Når EU-elefantene danser, blir gresset flatt

<p>Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz «fistbumper» etter en felles pressekonferanse etter EU-toppmøtet i Brussel desember.</p>
Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz «fistbumper» etter en felles pressekonferanse etter EU-toppmøtet i Brussel desember. Foto: John Thys / Reuters / NTB

Tyskland vil nå gjøre EU til en fullkommen føderalstat. Ved nyttår kledde Frankrikes president Paris i EUs farger. Hva nå, Norge?

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det utløste raseri da president Emmanuel Macron til nyttår lot EU-flagget vaie i Triumfbuen i stedet for det franske flagget som vanligvis henger der.

Stuntet skyldtes at Frankrike fra 1. januar overtok det halvårlige, roterende formannskapet i EU.

Bråket som til Macrons overraskelse ble utløst, illustrerer spenningene rundt det store prosjektet EUs stormakter Tyskland og Frankrike nå har satt seg fore å drive fram:

Å gjøre EU til en fullverdig føderalstat i stedet for den rare blandingen av nasjonal og overnasjonal makt som preger unionen. Mens Storbritannia var en tredje stormakt i EU, ville de ha minst mulig innblanding fra Brussel. Nå som britene er ute, er én hindring ryddet av veien for den tysk-franske visjonen.

Men flagg-striden i Paris signaliserer underliggende spenninger som rir EU og medlemslandene: Mellom dem som vil holde på en viss nasjonal suverenitet – og dem som etter president Emmanuel Macrons visjon vil skape en EU med ordentlig suverenitet.

Altså en fullkommen statsmakt, inkludert det militære.

Økende Brussel-grep også om Norge

Ideen om EU som en «ordentlig» stat skjøt fart da EUs største økonomi, Tyskland, i høst fikk en ny og svært så unionsvennlig regjering bestående av Sosialdemokratene, De Grønne og Fridemokratene. I regjeringserklæringen sin har de programfestet å gjøre EU til en føderal stat. «Vi ønsker å øke Europas strategiske suverenitet», heter det i et langt avsnitt om europapolitikken.

Fullfører EU sin skrittvise marsj mot stadig mer overnasjonalitet, vil det få store følger også for Norge, så her gjelder det å følge med. Utviklingen i EU har allerede gitt stadig større problemer for norsk suverenitet.

Utviklingen er vel verdt å følge med norske blikk. Det kan skje store ting i vår.

Som kjent tolker stortingsflertallet folkets nei til EU-medlemskap slik at de gjennom EØS-avtalen står fritt til å legge Norge under stadig større deler av Unionens politikk. De hevder at norsk suverenitet bevares ved at man lar EØS-avtalen kopiere EUs lovverk og lar et overvåkingsorgan, ESA, etterape EU-kommisjonens rolle overfor Norge.

Problemet er at EUs økende grep over sine medlemsstater i retning av den føderalstaten Tyskland og Frankrike ønsker seg, også slår inn i Norge. Blant annet blir mer og mer makt lagt til såkalte byråer, som ikke har noen parallell i EØS-avtalen.

For eksempel kan EUs finanstilsyn gripe direkte inn i Norge.

To valg kan forandre mye

«Længe har Frankrig stået lidt alene med sit ønske om en videre og længere vidtgående udvikling af EU end blot den nuværende handels- og valutaunion - herunder og især udviklingen af også en fælles europæisk sikkerheds- og forsvarspolitik», påpeker Preben Bonnén i debattforumet Nordic Dialogue i danske altinget.dk.

Hvis noen var i tvil om den nye tyske regjeringen vil følge opp Frankrikes ønske, er det bare å lese dens regjeringsplattform, fortsetter han.

Der slås det fast at Tyskland som det største medlemslandet vil ta et spesielt ansvar for å utvikle Unionen.

I fjor tok president Emmanuel Macron initiativet til en stor debattbevegelse over hele EU. I denne Konferansen om Europas framtid blir befolkningene invitert til å gi sitt syn på EUs framtid.

Regjeringsplattformen slår fast at Tyskland ønsker at denne konferansen skal munne ut i en egen EU-grunnlov, noe Unionen tidligere har mislyktes i å få til, og å ende opp med en føderal stat.

Etter planen skal konferansen konkluderes i vår. Utfallet er ikke gitt. Polen og Ungarn har signalisert at de ønsker å beholde EUs nåværende traktater og ikke svekke nasjonalstatenes suverenitet. For Ungarns vedkommende kan det endre seg ved parlamentsvalget som skal avholdes i vår.

Opposisjonen der er svært EU-entusiastisk. Lykkes de i å slå statsminister Viktor Orbáns regjeringsparti Fidesz, vil det komme nye toner fra Budapest. Også i Frankrike er det parlamentsvalg midt i Frankrikes formannskap denne våren. Macron er favoritt, mens hans motstandere er blant dem som heller ville se franske flagg framfor EUs under nyttårsfeiringen.

Elefantenes dans

I norsk EU-medlemskapsdebatt har utviklingen mot en overnasjonal union vært et følsomt tema på ja-siden, som ivrig benektet at noe sånt var på gang. Samtidig er det et tegn i tiden at Europeisk Ungdom lenge har vært med i organisasjonen Unge Europeiske Føderalister. Members - JEF Europe Hvor Europabevegelsen står i det spørsmålet i dag, er jeg usikker på.

I EU går utviklingen uansett sin gang.

Og den utviklingen er vel verdt å følge med norske blikk. Det kan altså skje store ting i vår.

Et gammelt ordtak sier at gresset blir flatt der elefantene danser. Også den norske parlamentarismen kan bli flatere når EU-elefantene beveger seg.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

Personvernpolicy