Ikke handle i panikk, tenk langsiktig og aksepter at korreksjoner er en del av spillet, er tre av rådene fra kronikkforfatteren. Foto: Space_Cat / Shutterstock / NTB
Hva gjør du med fondene dine når børsen stuper?
Frykt for en kraftig renteoppgang i USA, lavere økonomisk vekst og geopolitisk uro sender børsene ned på nyåret. Her får du fire spareråd i turbulente tider.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Verdens børser har hatt en tøff start på 2022. Den brede amerikanske indeksen er per 25. januar ned åtte prosent hittil i år, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen er ned hele 12 prosent. Et globalt indeksfond: minus seks prosent. (Ikke glem at 2021 var et usedvanlig godt børsår, hvor både Verdensindeksen og Oslo Børs steg over 20 prosent).
Årsaken til børsfallet er flere: Den amerikanske sentralbanken signaliserte i desember at renten skal heves betydelig grunnet høy inflasjon og en gradvis normalisering av renten. Første renteøkning er varslet i mars. Økte renter gir ofte lavere økonomisk vekst, noe som er negativt for aksjemarkedet. I tillegg er det fremdeles usikkerhet omkring når pandemien vil være over, samt at den geopolitiske spenningen har økt, grunnet konflikten mellom Russland og Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIngen vet om dette børsfallet er starten på en lang og dyp nedgang, eller om børsen snur opp igjen og vi vil se nye toppnoteringer om kort tid.
Her er fire universelle spareråd som gjelder i alle tider – oppgangstider som nedgangstider.
1. Ikke kjøp eller selg aksjer og aksjefond i panikk
Det er lett å bli få panikk når kursene faller og trykke på «selg-knappen». Hvis du sparer langsiktig i aksjer eller aksjefond er det viktig å holde fast ved din langsiktige plan eller strategi. Essensen i en slik plan er å bestemme deg for et risikonivå (les: aksjeandel) som gjør at du sover godt om natten, selv når børsene faller.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Har du en plan om å ha en aksjeandel på for eksempel 80 prosent (og 20 prosent renter) i din fonds- og pensjonsportefølje, skal du holde deg til det. Ikke selg i panikk – det ødelegger din langsiktige avkastning.
Har du nerver til det, bør du heller se på børsfallet som en kjøpsmulighet. Skal du opprettholde aksjeandelen i porteføljen din på 80 prosent, må du faktisk kjøpe aksjer (og selge rentepapirer) under eller etter et børsfall. Og motsatt: Selg aksjer og kjøp rentepapirer når aksjekursene har steget mye. Denne smarte strategien kalles rebalansering, som betyr at du nullstiller porteføljen med jevne mellomrom. Blant andre Oljefondet og spareprofilene i innskuddspensjon har denne strategien.
Artikkelen fortsetter under annonsenHar derimot den langvarige aksjeoppgangen ført til å du sitter med en for høy aksjeandel i forhold til planen din, bør du vekte deg ned i aksjer nå – og holde deg til den aksjeandelen du er komfortabel med.
2. Tenk langsiktig
Selv om et børsras på kort sikt kan føles ubehagelig, så vil fallet i det langsiktige bildet kun utgjøre en liten hump i veien. Tenk på aksjemarkedet som en uendelig rekke med kursrekorder, ispedd midlertidige tilbakeslag.
Jeg pleier å si at det beste tidspunktet for å starte sparing i aksjefond er alltid «i dag» (!). Det enkleste er ofte det beste: Opprett en månedlig spareavtale i et globalt indeksfond. Da unngår du å kjøpe og selge på feil tidspunkt, du betaler lave kostnader, du sprer sparepengene over hele verden og du slipper å følge med på om forvalteren gjør en god jobb.
Artikkelen fortsetter under annonsen3. Aksepter at korreksjoner er en del av spillet
Børsene, spesielt amerikanske, har vært veldig sterke over lengre tid. Det er både naturlig og forventet at det kommer en korreksjon nedover med jevne mellomrom. Den kraftige og nærmest uavbrutte globale børsoppgangen vi har hatt de siste 13 årene har vært uvanlig langvarig. Det er jo svingningene på børsen som gjør at du skal få ekstra betalt for å sitte med aksjer sammenlignet med banksparing.
Artikkelen fortsetter under annonsen
La oss se litt på statistikken for å illustrere hvor ofte og hvor lenge du kan forvente å gå i minus når du investerer i brede aksjefond: Det amerikanske aksjemarkedet har lengst historikk, så vi bruker tall herfra. Søylediagrammet under viser at den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har hatt positiv nominell avkastning 75 prosent av årene i perioden 1926 til 2020. Øker vi måleperioden til tre år, øker andelen treårsperioder med positiv avkastning til 84 prosent. Videre har 88 prosent av femårsperiodene gitt positiv avkastning, og 95 prosent av tiårsperiodene. Ingen 20 årsperioder har gitt negativ nominell avkastning siden 1926. Legg også merke til at gjennomsnittlig årlig avkastning de siste nesten 100 årene har vært på i overkant av ti prosent, altså mer enn hva man kan forvente fremover.
Artikkelen fortsetter under annonsenDiagrammet er hentet fra AndCo Consulting:
4. Verden går videre og økonomien vokser
Det internasjonale pengefondet, IMF, kom med nye prognoser for global BNP-vekst den 25. januar. IMF spår 4,4 prosent vekst i 2022, en nedjustering fra 4,9 prosent i oktober. I 2020 hadde vi en negativ global vekst på 3,2 prosent grunnet corona-nedstengning og for 2021 viser foreløpige tall 5,9 prosent global vekst.
Veksten i verdensøkonomien forventes altså å bli sterk i 2022, selv om veksttakten blir lavere enn fjoråret. Det gir gode utsikter for videre vekst i selskapsinntjeningen, som er positivt for aksjer. Alternativavkastningen i rentemarkedet er fortsatt lav, tross at rentene skal opp som følge av en normalisering av pengepolitikken.
Skulle det i verste fall bli en langvarig nedtur, vet vi fra historien at aksjefondseiere som klarer å sitte gjennom nedturer og spare langsiktig, vil slå bankrenten med god margin.