Strømpris-vanviddet: Så smalt det til slutt fra Senterpartiet

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder og parlamentarisk leder Marit Arnstad fotografert under regjeringsforhandlingene i høst.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder og parlamentarisk leder Marit Arnstad fotografert under regjeringsforhandlingene i høst. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Norge bør reforhandle avtalene om kraftutveksling med utlandet, sa Marit Arnstad denne uka. Hun vil reforhandle avtalene om kraftkabler. Skjer det, eller er de norske strømprisene ødelagt for godt?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Norge er satt i en skvis fordi vi er så integrert i det europeiske energimarkedet. Da er vi også prisgitt andre lands energipolitiske beslutninger. Og det kan bli alvorlig, sa Senterpartiets parlameltariske leder Marit Arnstad til DN i romjula.

Utspillet kom etter at de vanvittige strømprisene i Sør-Norge har vart en stund, og ser ut til å bite seg fast. Via den internasjonale kraftbørsen Nord Pool og de fete likestrømskablene til kontinentet og Storbritannia, er norsk kraft blitt politisk og fysisk koblet til EUs klima- og energipolitikk.

Og deres prisdannelse.

Til disposisjon: Norsk kraft

Tyskerne og andre har i klimakampens navn kuttet ut kullkraft og atomkraft, og satset alt på ett kort:

Væravhengig kraftproduksjon via vind og sol. Lite bryr tyskerne seg om at disse variable kildene ikke alltid leverer når det er kaldt. Da er det gjerne vindstille.

Men så har de jo norsk vannkraft, som stortingsflertallet har gitt dem full tilgang til via et liberalisert kraftmarked styrt av EUs lovverk, som kalles 3. energimarkedspakke.

Over det hele råder EUs energimarkedsbyrå Acer, som samme stortingsflertall via kopiorganet ESA har gitt myndighet i norsk kraftpolitikk.

Senterpartiet vil tråkke på bremsen

Dermed selges norsk strøm til høyeste bud på den internasjonale børsen. Da må norske kraftkjøpere henge med i prisgaloppen for at vi skal få strøm her hjemme.

Våre folkevalgte har ikke lagt inn noen brems. Kraftbransjen tapper ned vannmagasinene for eksport. I neste omgang forlanger de enda høyere priser med lite vann som begrunnelse.

Det vil Arnstad gjøre noe med, ved å reforhandle avtalene om kraftutveksling. Blant annet med Tyskland, som ved nyttår stengte ned ytterligere tre atomkraftverk. Ett av dem, Brokdorf, ligger rett sør for danskegrensa, og skaper ytterligere strømmangel og prispress oppover i Nord-Tyskland. Altså midt i smørøyet for kraftkjøp fra Norge.

Et pussig, men for Norge stusselig fenomen, er at Danmark blant annet importerer strøm fra Norge og så selger videre. De importerer til en pris som er gjennomsnittete av dansk og norsk prisnivå, men kan kreve høyere pris når de selger videre, for eksempel til Tyskland.

Så vidt jeg vet kan de til og med få transittkostnadene dekket av Norge!

Mens markedet for norske forbrukere altså skvises ettertrykkelig.

På toppen av selve børsprisen på strøm, skal staten ha elavgift, Enova-avgift, nettleie og moms på strømmen og avgiftene. Så skal selskapene som selger som selger strøm til deg og meg, og ikke må forveksles med kraftselskapene, ha sin bit av kaka,

Vi strømkundene skal i dette liberaliserte kraftmarkedet også fø på et skikt av meglere og spekulanter, samt såkalte opprinnelsesgarantier og firmaene som selger dem.

Strupe kablene? Ulovlig

Så hva kan eller vil Storting og regjering gjøre?

Tross raseri og fortvilelse i befolkningen, er Arbeiderpartiet og partiene til høyre for dem så innstilt på mest mulig integrering i EU, at de ikke vil komme på kant med EØS-avtalen, som energi-«samarbeidet» inngår i.

Senterpartiet ser ut til å være de eneste i regjering som ønsker å gjøre noe med selve systemet. Men hva kan de få til innenfor det berømte, men akk så vage, handlingsrommet innenfor EØS-avtalen? I partnerskap med et motvillig Ap?

Spørsmålet om å begrense eksporten for å få redusert strømprisene i Norge, er nemlig avklart allerede av EUs forlengede arm inn i norsk kraftpolitikk: Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

RME er lokalisert hos NVE, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, men kan ikke instrueres av noe norsk organ.

«Det vil ikke være i tråd med dette regelverket at eksporten over kablene reduseres for å oppnå lavere kraftpriser i Norge. Systemoperatørene kan bare redusere overføringskapasitet dersom det er nødvendig av hensyn til driftssikkerheten og er mer effektivt enn å benytte andre mulige avbøtende tiltak i systemdriften», klargjør fungerende direktør for RME, Tore Langset, i en epost til Energiteknikk.

