer å pensjonere seg tidligere

LES SAKEN

Dette vil gi større samsvar mellom ytelsesnivå og samlet tid i AFP-virksomheter, men i mange tilfeller også føre til at AFP-ytelsen blir langt lavere. På den annen side er en god nyhet at partene i privat sektor også synes å være enige om at de fleste andre vilkår for rett til AFP skal avvikles. Dette vil i tilfelle kunne bety at man vil kunne få innvilget en andel AFP basert på de årene man tidligere har arbeidet i en AFP-bedrift, uten nødvendigvis å være ansatt i en AFP-bedrift på uttakstidspunktet. Det er imidlertid stor uenighet om hvorledes en eventuell slik reformert AFP i privat sektor skal finansieres, og det synes foreløpig langt frem til vilkår, nivå og finansiering for en eventuell slik reformert AFP er klar.

Mulige konsekvenser av avtaleforbeholdet i offentlig sektor

Utfordringen for ansatte i offentlig sektor er altså at det første årskullet som er omfattet av ny offentlig AFP der fyller 62 år allerede i 2025. – Og det er faktisk ikke lenge til!

Dersom partene i privat sektor ikke enes om ny AFP innen 2025 antas den avtalte ordningen i offentlig sektor å tre i kraft som avtalt. Dagens prognose på ny offentlig AFP gir i så fall for de fleste et godt bilde på den fremtidige AFP-pensjonen, men de nærmere regler for ordningen må utdypes og fastsettes i et endelig regelverk.

Dersom AFP i privat sektor derimot blir endret, er det grunn til å tro at også avtalen om ny offentlig AFP vil bli reforhandlet. Når dette kan skje, og hva en ev. slik ny endring i offentlig sektor vil innebære, vet man imidlertid altså ikke før partene har fått på plass en reformert AFP i privat sektor. Først da vet man hva man har å forholde seg til i offentlig sektor, og må ta stilling til om forbeholdet i 2018-avtalen skal følges opp med reforhandling og endring også av den avtalte nye AFP-ordningen der.

Tusenvis av nordmenn kan ha gått glipp av opptjent pensjon

LES SAKEN

Den avtalte nye AFP ´en vil som nevnt, utgjøre en vesentlig del av det samlede pensjonsnivået for offentlig ansatte født i 1963 og senere. At det fremdeles hersker usikkerhet om denne, knappe 3 år før første årskull kan ta ut AFP, er derfor svært uheldig.

Betinget tjenestepensjon

I pensjonsavtalen fra 2018 ble det også innført et helt nytt pensjonselement – kalt betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon skal være et tillegg til alderspensjonen for de som ev. ikke får AFP. Dette kan f.eks. være de som har opptjent ny offentlig tjenestepensjon, men som er meldt ut av ordningen med opptjent alderspensjon (såkalt oppsatt pensjon). Denne ordningen gir altså sikkerhet for noe høyere pensjonsopptjening enn kun opptjening av ny alderspensjon (påslagspensjon).

Betinget tjenestepensjon vil imidlertid utgjøre en langt lavere ytelse enn avtalt ny offentlig AFP. Betinget tjenestepensjon skal altså ikke komme i tillegg til AFP, men gi sikkerhet for en noe høyere tjenestepensjon for offentlig ansatte som senere viser seg ikke å kvalifisere for AFP.

Det at et endelig og utfyllende regelverk for ny offentlig AFP fortsatt ikke foreligger medfører stor usikkerhet for ansatte i de aktuelle aldersgruppene.

Hvordan de endelige reglene for ordningen blir, og hva det vil betyr for størrelsen på den enkeltes totale pensjon, er altså trolig avhengig av hva som skjer med AFP i privat sektor. Med andre ord bør også offentlig ansatte følge nøye med på prosessen om reformert AFP i privat sektor.