Når EU-elefantene danser, blir gresset flatt

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz «fistbumper» etter en felles pressekonferanse etter EU-toppmøtet i Brussel desember.
Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz «fistbumper» etter en felles pressekonferanse etter EU-toppmøtet i Brussel desember. Foto: John Thys / Reuters / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyskland vil nå gjøre EU til en fullkommen føderalstat. Ved nyttår kledde Frankrikes president Paris i EUs farger. Hva nå, Norge?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det utløste raseri da president Emmanuel Macron til nyttår lot EU-flagget vaie i Triumfbuen i stedet for det franske flagget som vanligvis henger der.

Stuntet skyldtes at Frankrike fra 1. januar overtok det halvårlige, roterende formannskapet i EU.

Bråket som til Macrons overraskelse ble utløst, illustrerer spenningene rundt det store prosjektet EUs stormakter Tyskland og Frankrike nå har satt seg fore å drive fram:

Å gjøre EU til en fullverdig føderalstat i stedet for den rare blandingen av nasjonal og overnasjonal makt som preger unionen. Mens Storbritannia var en tredje stormakt i EU, ville de ha minst mulig innblanding fra Brussel. Nå som britene er ute, er én hindring ryddet av veien for den tysk-franske visjonen.

Men flagg-striden i Paris signaliserer underliggende spenninger som rir EU og medlemslandene: Mellom dem som vil holde på en viss nasjonal suverenitet – og dem som etter president Emmanuel Macrons visjon vil skape en EU med ordentlig suverenitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Altså en fullkommen statsmakt, inkludert det militære.

Økende Brussel-grep også om Norge

Ideen om EU som en «ordentlig» stat skjøt fart da EUs største økonomi, Tyskland, i høst fikk en ny og svært så unionsvennlig regjering bestående av Sosialdemokratene, De Grønne og Fridemokratene. I regjeringserklæringen sin har de programfestet å gjøre EU til en føderal stat. «Vi ønsker å øke Europas strategiske suverenitet», heter det i et langt avsnitt om europapolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fullfører EU sin skrittvise marsj mot stadig mer overnasjonalitet, vil det få store følger også for Norge, så her gjelder det å følge med. Utviklingen i EU har allerede gitt stadig større problemer for norsk suverenitet.

Utviklingen er vel verdt å følge med norske blikk. Det kan skje store ting i vår.

Som kjent tolker stortingsflertallet folkets nei til EU-medlemskap slik at de gjennom EØS-avtalen står fritt til å legge Norge under stadig større deler av Unionens politikk. De hevder at norsk suverenitet bevares ved at man lar EØS-avtalen kopiere EUs lovverk og lar et overvåkingsorgan, ESA, etterape EU-kommisjonens rolle overfor Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet er at EUs økende grep over sine medlemsstater i retning av den føderalstaten Tyskland og Frankrike ønsker seg, også slår inn i Norge. Blant annet blir mer og mer makt lagt til såkalte byråer, som ikke har noen parallell i EØS-avtalen.

For eksempel kan EUs finanstilsyn gripe direkte inn i Norge.

To valg kan forandre mye

«Længe har Frankrig stået lidt alene med sit ønske om en videre og længere vidtgående udvikling af EU end blot den nuværende handels- og valutaunion - herunder og især udviklingen af også en fælles europæisk sikkerheds- og forsvarspolitik», påpeker Preben Bonnén i debattforumet Nordic Dialogue i danske altinget.dk.

Hvis noen var i tvil om den nye tyske regjeringen vil følge opp Frankrikes ønske, er det bare å lese dens regjeringsplattform, fortsetter han.

Der slås det fast at Tyskland som det største medlemslandet vil ta et spesielt ansvar for å utvikle Unionen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor tok president Emmanuel Macron initiativet til en stor debattbevegelse over hele EU. I denne Konferansen om Europas framtid blir befolkningene invitert til å gi sitt syn på EUs framtid.

Regjeringsplattformen slår fast at Tyskland ønsker at denne konferansen skal munne ut i en egen EU-grunnlov, noe Unionen tidligere har mislyktes i å få til, og å ende opp med en føderal stat.

Etter planen skal konferansen konkluderes i vår. Utfallet er ikke gitt. Polen og Ungarn har signalisert at de ønsker å beholde EUs nåværende traktater og ikke svekke nasjonalstatenes suverenitet. For Ungarns vedkommende kan det endre seg ved parlamentsvalget som skal avholdes i vår.

Opposisjonen der er svært EU-entusiastisk. Lykkes de i å slå statsminister Viktor Orbáns regjeringsparti Fidesz, vil det komme nye toner fra Budapest. Også i Frankrike er det parlamentsvalg midt i Frankrikes formannskap denne våren. Macron er favoritt, mens hans motstandere er blant dem som heller ville se franske flagg framfor EUs under nyttårsfeiringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elefantenes dans

I norsk EU-medlemskapsdebatt har utviklingen mot en overnasjonal union vært et følsomt tema på ja-siden, som ivrig benektet at noe sånt var på gang. Samtidig er det et tegn i tiden at Europeisk Ungdom lenge har vært med i organisasjonen Unge Europeiske Føderalister. Members - JEF Europe Hvor Europabevegelsen står i det spørsmålet i dag, er jeg usikker på.

I EU går utviklingen uansett sin gang.

Og den utviklingen er vel verdt å følge med norske blikk. Det kan altså skje store ting i vår.

Et gammelt ordtak sier at gresset blir flatt der elefantene danser. Også den norske parlamentarismen kan bli flatere når EU-elefantene beveger seg.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.