Det reneste vrøvl

Terroristens triste forestilling i retten tirsdag må ha vært ubehagelig å bevitne for de som har satt ham på pidestall, skriver ABC Nyheters redaktør.
Terroristens triste forestilling i retten tirsdag må ha vært ubehagelig å bevitne for de som har satt ham på pidestall, skriver ABC Nyheters redaktør. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Første rettsdag i gymsalen i Skien fengsel ble en oppvisning i ynkelighet. Det kan vi være glade for.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Så lenge vi holder Anders Behring Breivik bak lås og slå vil han bli mindre og mindre farlig.

Det må i hvert fall være konklusjonen om vi skulle legge til grunn at det finnes noe som helst fornuft og kritikk blant radikaliserbar ungdom og i de høyreradikale miljøene han finner tilhengere i.

Det er ikke sikkert, selvsagt, men finnes slikt, må det være en pine å se sitt forbilde rote seg bort i vrangforestillinger, historieforvirring, ravende grandiositet og usammenhengende vrøvl.

En bekreftelse på viktigheten og samfunnsnytten av å holde på tanken om aldri å slippe 42-åringen ut i samfunnet igjen.

Det startet forutsigbart i retten under første av tre dagers behandling av Breiviks begjæring om prøveløslatelse tirsdag. Terroristen kom inn, gjorde nazihilsen, viste til den nordiske motstandskampen og påberopte seg og sine å være ofre for et folkemord.

Så meddelte forsvarer Øystein Storrvik retten at klienten ikke ønsket å bruke sitt folkeregistrerte navn Fjotolf Hansen under behandlingen – navnet han lanserte som sitt nye jeg i 2017. Han ville hete Anders Behring Breivik igjen nå.

Deretter avbrøt tiltalte aktor under opplesningen av navn og skader på de 77 ofrene hans fra 22. juli 2011, ved å innvende at flere hadde verv i Arbeiderpartiet. Som om det skulle finne gehør i retten at dét på noen som helst måte var formildende eller gjorde drapene og lemlestelsene riktige.

Under den frie forklaringen ga han retten en historieforelesning hvor han stokket tidsepoker og blandet navn og begreper. Så frasa han seg alt ansvar for terroren og massedrapene og la det på dem som hadde radikalisert ham mens han var «tvunget til å ta et friår for å spille tv-spill» etter en mislykket aksjeplassering.

Breivik rotet i papirer og plakater, greide ikke å holde tråden eller oppfatte spørsmål skikkelig og virket uklar, forvirret og svak. En ynkelig skikkelse. Passende for en ynkelig sjel.

Han mente seg i posisjon til å presse frem en avtale med «Støre og Solberg», der han slapp fri og som betaling ville jobbe for å demme opp for vold fra høyreekstreme kulturkrigere (40 millioner i tallet, fikk vi vite). Og tok han ikke også den tvilsomme æren for både Brexit og Trump inni der?

Tristessen var ganske sikkert ubehagelig å bevitne for de som måtte ha satt ham på pidestall.

Ingen vil se helten sin slik.

For oss andre var seansen i retten tirsdag en bekreftelse på viktigheten og samfunnsnytten av å holde på tanken om aldri å slippe 42-åringen ut i samfunnet igjen.

Og det var egentlig litt godt å se.