Westre: Joda, det går

En sentral, pensjonert veteran innen kraftbransjen, Einar Westre, mener like fullt at Norge innenfor de internasjonale avtalene kan begrense eksporten.

Ifølge Westre kan Olje- og energidepartementet (OED) sette som vilkår i konsesjonene at kraftutvekslingen skal ta tilbørlig hensyn til magasinnivået i de områdene hvor kablene har sine landingspunkt.

Så urettferdig det enn er, kan det bli motstanderen av den totale EU-liberaliseringen som får svi.

Da skal fastsetting av daglig handelskapasitet ikke bare ta hensyn til nettmessige forhold, men også legge til grunn at det ikke skal være netto energieksport når magasinnivået i kraftdammene nærmer seg minimum, sier han til Europower.

Derimot har ikke Westre tillit til at OED vil gjøre noe sånt.

«Strømkundene bærer risikoen og tar «tapet», mens staten nyter godt av høyere inntekter. Jeg vil derfor minne om den uheldige koplingen som er mellom OED som landets øverste reguleringsmyndighet og forvalter av lovverket samtidig som de eier utførende enhet i Norge - Statnett. OED har skaffet seg 100% kontroll med verdikjeden – da må de også være den nærmeste til å foreslå tiltak», sier han.

FNI-forsker: EU tillater pristak på strøm

EU står slett ikke i veien for pristak på strøm, skriver så seniorforsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt i DN.

Neivel, det høres bra ut. Men hva betyr det?

Eikeland presiserer at staten ikke har lov til å røre engrosprisene, hva kraftselskapene selger strømmen for på Nord Pool-børsen. Altså de store pengene. Her er det utelukkende markedet som får avgjøre. Derimot kan staten uten å komme i konflikt med EUs regler sette et pristak på strøm til oss, sluttbrukerne.

Det betyr at strømselskapet som selger til husholdningene, blir pålagt å selge til under sin innkjøpspris. Men hvordan skal det gå? Det vil enten resultere i konkurser eller presse fram subsidier fra staten.

Så budskapet fra denne seniorforskeren er at EU ikke tillater prisregulering av kraft, men subsidiering av skyhøye strømpriser på den ene eller andre måten.

Slik har EU og EØS-landet Norge skaffet seg et såkalt fritt kraftmarked, som er så skakkjørt at det enten skaper fattigdom og nedlegging av næringsliv, eller blir avhengig av subsidier. Etter at man ved hjelp av subsidier fra forbrukerne har bygd opp klimavennlige energikilder som ikke leverer når det trengs og skaper krisetilstandene som nå rir oss.

Vedum har den største fallhøyden

I sosiale medier og avisspaltene koker det av forbitrelse over strømprisene, som for tida kan gi norske kraftselskaper profitt på flere tusen prosent av den gjennomsnittlige selvkostprisen på snaut 12 øre per kWh.

Ikke minst er Senterparti-velgere frustrert, trass i plasterlappen finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har gitt i form av en statlig tilskuddsordning. Den gjør at husholdninger, bønder og gartnerier i noen få måneder får tilbake en brøkdel av de vanvittige prisene Stortinget har skaffet befolkning og næringsliv ved hjelp av sin internasjonale liberalisering av krafta.

I diskusjoner og utredninger framover blir det avgjort hvilket spillerom regjeringen ønsker å tilta seg i kraftmarkedet.

Går det som kritikerne av eksport av strøm og import av strømpriser frykter, at fint lite skjer, er det ingen som løper så stor risiko ved å la kraftmarkedet fortsette som før, som Senterpartiet. Så urettferdig det enn er, kan det bli motstanderen av den totale EU-liberaliseringen som får svi.

Ingen forventer at Ap skal tøyle EU-innflytelsen på det norske kraftmarkedet. Paradoksalt nok kan de velbegrunnede forventningene til at Sp i regjering vil tøyle frihandelen med norsk strøm, gi Vedum & co en real smell. Klarer Ap å binde dem til EØS-masta, vil entusiasmen og oppslutningen om Sp forsvinne.

Og stortingsflertallets, inkludert Sp-makker Arbeiderpartiets liberalistiske EØS-holdning kan føre til at visjonene om et helelektrifisert Norge med nye, grønne verdikjeder, går dukken. I stedet eksporterer kraftlandet råvaren strøm for bearbeiding ute.

Klarer de å ri av stormen og få sementert internasjonaliseringen av norsk kraft til middel i EUs klima- og energipolitikk, og samtidig får svekket oppslutningen om EØS-skeptikere i regjering og Storting; ja, da har de fått dobbelt opp.

Eller blir det folkelige strømprisopprøret kraftig nok til at smellet som omsider kom fra Senterpartiet om å regulere eksporten, slår gjennom?

Uansett gjelder det å ikke rette baker for smed.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.