Er det sånn det er å bli 50 år?

Kjersti Grini var en av Norges største idrettsstjerner på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, med VM-gull og medaljer fra både OL og EM med håndballandslaget.
Kjersti Grini var en av Norges største idrettsstjerner på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, med VM-gull og medaljer fra både OL og EM med håndballandslaget. Foto: Skjermdump TV 2s bilder via VG
Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag fyller jeg et halvt århundre. Blir jeg Kjersti Grini nå?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Har vi fått en neger-ku?»

Farmen–deltaker og tidligere håndballstjerne Kjersti Grine nærmest hvisker, bare til sidemann Mini Jakobsen, som om hun vet at det egentlig ikke en noe man sier.

Men hun vet ikke det.

Grini ler av sin egen vits, og sier det igjen, så høyt at alle de andre deltakerne som er tilstede også hører.

«Det ser jo ut som en neger-ku».

23 år gamle Adam Ezzari fra Oslo reagerer og irettesetter. «Sånn snakker vi ikke». Sommerhytta-vinner Øyunn Krogh (26) begynner å gråte.

Jeg blir også provosert når jeg ser og hører det tidligere håndball-idolet fullstendig ignorere det gjennomkommuniserte faktum at n-ordet sårer og splitter. At de rasistiske implikasjonene i selve ordet er så sterke og vonde at de det tradisjonelt har betegnet for lengst har fått nok, og at de har bestemt at de ikke vil kalles det lenger. Og det får de selvsagt lov til å bestemme. At det skal alle selvsagt respektere. At det skjønner vi alle sammen. Du trenger bare et snev av anstendighet og empati. Slett ikke mye. Ordet er ute av omtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og så blir jeg i tillegg fryktelig flau. Jeg tenker selvsagt ekstra på det ettersom jeg selv fyller like mange år akkurat i dag: Er det sånn å bli 50 år, slik Kjersti Grini ble i september?

Da kan du uforvarende komme til plutselig å være fullstendig ute av takt?

Kjersti Grini sparker småstein med skotuppen og ender opp med et statement som egentlig bare gjør alt verre.

Og så skal du i tillegg kunne tilgis på nærmest geriatrisk grunnlag?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som den unge Ezzari sier etter n-ordet-kommentaren: «Jeg vet at da Kjersti var ung, så var det et ord som ble brukt, og på en måte var ok å bruke. Trodde folk da, eller mente folk, men det det jo ikke».

Greit, om ikke helt presist oppsummert. Men Ezzaris betraktning innebærer også at Kjersti Grini, i kraft av å være 50, fratas ansvar. Det skal på et vis være forklaring god nok at siden noe var ok da hun var ung, så tror hun nok det fortsatt at det er det. Som om ansvaret du har – som menneske, medmenneske og samfunnsborger – til å lære, til å følge med, til å forbedre deg, plutselig oppheves, med tilbakevirkende kraft, med en gang du når en viss alder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjør det selvsagt ikke.

Kjersti Grini burde innsett dette umiddelbart da hun ble gjort oppmerksom på det. I stedet sparker hun småstein med skotuppen og ender opp med et statement som egentlig bare gjør alt verre: «I min verden er det ikke snakk om at jeg er rasist eller ikke. Så jeg kan bruke de orda jeg vil, tenker jeg».

Man får lyst til å rope til henne gjennom TV–en: Hallo! Det handler ikke om deg, Kjersti!!!

I tiden etter Farmen-innspillingen har 50-åringen gått i seg selv. Nå legger hun seg flat.

«Jeg får det ikke usagt og kan bare beklage. Når folk rundt meg blir lei seg, opprørt og gråter for noe jeg har sagt, så synes jeg det er trist. Jeg forstår i dag at det fremstår som respektløst om en folkegruppe som ikke selv har valgt dette ordet som benevnelse », sier hun til VG.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er omtrent så bra en beklagelse som man kan forvente. Jeg synes den står godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grini forklarer, i VGs gjengivelse, at hun nærmest har valgt ikke å følge med i timen, fordi hun er lei av det hun mener er et generelt krenkehysteri i samfunnet.

Frustrasjonen er ikke vanskelig å skjønne. Og det kan være vanskelig å manøvrere i et post-woke-samfunn hvor reglene for hva som er greit å si og mene, og hva som ikke er det, er i flyt. Hvor så mange flere enn tidligere påberoper seg å være krenket. Jeg tror mange, uavhengig av alder, har kjent på den følelsen. Oppgittheten og irritasjonen.

Men n-ordet er ikke en del av dette. N-ordet har vært erklært ugangbar mynt lenge. Dette er kjempeenkelt: Folk med opphav fra Afrika sør for Sahara ønsker ikke å bli omtalt som det, og det er det historiske grunner til. Smertefulle historiske grunner. Fra en historie som hører med til de aller vondeste som finnes om mennesket og hva vi er i stand til å gjøre mot hverandre.

Insisteringen på egen rett til å «bruke de orda» man vil er malplassert og historieløs i diskusjonen om n–ordet. Det er i det hele tatt ikke noen diskusjon lenger. Ikke for folk under 50. Og ikke for oss over heller.