Reformert AFP, hva skjer egentlig i 2022?

Synet på Avtalefestet pensjon (AFP) avhenger av hvem man spør.

LO og NHO ble allerede i 2018 enige om å utrede en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor. Partene la i vår frem en rapport med forslag til endringer. I rapporten er de enige om noen viktige hovedprinsipper for en mulig ny AFP-ordning i privat sektor.

Det er således grunn til å tro at dagens ordning for AFP i privat sektor blir endret.

Et viktig mål er å få en ordning som er mer rettferdig og forutsigbar enn dagens ordning, og som oppleves attraktiv både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hullene skal tettes i den forstand at man går bort i fra dagens system der man enten får 100 prosent eller null prosent i AFP.

Tajik: Pensjon fra første krone allerede neste år

LES SAKEN

Beregning av ytelsen skal dessuten baseres på tiden man har jobbet i en AFP-bedrift. Med andre ord vil opparbeidet AFP være et resultat av arbeidsinnsatsen man har hatt kun i AFP-bedrifter.

På denne måten får man et bedre samsvar mellom hva bedriften har betalt, hva den enkelte har levert i form av arbeidsinnsats, og størrelsen på vedkommendes AFP-pensjon. De fleste vil nok dermed mene at dette bare er rett og rimelig.

I tillegg til at Avtalefestet pensjon kun skal opptjenes for år jobbet i AFP-bedrifter, skal også selve AFP-ytelsen kun beregnes av AFP-inntekt. Dersom man har en liten ekstrajobb i en ikke-AFP-bedrift skal altså den avtalefestede pensjonen bare regnes ut fra lønnen i AFP-bedriften.

Det partene derimot langt fra er enige om, er finansieringen av ordningen.

Med ny AFP-modell vil flere være berettiget til AFP. Spørsmålet blir hvem som skal dekke merkostnadene for dette. Den enkelte selv i form av lavere ytelse? Arbeidsgiver? Skattebetalerne (staten)? Eller en kombinasjon av disse?

Selv om statsstøtten økes ytterligere, vil imidlertid fortsatt store grupper bli stående utenfor ordningen.

Solberg-regjeringen var klar på at dagens statsstøtte, som utgjør en tredel av kostnadene, ikke skal øke som følge av en omlegging av ordningen. En viktig begrunnelse er at skattebetalerne gjennom staten allerede i dag bidrar med 2,5 milliarder årlig inn til ordningen – uavhengig av om de selv nyter godt av ordningen eller ei. Per september 2021 var det 102.200 personer som mottok AFP i privat sektor. En vesentlig økning av statsstøtten vil medføre at «vanlig folk» som ikke er omfattet av en AFP-ordning bidrar enda mer til å finansiere ordningen for de som er omfattet av AFP.

Enkelte har også tatt til orde for at det nå er på tide å finne et helt annet alternativ til AFP. Eksempelvis har flere pekt på at AFP-ordningen kunne tenkes erstattet av en høyere opptjeningsprosent i folketrygden kombinert med høyere innbetaling til tjenestepensjon. På den måten kunne langt flere fått øket sin pensjon noe.

Offentlig ansatte skal fortsatt måtte fratre ved fylte 70 år

LES SAKEN

En så fundamental endring av ordningen er imidlertid neppe innen rekkevidde med det første. Partene i arbeidslivet har signalisert at reformering av AFP i tråd med prinsippene i den felles rapporten blir et viktig tema i vårens tariffoppgjør. Samtidig har dagens Ap/Sp-regjering tidligere signalisert at staten vil kunne øke sitt bidrag til ordningen.

Selv om statsstøtten økes ytterligere, vil imidlertid fortsatt store grupper bli stående utenfor ordningen. Typisk er dette vanlig folk i lavtlønnsyrker – i bransjer som kun har obligatorisk tjenestepensjon, altså lovens dårligste alderspensjonsordning.

Disse vil neppe ønske at enda mer av fellesskapets midler brukes til Absolutt Fabelaktig Pensjon for andre – som allerede har både høyere lønn og bedre tjenestepensjon enn de selv.